IN Live

IN Live oppdaterer deg med korte saker, mens det foregår. 

Norwegian fløy 1,9 millioner passasjerer i mai

Flyselskapet Norwegian fraktet 1,9 millioner passasjerer og mai og hadde passasjerer på 84 prosent av setene i gjennomsnitt.

Til de mest populære feriedestinasjonene var fyllingsgraden 90 prosent, melder selskapet i en børsmelding tirsdag.

– Vi er godt fornøyde med trafikktallene for mai. Mange tjuvstartet reisesommeren og brukte helligdagene og langhelgene i mai for å ta seg et avbrekk på våre mange by- og stranddestinasjoner i Europa, konsernsjef Geir Karlsen.

Norwegian hadde 1.900.211 passasjerer i mai – opp 17 prosent fra samme måned i fjor. Den samlede kapasiteten (ASK) var 2.901 millioner setekilometer, mens faktisk passasjertrafikk (RPK) var 2.440 millioner setekilometer.

Norwegian hadde i gjennomsnitt 74 fly i drift i mai. 99,7 prosent av oppsatte flyginger ble gjennomført.

Totalt er 13 av Norwegians 81 fly er nå av den moderne og drivstoffeffektive typen Boeing 737 MAX 8. Denne flåtefornyelsen bidrar betydelig til Norwegians mål for å kutte klimautslipp, ifølge Karlsen.

– Vi tar imot våre reisende utelukkende med egne fly og unngår å leie inn verken fly eller mannskap eksternt, sier han.

Regjeringen gir 81 millioner kroner til gratis utdanning i fire bransjer

Regjeringen deler ut penger til fire bransjeprogram for å møte behovene i arbeidslivet. og legge til rette for kompetanseheving for de ansatte,

Bransjene som får penger til utdanningstilbud for sine ansatte, er industri- og byggenæringen; avfall- og gjenvinningsbransjen; jordbruk, skogbruk og gartnerinæringen; og maritim næring.

– En av nøklene til å møte behovene i et raskt skiftende arbeidsliv, er å la ansatte få kompetansepåfyll på jobb. Vi merker at det er stort behov for slike fleksible etter- og videreutdanningstilbud, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Bransjeprogrammene er et spleiselag mellom staten og partene i arbeidslivet. Staten betaler for at videregående opplæring, fagskoler, høyskoler, universiteter og andre utdanningstilbydere skal lage relevante utdanninger, mens bedriftene og den enkelte ansatte investerer sin tid.

(©NTB)

Tass: Ødelagt demning utgjør ingen umiddelbar fare for Zaporizjzja-kraftverket

Det er foreløpig ingen «kritisk fare» for atomkraftverket i Zaporizjzja som følge av at den viktige Kakhovka-demningen er ødelagt, ifølge russiske medier.

Det statlige nyhetsbyrået Tass siterer en tjenesteperson fra separatistmyndighetene i Zaporizjzja på at det ikke er noen fare. Demningen som er ødelagt, rommet Kakhovka-reservoaret, som forsyner kraftverket med vann til kjøling.

Zaporizjzja-kraftverket er det største atomkraftverket i Europa. Det har vært under russisk kontroll siden starten av invasjonen.

Viktig demning i Kherson er ødelagt

Det meldes fra både russisk og ukrainsk hold at den viktige Kakhovka-demningen i Kherson-regionen er ødelagt. Demningen ligger på Dnipro-elva.

Det er uverifiserte bilder i sosiale medier som synes å vise at demningen har brast, og at det flommer vann gjennom den. Ukraina anklager russiske styrker for å ha ødelagt den, noe russerne har avvist.

Det russiske nyhetsbyrået Tass siterer ordføreren for okkupasjonsmyndighetene i den nærliggende byen Nova Kakhovka på at demningen er ødelagt av angrep. Videre heter det at angrepet på demningen er en «alvorlig terrorhandling».

Demningen ligger ved et kraftverk og demmer opp Kakhovka-reservoaret. Det inneholder drøyt 18 kubikkilometer med vann

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har tidligere anklaget Russland for å planlegge å sprenge demningen slik at store områder nedstrøms blir oversvømmet. Dette vil også ødelegge vannforsyningen til store deler av det sørlige Ukraina, og atomkraftverket i Zaporizjzja kan bli etterlatt uten vann til kjøling, har Zelenskyj advart om.

– Omfanget av ødeleggelsene, hastigheten og mengden vann, samt hvile områder som trolig blir oversvømt, er under kartlegging, heter det i en uttalelse fra ukrainske myndigheter.

