IN Live

Norge skal bygge forskningsstasjon for milliarder i Antarktis

Regjeringen vurderer å bruke 3 milliarder på ny forskningsstasjon i Antarktis. Den gamle Troll-stasjonen er 32 år gammel og skal rives.

I 2020 slo Norsk polarinstitutt fast at det var behov for en kraftig oppgradering. Nå er planen å bygge en helt ny stasjon.

Med klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) og tre statssekretærer i spissen, kom en stor norsk delegasjon på mer enn 30 personer til forskningsstasjonen Troll torsdag for å vurdere prosjektet.

– Nå er vi her for å sette oss inn i forholdene, og vurdere hvilket konsept som vil være den beste løsningen. Når vi bygger en ny stasjon, skal den stå her i mange år, i et tøft antarktisk miljø, sier Eide til NRK.

Foruten statsråd og statssekretærer, er det både rådgivere, ekspedisjonssjefer, avdelings- og fagdirektører og departementsråder med i gruppen fra regjeringsapparatet. I tillegg er toppsjefene i Statsbygg, NILU, KSAT, Norsk romsenter, Meteorologisk institutt, Forskningsrådet og Norsk polarinstitutt på plass i Antarktis, sammen med flere andre medarbeidere i disse selskapene og organisasjonene.

Det er Klima- og miljødepartementet som har gitt Statsbygg i oppdrag å finne løsninger for å oppgradere Troll. Nå er spørsmålet hvilket alternativ som skal velges. Det skal bestemmes i løpet av året.

– Vi har lagd fire ulike forslag som i pris varierer fra 1 til 3 milliarder kroner. De to meste aktuelle alternativene ligger på 2 og 3 milliarder. De vil gi plass til 65 eller 100 personer, det siste er mer enn en dobling sammenlignet med i dag, sier administrerende direktør i Statsbygg, Harald Nikolaisen.

Troll er basen for all norsk forskning i Antarktis. Seks personer overvintrer her, og har ansvar for driften av stasjonen i vintersesongen. Om sommeren, fra november til februar, er det opp til 45 mennesker på Troll.

(©NTB)

Facebook tapte i retten mot oppsagte ansatte i Norge

Fire oppsagte Facebook-ansatte i Norge vant fram i retten mot Facebook-eier Meta. I praksis betyr seieren en ekstra månedslønn, skriver Dagens Næringsliv.

De fire måtte før jul gå fra jobbene sine i forbindelse med nedbemanning, men de bestred oppsigelsene og krevde å få stå i stillingene sine til saken var avgjort. Oslo tingrett gir de fire medhold gjennom en midlertidig forføyning.

De fire ansatte i Facebook Norway as mottok oppsigelsene 18. november i fjor. Oppsigelsene oppfylte ikke lovens formkrav og Facebook sendte 28. november nye og likelydende oppsigelser til de fire, men heller ikke den var gyldig. Først 5. desember fikk de fire en gyldig oppsigelse.

De fire har en oppsigelsestid på én måned, tellende fra begynnelsen av påfølgende måned etter at oppsigelsene mottas. Dermed betyr slutningen at de fire beholder lønn og forsikringer i januar.

– Slutningen sier ikke at oppsigelsene i Facebook Norway var ulovlige. Den utsetter kun oppsigelsesperioden til neste uke, sier Meta i en kommentar via advokat Even Næstvold i Arntzen de Besche til Dagens Næringsliv.

(©NTB)

Gerd-Liv Valla: – Strømprisene kan senke regjeringen

Tidligere LO-topp Gerd-Liv Valla sier fagbevegelsen og grasrota i Arbeiderpartiet må redde statsminister Jonas Gahr Støre fra regjeringshavari.

Hun tror strømsaken har kraft i seg til å velte regjeringen.

– Ja, det tror jeg. Den har i hvert fall kraft i seg til å gjøre valget til Stortinget neste gang veldig vanskelig, sier Gerd-Liv Valla til Adresseavisen.

