IN Live

Et fjellområde mellom Tolga og Os kan bli nytt vinterbeite for de to siidaene i Fosen reinbeitedistrikt, som må flytte etter at det ble bygget en vindpark der.

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har fått i oppdrag av Energidepartementet å finne og anbefale egnede områder for vinterbeite for Fosen-reinen.

Forskningsinstituttet landet på Håmmålsfjellet-Sålekinna, som ligger i fjellområdet på grensen mellom kommunene Tolga og Os, opplyser departementet i en pressemelding.

– Staten tar sikte på å inngå avtaler med grunneiere og andre rettighetshavere, og det er viktig at kommunene får gitt uttrykk for sine vurderinger. Valg av tilleggsareal må også forankres hos reindriften, sier energiminister Terje Aasland (Ap).

Etter at byggingen av vindkraftanleggene på Fosen-halvøya ble behandlet i Høyesterett, slo domstolen blant annet fast at utbyggingen truer reindriftens eksistens på Fosen.

Ifølge dommen fører inngrepene fra vindparken til at siidaene mister vinterbeite på viktige landområder som reindriften er knyttet til senvintertid,

Konflikten ble løst gjennom meklingsavtalene mellom reindriften og vindkraftselskapene. I forbindelse med det forpliktet staten seg til å skaffe til veie et tilleggsareal for vinterbeite til reindriften.

(©NTB)

Det er forsinkelser på Dovrebanen på grunn av en feil på en sporveksel mellom Eidsvoll og Tangen.

Det opplyser Bane Nor i en trafikkmelding klokken 10.29.

En ny oppdatering ventes klokken 12.

(©NTB)

Salget av nye boliger i august var 2 prosent over nivået i samme måned i fjor, viser tall fra Boligprodusentenes Forening.

E24 omtalte saken først.

– Salg og igangsetting av nye boliger er på samme dårlige nivå som i 2023. Dessverre er den lille bedringen i salget før sommeren nå forsvunnet, sier administrerende direktør Jacob Hiim i Boligprodusentenes Forening i en pressemelding.

Hittil i år er det solgt 9553 boenheter, noe som er 11 prosent mer enn på samme tid i fjor.

Samtidig var igangsettingen av nye boliger 7 prosent høyere enn i august i fjor. Hittil i år er det satt i gang bygging av til sammen 7449 boenheter, 1 prosent lavere enn på samme tidspunkt i fjor.

– Arbeiderpartiet og flere andre har løftet fram boligpolitikken som et viktig tema, vi har derfor store forventninger til høstens statsbudsjett og endringer i utlånsforskriften. Utlånsforskriften må stimulere bygging av nye boliger, og det trengs et kraftig løft av utlånsrammene til Husbanken, sier Hiim.

(©NTB)

Johan Castberg-skipet, Norges største produksjonsskip, er nå ankret opp i Barentshavet. Der skal den starte olje- og gassproduksjonen mot slutten av året.

– Dette er en viktig milepæl for Equinor og partnerne Vår Energi og Petoro. Johan Castberg styrker Norges rolle som en pålitelig og langsiktig energileverandør. Feltet vil skape store verdier for samfunnet og langsiktige ringvirkninger og arbeidsplasser. Jeg vil takke alle som har bidratt, sier direktør Trond Bokn for prosjektutvikling i Equinor i en pressemelding.

Olje- og gassfeltet Johan Castberg ligger rundt 100 kilometer nord for Snøhvit i Barentshavet. Feltet skal etter planen starte utvinningen i fjerde kvartal 2024 og vil ifølge Equinor produsere i 30 år.

Feltet består av de tre funnene Skrugard, Havis og Drivis, som ble påvist mellom 2011 og 2013.

Skipet med samme navn, som feltet skal bygges ut med, er 313 meter om man regner med helikopterdekket på baugen. Det er 55 meter bredt og 120 meter høyt og kan lagre 1,1 millioner fat olje.

Da plan for utbygging og drift av prosjektet ble levert i 2017, var kostnadsestimatet 57 milliarder kroner. I september 2023 ble estimatet oppjustert til 80 milliarder kroner.

(©NTB)

Saken om sjødeponi for gruveavfall i Førdefjorden behandles i Efta-domstolen 16. oktober.

Gruveselskapet Nordic Mining kunngjorde nylig at de er i rute med bygging av sjødeponiet, og at produksjonen vil starte i løpet av høsten. Selskapet har fått tillatelse av staten til å deponere 170 millioner tonn gruveavfall i fjorden.

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har kjempet mot planene. Snart starter behandlingen i Efta-domstolen, opplyser Naturvernforbundet i en pressemelding.