Enighet om småhusplanen i Oslo

Byrådspartiene Arbeiderpartiet, SV og MDG har kommet til felles enighet med Høyre og Venstre om Oslos småhusplan.

– Vi har hatt et godt og konstruktivt samarbeid med Høyre og Venstre om småhusplanen, og vi har kommet fram til en god felles løsning som alle kan stå bak. Det betyr at planen står seg i mange år framover og gir forutsigbarhet i småhusområdene, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i en pressemelding.

Det er bred politisk enighet om å stramme inn i småhusområdene for å ivareta de grønne verdiene på en bedre måte, men samtidig legge til rette for noe mer utbygging enn det opprinnelige forslaget fra Plan- og bygningsetaten.

Blant endringene i småhusplanen er at minste tillatte tomtestørrelse for flermannsbolig reduseres til 400 kvadratmeter for å forsterke insentivet til å bygge flere flermannsboliger og tilrettelegge for et noe høyere boligpotensial i planen.

Den vedtatte planen åpner også blant annet opp for firemannsboliger i småhusområdene og slår fast at minst 60 prosent av tomtens areal skal være grøntarealer. Samtidig foreslås det å øke gesimshøyden til sju meter for å øke bokvaliteten.

Endringene krever at småhusplanen må legges ut til ny høring, noe som etter planen vil skje i midten av juni.

Småhusplanen omfatter rundt 29.000 eiendommer og rundt 40.000 boenheter i Oslo. De fleste småhusområdene i byen inngår i planen, men ikke alle.

(©NTB)

Lula lanserer plan for å redde Amazonas

Regjeringen i Brasil har presentert en omfattende plan for å stanse avskogingen i Amazonas.

Etter at Lula da Silva vant presidentvalget i Brasil i fjor, lovet han å stanse all avskoging i den brasilianske delen av Amazonas-regnskogen.

Mandag la han fram en plan for hvordan målet skal nås. Den omfatter flere enn ti departementer, styrket etterretning og satellittovervåking og satsing på miljøvennlig næringsvirksomhet i Amazonas.

Pengestrømmer skal sjekkes for å avsløre ulovlig hogst og kvegdrift. Nye økonomiske insentiver skal legge til rette for skogbevaring.

Samtidig skal det satses på økoturisme og andre «grønne» næringer, som et alternativ til hogst og jordbruk som fører til tap av skog.

Avskoging av regnskog fører både til tap av arter og store utslipp av klimagasser. Dette er bakgrunnen for at Norge gjennom en årrekke har støttet skogbevaring i Brasil med store pengebeløp. Støtten ble stanset da Jair Bolsonaro var Brasils president, og deretter gjenopptatt da Lula for andre gang ble landets leder.

(©NTB)

Apple lanserer AR-briller

Tek-giganten Apple har presentert et nytt produkt: Briller som blander virkelighet og virtuell virkelighet.

– Dette er det første Apple-produktet som du ser gjennom, og ikke på, sa toppsjef Tim Cook på lanseringen i Cupertino i California mandag.

Nyvinningen, som ligner litt på slalåmbriller, kan blande datagenererte bilder inn i synsfeltet. Den kontrolleres med hender, stemme eller øyne.

Under presentasjonen ble det vist et eksempel der en person brukte brillene til å delta på en bursdagsfeiring et helt annet sted.

Blandingen av virkelighet og virtuell virkelighet kalles på engelsk augmented reality (AR) – og omtales på norsk som «utvidet virkelighet».

Apple-brillene, som har fått navnet Vision Pro, er utstyrt med et tredimensjonalt kamerasystem. Prisen vil minimum bli 3499 dollar, tilsvarende over 38.000 kroner.

(©NTB)

Sjøfartsdirektoratet vil ha obligatorisk småbåtregister

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran er positiv til Sjøfartsdirektoratets anbefaling om å opprette et obligatorisk småbåtregister.

– Sjøfartsdirektoratet har levert en utredning som viser at et register kan være positivt for sjøsikkerheten, miljøet og for å bekjempe kriminalitet. Derfor går vi nå i gang med et arbeid som skal se på hvordan et slikt register eventuelt kan fungere, hvor det skal ligge og hva det skal koste, sier Bjørnar Skjæran (Ap).

I februar fikk Sjøfartsdirektoratet i oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet å utrede om det bør innføres et nasjonalt obligatorisk småbåtregister. Dette har skjedd i samarbeid med Klima- og miljødepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

– Vår faglige anbefaling er tydelig på å innføre et obligatorisk småbåtregister ut fra både sikkerhets- og miljøhensyn, sier sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.