Hun er klar på hva hun mener om strømstøtten:

– Dagens strømstøtte er et system der man tar inn veldig mye penger og leverer litt ut, pakket inn i et argument om renteproblematikk.

Valla mener vi har en strømpriskrise, ikke en strømkrise.

– Statsministeren sier at den vil vare i to-tre år, men det kan den ikke. Først og fremst fordi de høye strømprisene, selv med strømstøtte, rammer velferden til vanlige folk og ødelegger rammebetingelsene for industrien.

– Det må gjøres noe med systemet som har gitt oss krisen. Høyt og lavt i fagbevegelsen og i Arbeiderpartiet må man presse på for å få regjeringen til å utnytte mulighetene som faktisk ligger i EØS-avtalen, sier den tidligere LO-lederen.

(©NTB)

DNB Markets tror boligprisene når bunnen i april

DNB Markets tror årets boligprisfall blir mindre bratt enn deres konkurrenter tror. Bunnen nås i april og prisene er tilbake på fjorårets toppnivå i 2025, spår banken.

Handelsbanken og Nordea Markets spår et boligprisfall på henholdsvis 4 og 5 prosent i år. DNB Markets tror ikke på et like bratt boligprisfall og spår en nedtur på 2,6 prosent i år.

Etter at bunnen er nådd i april vil boligprisene stige moderat. Men likevel tror ikke prognosemakerne at boligprisene er tilbake på nivået i august 2022 før i 2025.

– Det er klart det er kjipt for noen. Vi tror det vil ta tid å komme tilbake til de nivåene, sier seniorøkonom Oddmund Berg til E24.

Årsaken til at DNB Markets ikke tror boligprisfallet blir så bratt, er at de ikke tror at boligprisene følger renten like tett når renten settes opp som når den settes ned.

– Vi tror ikke på et krakk. Vi har hatt noen runder internt og kommet til at det ikke ser så ille ut som magefølelsen kanskje skulle tilsi, sier Berg.

(©NTB)

Trønder dømt til fengsel for grov korrupsjon

En mann er i Trøndelag tingrett dømt til to og et halvt års fengsel for å ha gitt bestikkelser på nesten 4 millioner kroner til en lokal byggeleder.

Mannen i midten av 60-årene var tidligere medeier og daglig leder i et firma i Trondheim, og ifølge dommen foregikk den grove korrupsjonen fra april 2017 til desember 2018. I denne perioden ga han fordeler på til sammen 3,89 millioner kroner til en byggeleder i et lokalt forvaltningsorgan. Målet var å få flere oppdrag til firmaet.

Mannen tilsto alt da saken ble behandlet i Trøndelag tingrett denne uken. Seks måneder av fengselsstraffen gjøres betinget, melder Adresseavisen.

Denne byggelederen, som drev et enkeltpersonforetak ved siden av stillingen i forvaltningsorganet, døde i 2018.

Ifølge dommen ble bestikkelsene gjort gjennom betaling av overprisede og fiktive fakturaer til dette enkeltpersonforetaket, lønnsutbetalinger for arbeid som aldri var gjort og ved å betale for arbeid på byggelederens hytte.

Mannens forsvarer, advokat Bjørn Stordrange, sier til Adresseavisen at lengden på straffen ligger innenfor det de synes er riktig.

(©NTB)

Matprisene har ikke steget mer enn andre priser

Fra 2015 og til nå har ikke matprisene steget mer enn andre varer og tjenester, skriver Aftenposten.

Gjennom 2022 steg prisene på mat og alkoholfri drikke med hele 11,5 prosent. Dette er uvanlig mye sammenlignet med tidligere år.

Men i 2021 – fra desember året før, til desember 2021 – steg prisene på mat og alkoholfri drikke med bare 0,4 prosent. Mat ble faktisk billigere, regnet i forhold til andre varer og tjenester. 2021 og 2022 sett under ett ser dermed ikke så ille ut.