16. oktober er satt som foreløpig dato, og det ligger an til at det blir stående siden ingen av partene har bedt om en annen dag.

– Nå som saken kommer opp i Efta-domstolen, løftes den opp på et europeisk nivå, skriver forbundet, som viser til at utfallet skaper presedens for lignende saker i alle land som har ratifisert EUs vannrammedirektiv.

Naturorganisasjonene tapte da saken gikk for Oslo tingrett, men anket videre til lagmannsretten. Saken kommer opp for Borgarting lagmannsrett trolig neste vår.

(©NTB)

Det blir Yerin Ha – kjent fra «Halo» – som spiller den ene halvdelen av «Bridgerton» s nye kjærlighetspar.

Hun skal spille kvinnen som Benedict (Luke Thompson) forelsker seg i når fjerde sesong av «Bridgerton» nå har sparket i gang opptakene.

Rollekarakteren kalles også Lady in Silver, en tjenestejente med en mystisk bakgrunn, som Benedict møter på et maskeradeball. Nå har hun fått navnet Sophie Baek – og det er en endring fra bøkene til Julia Quinn, der karakteren heter Beckett til etternavn.

Den koreansk-australske skuespilleren forteller til Tudum at Sophie-karakteren fikk et koreansk etternavn av respekt for Has bakgrunn.

– Et navn er den første identiteten du deler med verden, og derfor kan det å endre et navn være kraftfullt. At Sophies navn passer til en som ser ut som meg gir styrke, sier Yerin Ha, som roser «Bridgerton»-showrunner Jess Brownell for å ha bedt henne foreslå koreanske etternavn som begynte med B. Valget falt på Baek.

– Det er hyggelig for meg å føle at rollen passer meg, heller enn at jeg må passe inn i formen. Det er utrolig hva det betyr rent psykologisk, sier Yerin Ha.

Fjerde sesong med sine åtte episoder har akkurat begynt innspillingen i Storbritannia. Andre nye navn på rollelisten er Katie Leung, kjent fra Harry Potter-filmene, Michelle Mao («Metal Lords») og Isabella Wei («The Crow»), som spiller Sophies stefamilie.

(©NTB)

30 turister ble alvorlig skadet da en buss kjørte av veien og raste ned 15 meter ved inkabyen Machu Picchu i Peru.

Det opplyser politiet i landet. Ulykken skjedde mandag etter at bussen hadde forlatt ruinbyen og var på vei nedover en svingete vei.

Blant de skadede turistene er det italienere, chilenere og japanere. Minst 20 av dem ble innlagt på sykehus med bruddskader.

Machu Picchu, som ble bygget i Andesfjellene av inkaene på 1400-tallet, besøkes i snitt av 4500 turister per dag.

(©NTB)

Kristian Røkke går av som Aker Horizons-sjef og blir isteden foreslått som styreleder i samme selskap. Lars P. Sørvaag Sperre blir ny toppsjef.

Styret har utnevnt Sperre som ny konsernsjef fra 1. oktober i år. Han er tidligere toppsjef for Norske Skog.

– Det er en glede å ønske Lars velkommen som Aker Horizons nye direktør, sier Øyvind Eriksen, administrerende direktør i Aker ASA, i en børsmelding.

På en kommende ekstraordinær generalforsamling skal styret foreslå Røkke som selskapets nye styreleder. I dag er det Eriksen som har denne jobben.

– På vegne av hele styret vil jeg takke Kristian for hans ledelse de siste fire nye årene. Den nye rollen hans som styreleder komme til å sikre kontinuitet for selskapet framover, sier Eriksen.

(©NTB)

EU holder pusten foran USA-valget i november. Om Donald Trump vinner, blir konsekvensene brutale, mener ekspert.

Stans i amerikansk Ukraina-støtte og en mulig handelskrig med USA.

Det er blant de verste scenarioene som EU nå forbereder seg på om Trump skulle vinne valget i november.

Akkurat nå er det bare en hårsbredd som skiller Trump og Demokratenes Kamala Harris. Men for EU er det en avgrunn mellom de to kandidatene, skal man tro kilder NTB har snakket med.

Ifølge kildene er nivået på forberedelsene et helt annet i år enn i 2016. Da ble EU tatt på senga av Trumps valgseier. Det skal ikke skje igjen.

Blant annet har EU-kommisjonen satt ned et eget team for å være best mulig forberedt – uansett valgutfall.

– Vi planlegger for det verste. Det er en helt annen grad av gjennomtenkthet. Uansett hvem som vinner, vil det få betydning for handel, forsvar, Ukraina og så videre, sier en høytstående EU-diplomat.