Ifølge sjøfartsdirektøren har det vært krevende å sette en grense for hvilke fartøyer som skal omfattes av registeret.

– Vi mener at en grense på 4,5 meter, samt alle fritidsbåter med 25 hk/19 kW eller mer, er en grense som ivaretar både ønsket om et register for de fleste fritidsfartøy, samtidig som det har en avgrensning mot de aller minste farkostene, sier Hareide.

Han mener at et slikt register vil være et viktig bidrag både når det gjelder sikkerhet og miljø.

– Dette vil blant annet gjøre det lettere å spore opp etterlatte båter, noe som har vært et stort miljøproblem, sier Hareide.

(©NTB)

Medier: Mike Pence tar opp kampen om å bli Republikanernes presidentkandidat

USAs tidligere visepresident Mike Pence har innlevert dokumenter som bekrefter at han ønsker å bli Republikanernes presidentkandidat.

Mandag leverte han dokumentene til den amerikanske valgkommisjonen, melder nyhetsbyrået AP.

Flere medier har tidligere meldt at Pence formelt skal lansere sitt kandidatur 7. juni med en kampanjevideo og tale i Des Moines i delstaten Iowa.

Den tidligere visepresidenten melder seg på kappløpet mens Trump ligger best an på målingene, fulgt av Florida-guvernør Ron DeSantis. På RealClearPolitics’
sammenstilling av målinger, får Pence 4 prosent oppslutning mot Trumps 53 prosent og DeSantis’ 22 prosent.

(©NTB)

Flat dag på Oslo Børs

Hovedindeksen på Oslo Børs steg med 0,08 prosent på ukens første handelsdag.

Hovedindeksen endte på 1227,29 poeng, som er det høyeste nivået siden 18. april.

Dagen startet godt på Oslo Børs, som fikk medvind av en stigende oljepris etter nyheten søndag om at Saudi-Arabia kutter oljeproduksjonen med 1 million fat per dag. I løpet av dagen var prisen på nordsjøolje oppe i over 78 dollar fatet. I 15-tiden mandag falt imidlertid oljeprisen igjen, noe som gjorde at børsen endte omtrent der den startet mandag morgen.

Oljeprisen var på rundt 76,90 dollar fatet ved børsens stengetid.

Equinor og Frontline var dagens to mest omsatte aksjer. Førstnevnte styrket seg med 1,95 prosent i løpet av dagen, mens tankrederiet Frontline falt med 6,38 prosent etter nyheten om produksjonskuttet.

Hydrogen Pro ble dagens børsvinner med en oppgang på 10,78 prosent, mens det biofarmasøytiske selskapet BerGenBio fikk dagens største fall med en nedgang på 10,34 prosent.

Også ute i Europa falt kursene på de største børsene mot slutten av dagen. FTSE 100-indeksen i London lå i 17-tiden mandag uendret, mens DAX 30 i Frankfurt hadde falt med rundt 0,5 prosent. CAC 40 i Paris var ned rundt 0,9 prosent.

(©NTB)

Dovrebanen stengt mellom Stange og Hamar

Strømproblemer fører til at Dovrebanen er stengt mellom Stange og Hamar mandag ettermiddag. Det er også problemer på flere andre linjer.

– Vårt tog har kjørt inn i strømavtakeren. Det er 70 kunder om bord. Toget var på vei i retning Lillehammer. Toget står uten strøm, så passasjerene kommer seg ikke ut akkurat nå. Vi skal finne ut hvordan vi får flyttet dem og arrangert alternativ transport, sier pressevakt Åge-Christoffer Lundeby i Vy til VG.

Bane Nor skriver på sine nettsider at de nå avklarer situasjonen.

Samtidig er det er forsinkelser på Gjøvikbanen på grunn av feil på en sporveksel mellom Harestua og Grua.

Det er også forsinkelser og innstillinger på tog til og fra Bergen på grunn av en signalfeil ved Bergen.

(©NTB)

Valutakurser 05.06 (02.06)

Representative markedskurser for valuta fra Norges Bank

US dollar (USD)11,0641(11,0053)
Euro (EUR)11,8275(11,845)
Sveitsiske franc (CHF)1215,3206(1213,8758)
Danske kroner (DKK)158,7925(159,0189)
Britiske pund (GBP)13,7014(13,7845)
Svenske kroner (SEK)101,5934(102,5497)
Canadiske dollar (CAD)8,2324(8,2012)
Japanske yen (JPY)7,8871(7,9252)

Grossi beklager «svært sakte» fremgang i overvåkingen av Irans atomprogram

IAEA-sjef Rafael Grossi advarer om at samarbeidet med Iran om å overvåke landets atomprogram går svært sakte fremover. – Mye mer må gjøres, fastslår han.