Aftenposten/E24
har sett på veksten i matprisene regnet fra 2015 til utgangen av 2022, og sammenlignet med den øvrige prisveksten.

Siden 2015 har matprisene steget 19,4 prosent fra 2015. Den samlede underliggende prisveksten var 21 prosent i den samme perioden.

(©NTB)

USA sier de har drept IS-leder i Somalia

En amerikansk militæroperasjon har tatt livet av en høytstående leder i ekstremistgruppa IS i Somalia. Drapet skjedde på ordre fra USAs president Joe Biden.

Det skal være snakk om Bilal al-Sudani, som er utpekt av USA som en regional IS-leder i Nord-Somalia.

Sudani og ti andre IS-krigere ble drept i en skuddveksling med amerikanske militærstyrker i et hulesystem i fjellene i Nord-Somalia.

Ifølge en amerikansk tjenestemann godkjente president Joe Biden raidet tidligere denne uka, og spesialoperasjonen skjedde i løpet av de siste 24 timene.

Det er ventet at Det hvite hus kommer med en kunngjøring senere torsdag.

(©NTB)

Ekspert: Sverige er ikke sårbar for boikott

En av verdens viktigste islamske institusjoner, Al-Azhar-universitetet i Egypt, oppfordrer til boikott av svenske varer. Men ekspert tror ikke risikoen er stor.

Universitetet kom med oppfordringen onsdag etter demonstrasjoner i Sverige der koraner er blitt ødelagt. Blant annet brente den dansk-svenske høyreradikale politikeren Rasmus Paludan en koran i Stockholm lørdag.

Men ekspert på internasjonal handel i det svenske handelskammeret, Theresa Ryberg, tror ikke Sverige er veldig utsatt dersom det blir boikott.

– Om det rammer oss tror jeg vi vil hente oss inn igjen ganske raskt, sier hun til nyhetsbyrået TT.

Sveriges eksport består i stor grad av biler, jernmalm, legemidler, telekom og forsvarsutstyr. Ettersom handelen i størst grad skjer Europa, tror ikke Ryberg en boikott i Midtøsten får for store konsekvenser.

– En boikott av disse næringene vil ramme oss ganske hardt, men du må se det i perspektiv. Vår største eksport går til EU og Europa, som står for nesten 75 prosent av eksporten vår. Vi blir rammet, men det er ingenting som ville tatt livet av oss, sier hun.

(©NTB)

Rapport: Follobanen bygget med flere vrakede deler ved en feil

I byggingen av Follotunnelen ble det benyttet flere vrakede deler ved en feil, ifølge en rapport som Aftenposten har fått innsyn i.

Den 22 kilometer lange Blixtunnelen som utgjør Follobanen, består av nær 165.000 ulike segmenter festet i hverandre. Men 171 av dem var merket med feil eller mangler, og ble montert ved en feil, skriver Aftenposten.
De viser til en rapport fra 2019 som de har fått innsyn i.

I rapporten konkluderes det med at kun 47 av disse segmentene kan regnes som godkjente.

Lekkasje fra taket har vært et mye omtalt tema de siste dagene angående de tekniske problemene på Follobanen, som måtte stengte etter få uker etter den store åpningen i desember. Dokumenter Aftenposten har fått innsyn i, viser at en inspeksjon av tunnelen i august avdekket 535 «uakseptable lekkasjepunkter».

Bane Nor sier til avisen at de ikke har grunn til å tro at det har vært spesifikke lekkasjeutfordringer med de aktuelle segmentene.

Entreprenøren har levert en veldig tett tunnel, sier konserndirektør Stine Undrum for utbygging i Bane Nor.

– Helt tett vil en tunnel aldri bli, men så lenge vi har kontroll på vannet og leder det ned i dreneringssystemet så vil det ikke utgjøre et problem, sier hun.