En annen kilde høyt oppe i EU-kommisjonen bekrefter overfor NTB at stemningen er anspent.

– Vi må gjøre alt vi kan for å bevare det vestlige fellesskapet. Det betyr dialog, dialog, dialog, sier EU-toppen, som antyder at det er dette fellesskapet som står på spill.

Øverst på EUs liste står sikkerhetspolitikk og krigen i Ukraina. Hva vil skje om Trump kutter den militære støtten?

I en TV-duell med Kamala Harris i forrige uke ville ikke Trump svare på om han ønsker at Ukraina skal vinne krigen – bare at han ønsker at krigen skal ta slutt.

EUs frykt er at enda mer av ansvaret for å holde Ukraina gående vil falle på dem. For EU-landene har verken det forsvarsmateriellet som trengs, eller store nok økonomiske muskler, påpeker analytiker Georg Riekeles ved tankesmia European Policy Centre (EPF).

– Om krigen fortsetter, kan Ukraina trenge 40 milliarder euro i året for å holde hjulene i gang. Men EUs kasse er tom, sier han til NTB og viser til at EU allerede sliter med å finne penger til å dekke enorme utfordringer når det gjelder grønn omstilling og nye industrisatsinger.

Riekeles, som er norsk, har i en årrekke jobbet i EU-kommisjonen og pleier tett kontakt med toppsjiktet i EU.

Trump har varslet at hvis han vinner valget, vil han legge en straffeskatt på 10 prosent på europeiske varer.

Det vil EU i tilfelle måtte komme med motreaksjoner på.

– Vi har instrumenter og verktøy som kan svare på dette. Men vi må for all del unngå at dette eskalerer til en handelskrig, sier EU-toppen.

Men én ting er mer toll på europeiske varer. Trump har i tillegg varslet straffetoll på varer fra Kina på hele 60 prosent.

– Trump har lovet en handelspolitikk på steroider. Det kommer til å bli voldsomt brutalt, mener Riekeles.

EU har instrumenter og verktøy, men ikke et systemsvar eller god løsning på en handelskrig, framholder analytikeren.

– Kina-tollen vil i praksis lukke det amerikanske markedet for Kina. Men et sted må de jo sende varene sine, påpeker han.

Dermed kan Europa bli oversvømt av kinesiske varer som kan utkonkurrere de europeiske. Det kan bety tap av tusenvis av arbeidsplasser og true europeisk industri – i en tid der det meste handler om å styrke Europas konkurransekraft.

– Dette har ikke EU-kommisjonen noe svar på, sier Riekeles, som peker på at konsekvensene også vil ramme Norge.

– Både sikkerhetspolitikk og handelspolitikk angår Norge direkte, framholder han.

Riekeles er også opptatt av hva en ny runde med Trump kan bety for demokratiet og ikke minst for klimaet.

– Trump har alliert seg med de mest ekstreme kreftene på ytre høyre-siden i big tech-miljøene. De er ikke interessert i regler og i å ta ansvar. Utfordringene med desinformasjon, og nå deepfakes, blir stadig mer alvorlige, sier han.

I februar i år trådte EUs digitale tjenestedirektiv (DSA) i kraft, som stiller strenge krav til de største nettplattformene. USAs nåværende president Joe Biden er ifølge Riekeles opptatt av det samme, men ikke Trump.

– Om ikke EU og USA lykkes i å regulere nettplattformene, vil vi etter hvert få et offentlig rom der alt er mulig – og ingenting nødvendigvis er sant. Da vil den tilliten demokratiet er avhengig av, smuldre opp.

– Og når det gjelder klimakampen: Hvis Trump kommer inn og gjør det samme som han gjorde sist, nemlig å reversere Bidens klimapolitikk, da er vel er kampen for å redde klimaet kanskje over og ut, sier Riekeles.

(©NTB)

I etterkant av uværet Hans i fjor fikk Landbruksdirektoratet inn over 2000 søknader om naturskadeerstatning. Over halvparten venter fortsatt på svar.

I fjor fikk direktoratet inn cirka 2.500 søknader om naturskadeerstatning. Av disse var i overkant av 2050 saker knyttet til hendelsene rundt Hans i august.

Så langt er det utbetalt omtrent 45 millioner kroner som følge av uværet, opplyser Landbruksdirektoratet ifølge Nationen.

Administrerende direktør Eli Reistad i Landbruksdirektoratet sier de prioriterer disse sakene høyt og har økt kapasiteten for å møte behovet.

– Ekstremværet i fjor førte dessverre til en ekstraordinær stor saksmengde, med mange vanskelige saker og lang saksbehandlingstid, sier Reistad.

(©NTB)