I mars gikk Iran med på å sette opp overvåkingskameraer på flere anlegg et år etter at de ble slått av, og gi Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) tilgang til tidligere hemmelige anlegg.

– Siden den gang har bare en brøkdel av det vi så for oss, blitt implementert. Det er mye mer som må gjøres … Vi må jobbe raskere, sa Grossi under et IAEA-styremøte i Wien mandag.

Argentineren påpekte nok en gang at Iran, i strid med atomavtalen fra 2015, allerede har samlet godt over 100 kilo anriket uran med en høy renhetsgrad.

Iran har gjentatte ganger understreket at landet kun utvikler atomprogrammet for sivile formål og avviser bekymringer om at de ønsker å produsere atomvåpen.

Etter at daværende president Donald Trump i 2018 trakk USA fra atomavtalen med Iran, svarte landet blant annet med å trappe opp anrikingen av uran.

(©NTB)

Forbrukerrådet og Naturvernforbundet: Alle produkter bør merkes med reklamasjonstid

To av tre mener de ikke fikk nok informasjon om levetid da de kjøpte mobiltelefon. Forbrukerrådet og Naturvernforbundet mener alle produkter bør merkes.

Ifølge en undersøkelse fra Forbrukerrådet irriterer mange seg over produkter som går raskt i stykker. Der kommer det fram at folk vil betale mer for produkter som varer lenger.

Direktør Lise Blyverket i Forbrukerrådet mener produsentene må pålegges å informere om hvilke rettigheter forbrukere faktisk har når de selger oss noe.

– En plikt til å merke alle produkter med faktisk reklamasjonstid er et enkelt grep som vi mener vil ha stor effekt. Det er bra for miljøet og bra for folks lommebok, sier Blyverket.

Ifølge undersøkelsen mener blant annet to av tre at de ikke fikk tilstrekkelig informasjon om holdbarhet og levetid sist de kjøpte mobiltelefon. For hodetelefoner og småelektronikk er tallet enda høyere.

Leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet peker på at å utøve sine forbrukerrettigheter ikke bare er bra for lommeboka, men også for miljøet.

– Det er derfor viktig at alle kjenner våre rettigheter, bruker vår reklamasjonsrett og at gode merkeordninger som underbygger dette kommer plass, sier Gulowsen.

(©NTB)

Minister fra Qatar skal lede FNs arbeidskonferanse

Qatars arbeidsminister havnet i søkelyset for landets behandling av migrantarbeidere før fotball-VM i fjor. Nå er han valgt til å lede FNs arbeidskonferanse.

Flere land i Asia og Stillehavsregionen foreslo Ali bin Samikh al-Marri som leder for den to uker lange ILO-konferansen i Genève. Det går på rundgang mellom ulike regioner å nominere lederen for konferansen til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen.

Konferansen samler representanter for myndighetene og partene i arbeidslivet i de 187 medlemslandene. Al-Marri ble valgt uten dissens.

Forholdene for arbeidere i Al-Marris, særlig for de drøyt to millioner gjestearbeiderne i landet, havnet under lupen i forberedelsene før fotball-VM. Rettighetsgrupper sa at arbeiderne jobbet under farlige forhold og pekte blant annet på ekstremvarme som tok flere liv. I tillegg sa de at arbeiderne ble utnyttet av arbeidsgiverne, tross reformer i Qatar.

Tjenestemenn i landet sier reguleringen er strammet inn som en del av reformene, De sier tre personer døde på jobb i forbindelse med bygging av stadioner til VM i løpet av det siste tiåret. Ytterligere 37 stadionarbeider døde utenom arbeidsplassen i den samme perioden.

Myndighetene mener forholdene er sammenlignbare med lignende byggearbeider ellers i verden.

(©NTB)

Norfund fikk solid avkastning i fjor

Norfund fikk i fjor en avkastning på 5,1 prosent. Selskapene investeringsfondet har investert i har de siste fire årene skapt nesten 60.000 jobber.

Tallene kommer fram i Norfunds årsrapport som presenteres tirsdag. Der kommer det fram at Norfund i kriseåret 2022 økte investeringene i utviklingsland med over 20 prosent – til 6,5 milliarder.