(©NTB)

Boplikten i Risør opphører

Et flertall i Risør kommune har vedtatt at boplikten skal opphøre.

45 år etter boplikten ble innført i Risør, opphører den.

Under avstemningen ble boplikten opphevet, da kommunedirektørens innstilling ble vedtatt 16 mot 13 stemmer., skriver Aust-Agder blad.

Om Landbruksdirektoratet godkjenner Risørs søknad, er altså boplikten historie.

(©NTB)

Spanias Leopard-stridsvogner må repareres før de kan sendes til Ukraina

Spania planlegger å sende Leopard-stridsvogner for å hjelpe krigsherjede Ukraina, men først må flere av dem repareres, ifølge forsvarsminister Margarita Robles.

– Vi har vært i kontakt med forsvarsindustrien for å finne ut hvor mange som må repareres, ettersom det er en rekke Leopard-2A4-stridsvogner som har vært ute av drift i lang tid, sa hun på en pressekonferanse torsdag.

Spania har i likhet med Tyskland og flere andre europeiske land besluttet å sende stridsvogner til Ukraina. Statsminister Pedro Sánchez har så langt ikke ønsket å si hvor mange landet ønsker å gi.

– Dette må diskuteres med de allierte, sa Robles.

Spania har totalt 108 Leopard 2A4-stridsvogner, som alle ble kjøpt brukt fra Tyskland i 1995, i utgangspunktet på leiebasis.

(©NTB)

ABP vil gjenbruke energi fra Mongstad-raffineri

APB vil bruke en halv milliard på å gjenbruke varmt vann fra Equinors oljeraffineri.

Asset Buyout Partners (ABP) eier industriparken på Mongstad, mens Equinor eier raffineriet.

ABP vil gjenbruke spillvarme fra raffineriet på Mongstad til blant annet oppvarming av industri- og anleggsbygg på Mongstad Forsyningsbase.

Prosjektet omfatter utbygging av fjernvarmeanlegget og en infrastrukturtunnel mellom raffineriet og forsyningsbasen, med en investeringskostnad på rundt 500 millioner kroner.

– Vi kan nå forsyne bedriftene i industriparken med konkurransedyktig gjenvunnet energi og ikke minst gjøre det attraktivt for nye selskaper å etablere seg, sier Einar Vaage, daglig leder i Greenspot Mongstad i en pressemelding.

(©NTB)

Canada sender fire Leopard-stridsvogner til Ukraina

Canada har planer om å sende fire Leopard 2-stridsvogner til Ukraina, opplyser landets forsvarsminister Anita Anand.

Onsdag besluttet den tyske regjeringen at de vil sende de moderne, tyskproduserte Leopard-stridsvognene til Ukraina og lar andre land gjøre det samme. Norge lovet samme dag å sende stridsvogner av samme merke, men spesifiserte ikke når eller hvor mange.

– Denne donasjonen, kombinert med bidragene fra allierte og partnere, vil i betydelig grad hjelpe de væpnede styrkene i Ukraina i deres forsvar mot den russiske invasjonen, tilføyde Anand på en pressekonferanse torsdag.

Nabolandet USA har også besluttet å sende stridsvogner til Ukraina og har lovet 31 Abrams-stridsvogner, som er ett av det amerikanske forsvarets kraftigste og mest avanserte våpen.

(©NTB)

EU-kommisjonen foreslår pristak på russisk diesel

EU-kommisjonen la torsdag fram et forslag på et pristak på 100 dollar fatet for russiske oljeprodukter som diesel.

I tillegg foreslås et pristak på 45 dollar fatet på russiske rabatterte oljeprodukter som fyringsolje, opplyser en tjenestemann i unionen.

Forslaget er sendt til EUs 27 medlemsland. Deres innenriks- og justisministre samles til et uformelt møte i Stockholm fredag, hvor det ventes at det foreslåtte pristaket vil bli diskutert.

