Jeg har valgt å krydre opp og diversifisere porteføljen med litt lånebasert crowdfunding innenfor eiendom. I denne artikkelen skal jeg derfor gå litt mer i dybden bak matematikken for å forklare hvorfor jeg har tatt dette valget. Med matematikk kommer det selvfølgelig noen eksempler som vi skal ta en titt på.
Min egen situasjon:
Planen er å spare 5000 kr i måneden som skal fordeles over 2-3 prosjekter (minimumsverdien hos Monio, er 1000 kr per prosjekt). Prosjektene betaler ut renter på 5-15% over en periode på 6-36 måneder. Så langt har jeg valgt prosjekter som gir meg en gjennomsnittlig rente (altså avkastning) på 8,89% i året før skatt.
Videre så må man betale skatt på disse rentene. For matematikkens skyld har jeg antatt at skatten på rentene av eiendoms basert crowdfunding holder seg på 22% i fremtiden (samme som i 2019 og 2020).
Deretter er planen å re-investere avkastningen (etter at skatt er betalt) i nye crowdfunding prosjekter i tillegg til 5000 kr «ny» kapital hver måned.
Eksempel:
- Jeg investerer 5000 kr første måned.
- Får 8,89% avkastning / 12 måneder = 0,74% avkastning i måneden.
- (5000 / 100) x 0,74 = 37 kr
- Deretter må jeg betale 22% skatt på de 37 kronene.
- (37kr / 100) x 22 = 8,14 kr i skatt
Da sitter jeg igjen med en fortjeneste på 28,86 kr.
Ved første øyekast høres kanskje ikke dette vanvittig attraktivt ut. 28,86 kr avkastning på 5000 kr etter en måned… Men dersom vi setter det i et langtidsperspektiv kan det bli en del penger til slutt.
Eksempel over 10 år:
Det finnes nok mange andre investeringer som ville gitt bedre avkastning over tid. Hovedmålet mitt med denne form for investering er egentlig å få diversifisert porteføljen slik at jeg kan ha flere ben å stå på. La oss ta ett eksempel over enda lengre tidshorisont.
Eksempel over 50 år:
Begge disse eksemplene tar høyde for dagens regler og lover innenfor beskatning og crowdfunding. Skatten på 22% kan endre seg. Og per i dag har du kun lov å investere maksimum 1 million kr i ny kapital i crowdfunding per år. Siden disse lånene er kortsiktige og du får de tilbakebetalt rimelig fort (6-36 måneder), må du hele tiden inn med «ny» kapital i nye lån. Det kan derfor komme en tid hvor du ikke får reinvestert avkastningen din fordi du allerede har oversteget en million i løpet av året. På grunn av dette er ikke 50 års grafen en korrekt fremstilling i forhold til dagens regler, men heller en illustrasjon for at man skal forstå gunstigheten over tid.
Det skal også sies at det i denne beregningen ikke er tatt høyde for at du har tapt penger i noen av crowdfunding prosjektene dine. Noe som kan skje, da dette kan anses som «høy-risiko» investeringer. Monio skriver på sine sider at per i dag er det registrert under 0,5% tap av investert kapital.
Det er heller ikke tatt noen høyde for inflasjon da dette er vanskelig å forutse. Men du kan jo tenke deg at inflasjonen blir den samme dersom pengene dine står på sparekonto vs. at pengene jobber aktivt i en form for investering.
Veien videre:
Planen er å teste ut crowdfunding i ett års tid. Jeg skal fortsette å dele mine erfaringer og lærdommer med Investornytt sine lesere. I de neste artiklene, vil jeg fokusere på hvordan man fører disse investeringene i skattemeldingen samt diskutere litt rundt risiko ved slike investeringsformer.
Else Sundfør