I fjor fikk fondet en avkastning på investeringene på 5,1 prosent i investeringsvaluta, som er en liten nedgang fra 5,2 prosent i 2021.

I 2022 rapporterer fondet om at det ble skapt 24.500 nye jobber i selskaper som de eide både i 2021 og 2022, og som dermed har rapportert tall på ansatte for begge år. Selskapene fondet har investert i har de siste fire årene skapt nesten 60.000 jobber, skriver fondet i en pressemelding.

– Vi er fornøyde med å kunne bidra til at det skapes et stort antall nye jobber gjennom år der pandemi, krig og inflasjon har bidratt både til å øke behovene og til å gjøre arbeidet vårt mer krevende, sier Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund.

Norfund er statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland. Norfunds utviklingsmandat er å skape jobber som gir folk mulighet til å arbeide seg ut av fattigdom.

(©NTB)

SV sikrer enighet om årets jordbruksoppgjør

Regjeringspartiene er enige med SV om årets jordbruksoppgjør – som trolig er av historiske proporsjoner.

Jordbruksavtalen som kom i havn tidligere i vår, hadde en samlet ramme på 4,15 milliarder kroner. Det sikrer en anslått vekst i inntektsmulighetene for bøndene på gjennomsnittlig 23 prosent i år.

– Enigheten vi nå inngår med regjeringen gjør at vi styrker norsk selvforsyning. Globalt er jordbruket i krise, og klimaendringer og global uro gjør at vi trenger mer, ikke mindre, norsk matproduksjon. Det handler om nasjonal sikkerhet, sier SVs Torgeir Knag Fylkes nes til NTB

Dette er partiene enige om:

* Stortinget ber regjeringen sikre norsk matberedskap og norsk matproduksjon gjennom et velfungerende tollvern, og at regjeringen i statsbudsjettet for neste år går fra krone til prosenttoll for enkeltprodukt for å sikre dette.

* Stortinget ber regjeringen, i dialog med faglagene, legge fram en strategi for økt selvforsyning og trygg matproduksjon basert på norske ressurser, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet

* Stortinget ber regjeringen, i dialog med faglagene, utrede hvordan bruk av datakart kan sikre høyere presisjon i tildeling av tilskuddsmidler og målrette arealtilskudd mot arealer som ligger brakk, som for eksempel et teigbasert tilskudd. Utredningen skal være klar før de ordinære jordbruksforhandlingene i 2024.

Makspris på 1,24 kroner per kWh for strøm tirsdag

Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,24 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst- og Vest-Norge blir prisen 61,3 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 30,1 øre, og i Nord-Norge blir den 23,1 øre, viser tall fra strømbørsen Nord Pool.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (15,84 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,76 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Midt- og Nord-Norge, da på 6,2 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst- og Vest-Norge 57,9 øre og Sørvest-Norge 74,2 øre.

Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,14 kroner per kWh og -0,02 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,65 kroner per kWh og 5,6 øre per kWh.

Sørøst- og Vest-Norge: Snittpris for strøm på 59,7 øre per kWh tirsdag

I Sørøst- og Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 59,7 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 61,3 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 0,5 øre lavere enn mandag og 20,8 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra strømbørsen Nord Pools nettsider.

Dersom snittprisen i Sørøst- og Vest-Norge for hele juni endte på 59,7 øre, ville det ikke blitt utbetalt strømstøtte, siden støtten kun gjelder for prisen over 70 øre per kWh.

Maksprisen tirsdag på 61,3 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 0,08 øre høyere enn mandag og 80,7 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (15,84 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst- og Vest-Norge vært 97,7 øre.

Minsteprisen blir på 57,9 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten.

Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 90,1 øre per kWh tirsdag

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 90,1 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 1,24 kroner.

Tirsdagens snittpris per kWh er 2,3 øre høyere enn mandag og 3,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra strømbørsen Nord Pools nettsider.

Maksprisen tirsdag på 1,24 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 10,2 øre høyere enn mandag og 41,3 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (15,84 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,76 kroner.

Minsteprisen blir på 74,2 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

Velkommen tilbake!

Logg inn på kontoen din nedenfor

Opprette ny konto!

Fyll ut skjemaene nedenfor for å registrere deg

Hent passordet ditt

Vennligst skriv inn brukernavnet eller e-postadressen din for å tilbakestille passordet ditt.

Er du sikker på at du vil låse opp dette innlegget?
Lås opp venstre : 0
Er du sikker på at du vil si opp abonnementet?