Målet er å få på plass en avtale innad i EU før pristaket på importerte russiske oljeprodukter trer i kraft 5. februar, i tråd med en avtale mellom G7-landene.

Oljepristaket skal bidra til å minske Russlands inntekter fra salg av råolje til tredjeland.

(©NTB)

Aasland om strømforsyningen i Norge: Neste vinter må vi ha full kontroll

Regjeringen legger trolig fram tiltak fredag som skal begrense krafteksporten i krisetid. Olje- og energiministeren mener vi må ha full kontroll neste vinter.

– Jeg er opptatt av forsyningssikkerheten i Norge, at det skal være nok strøm når vi trenger det, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) til TV 2.

– Neste vinter så er det jo klart at vi må ha full kontroll, sier han.

Regjeringen har innkalt til pressekonferanse fredag morgen om tiltak for å bedre forsyningssikkerheten for kraft. Der vil de trolig legge fram ordningen, den såkalte styringsmekanismen, som skal begrense krafteksporten i krisetid. Dagbladet
erfarer at ordningen skal legges fram.

Den skal tre i kraft når fyllingsgraden i flerårsmagasinene når et konkret, kritisk minimumsnivå, ifølge tidligere uttalelser fra regjeringen. Hensikten er å sørge for at forsyningssikkerheten i Norge ikke svekkes når fyllingsgraden blir lav.

EU-kommisjonen har påpekt at Norge ikke har rett til å begrense krafteksporten gjennom utenlandskablene som følge av EØS-avtalen. Systemoperatørene i Sverige, Finland og Danmark skrev nylig i en felles pressemelding at de var «dypt bekymret».

Aasland mener regjeringen vil være på trygg grunn.

– Det å ivareta nasjonal forsyningssikkerhet er et nasjonalt anliggende, og det er veldig tydelig klarert ut at det er fullt ut et handlingsrom for det innenfor for eksempel EØS-avtalen, sier han.

(©NTB)

Nygård sier Bane Nor-ledelsen har tillit så lenge de sitter – er i dialog med styret

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) sier han er bekymret for Bane Nor-ledelsens håndtering av Follobanen-skandalen, og at han er utålmodig.

Samferdselsministeren sier han er bekymret både for Bane Nor-ledelsens kommunikasjon utad og deres håndtering av risikovurdering. Dette har han delt med styret, og ballen ligger nå hos dem. Nygård vil ikke nå svare ja eller nei på om han har tillit til Bane Nor-ledelsen.

– Tillit har man, hvis ikke er man ikke i rollen. Sånn er det selvfølgelig alltid. Men vi er i en posisjon der vi er i dialog med styret. Det betyr at vi har forventninger til styret, og det er de klar over, sier Nygård til NTB dagen etter at gjenåpning av Follobanen igjen ble utsatt.

– Jeg har fortsatt det perspektivet at jeg har tillit til at Bane Nor jobber fullt og helt med å få på plass en gjenåpning. Men vi har løftet det opp et nivå til å ta det i styret, det betyr at det er en utålmodighet fra oss, sier samferdselsministeren.

Han sier at det er naturlig å ha en konkret dialog med styret i Bane Nor om hvilke planer de har for veien videre.

– Dette har i utgangspunktet vært en alvorlig sak for passasjerene fra dag 1. Så er det en stor utfordring at det nå tar enda lenger tid før passasjerene får det tilbudet de er blitt forespeilet, sier Nygård.

Samferdselsministeren sier at regjeringen er opptatt av at togpassasjerene får et best mulig tilbud fram til Follobanen er i drift igjen.

Follobanen ble stengt kort tid etter at den åpnet midt i desember. Planen var først å gjenåpne i romjula, men det ble utsatt til 1. februar. Nå er det helt i det blå når Follobanen kan åpne. Togstrekningen kostet over 36 milliarder.

– Det har ikke vært heldig kommunikasjon rundt gjenåpning. Det er andre gang de ikke klarer å levere på det som er kommunisert utad. Vi har stilt noen spørsmål ved kommunikasjon og evnen til å håndtere risikovurdering, sier Nygård.

Nygård sier at det regjeringen jobber med nå, er å komme med et mandat for den eksterne gjennomgangen av hva som gikk galt med milliardprosjektet.

– Vi er opptatt av å finne ut årsaksforhold og hvordan det skjedde. Så vil det også være naturlig for oss å følge opp styret i den videre håndteringen, sier samferdselsministeren.

(©NTB)

Vestre slår tilbake mot Norsk Industri: – Helt feil medisin

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) avviser kravene fra Norsk Industi om å se på alternativer til fastpris på strøm.

Norsk Industri sa torsdag at det går mot konkurser på grunn av strømpriskrisen. De mener fastprisavtalene regjeringen ser på som løsningen, ikke er gode nok. Flere i næringslivet har sagt det samme og bedt regjeringen komme med en plan B.

– Jeg forstår at mange bedrifter er urolige, og derfor er det så viktig at vi ikke finner på noe som bidrar til å gjøre situasjonen verre, sier Vestre til NTB.

– I møtet med den største inflasjonen siden jappetiden, ser ledelsen i Norsk Industri ut til å mene at vi skal øke oljepengebruken med flere titalls milliarder kroner. Det er helt feil medisin som kan føre til økende renter og sterkere kronekurs, noe som er svært krevende for eksportrettet industri, sier næringsministeren.

Vestre gjentar også det han tidligere har sagt, at Norge er i ferd med å få kontroll på situasjonen.

– Nå må vi trygge norske arbeidsplasser og unngå økonomiske eksperimenter. Det er finansministeren og jeg 100 prosent enige om, sier Vestre.

Næringsministeren trekker også igjen fram sin påstand om at fastprismarkedet begynner å virke. Det står i strid med hva Norsk Industri, Virke og flere sier.

– Selv de korteste avtalene kan nå tegnes til under krona, slik Norsk Industri har bedt om. Det er ingen ting i reglene fra regjeringen som hindrer strømselskapene å tilby mer fleksible avtaler. Dette er opp til bransjen og derfor har jeg over tid oppfordret flere kraftprodusenter og strømselskaper om å bli med i konkurransen, slik at kundene kan få best mulig tilbud, sier han.

(©NTB)

Kommunedeling av Ålesund settes på pause

Arbeidet med å skille Haram ut fra Ålesund kommune er satt på vent til finansieringen er avklart.

Det ble vedtatt av et flertall på et møte i kommunestyret, skriver Sunnmørsposten.

Ifølge Ålesund kommune vil delingen koste 237 millioner kroner.

I et møte med kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) kom det ikke en nærmere avklaring om hvor stor del av delingskostnadene som dekkes av staten.

(©NTB)

Follobanen-entreprenør mener Bane Nor har brutt taushetsplikt i kontrakten

Follobanens totalentreprenør AGJV er ikke fornøyd med Bane Nors mediehåndtering og mener selskapet deler konfidensiell informasjon om prosjektet.

Entreprenøren mener Bane Nor uten samtykke har avslørt konfidensiell informasjon i mediene, viser et brev fra entreprenøren til Bane Nor, som bransjenettstedet Byggeindustrien
har fått innsyn i.

«Det vises til uttalelser fra Selskapet (Bane Nor, journ.anm.) og ulike ansatte i selskapet, til mediene angående konfidensiell prosjektinformasjon de siste ukene. Entreprenør forstår at det er stor interesse fra mediene angående prosjektet, men Selskapet minnes om sin taushetsplikt i henhold til kontrakten», skriver prosjektdirektør Juan Medina i AGJV i brevet.

I brevet nevnes det også at underleverandører har gitt uttalelser til mediene uten AGJVs godkjenning, noe selskapet har «iverksatt tiltak» for å endre på.

AGJV sier de ikke ønsker å kommentere saken.

Bane Nor har hatt godt kommunikasjonssamarbeid med tunnel-entreprenøren i mange år, skriver pressesjef Anne Kirkhusmo i Bane Nor i en epost til Byggeindustrien.

– I tråd med kontrakten skal partene koordinere uttalelser seg imellom, og det er i hovedsak byggherre som skal være kontakt utad, men vi har gode unntak. Den samme hovedregelen gjelder for de underentreprenørene som totalentreprenøren har avtale med. Dette er ikke ment som munnkurv, men som koordinering, skriver Kirkhusmo.

(©NTB)

Bane Nor prøver å fikse Follobanen – bytter hele problemkabelen

Kablene på en 600 meter lang strekning på Follobanen var spleiset flere ganger – med for svake skjøter. Nå legges nye kabler for å få togene tilbake på sporet.

For første gang siden Follobanen stengte, fikk offentligheten torsdag et ørlite innblikk i arbeidet som gjøres for å få restartet driften på norgeshistorien største samferdselsprosjekt. Etter at strømsettingen på ny måtte utsettes onsdag, er arbeidet nå i gang med å bytte ut kablene på en 600 meter lang strekning mellom Ski stasjon og Blixtunnelen.

I alt 2,4 kilometer med kabel – fire kabler på 600 meter – skal byttes.

De gamle kablene var blitt skjøtet flere steder. Disse skjøtestykkene er så blitt erstattet i et forsøk på å løse problemet, men etter å ha gjort nye målinger har Bane Nor funnet ut at hele det aktuelle kabelstrekket med alle skjøtene må byttes ut. Ifølge leder Pål Foshaugen for kraftsystem i Follobaneprosjektet var det skjøtene – og ikke kablene isolert, som forårsaket problemene da anlegget ble satt under belastning.

De tålte ikke strømmen som gikk gjennom dem, og det ble varmgang og brann.

Pressefolkene som var invitert til å ta kabelen og arbeidet nærmere i ettersyn, fikk imidlertid bare se det hele på betydelig distanse og slapp blant annet ikke ned til koblingshuset der det i midten av desember gikk varmt i den grad at trafikken på Follobanen nå er stanset på ubestemt tid.

Follobanen kommer til å bli å bli gjenåpnet – en eller annen gang – men etter å ha brent seg på for optimistiske tidsfrister flere ganger tidligere, er Bane Nor-ledelsen nå helt uvillig til å anslå når.

– Når vi nå ikke ønsker å gi en dato, er det fordi det er en risiko knyttet til det å legge de nye kablene. Vi kommer også til å måle andre kabler for å forsikre oss om at de har riktig kvalitet. Må vi bytte dem også, så vil det ta enda lengre tid, sa Bane Nor-sjef Gorm Frimannslund til NTB onsdag.

– Jeg må innrømme at jeg har vært for optimistisk, sa han.

Arbeidet som nå pågår, skal ta anslagsvis fem dager. Parallelt gjøres det målinger og vurderinger på enda et 600 meter langt kabelstrekk inne i Blixtunnelen. Antakelsen er at kablene holder høy nok kvalitet, men om det viser seg at dette kabelstrekket også må byttes, vil det kreve ytterligere rundt to ukers arbeid.

Når utbedringene på det elektriske anlegget er godkjent, kan Bane Nor skru på strømmen. Fra det tidspunktet må det gå minst 24 timer før anlegget kan settes under den belastningen testkjøring innebærer.

I det opprinnelige opplegget skulle det testkjøres på Follobanen i minst halvannen ukes tid før en beslutning om det er forsvarlig å åpne for ordinær drift. Fra den beslutningen tas til trafikken er i gang, tar det ytterligere ni dager, ifølge planen Bane Nor og Vy la for dagen mandag.

Dersom det oppstår hindringer underveis i testprogrammet, vil det måtte legges på ytterligere tid.

(©NTB)