IN Live

Det er ikke fotobokser i Lyshorntunnelen utenfor Bergen, men det betyr ikke at ikke det kjøres fort der: En bilist ble målt i 278 kilometer i timen.

I høst har måleapparatet i tunnelen målt 124 passeringer i uka som ligger over grensa for førerkortbeslag, skriver Bergens Tidende.

Lyshorntunnelen på E39 mellom Bergen og Os ble åpnet i oktober i fjor. Det er ikke installert fotobokser i tunnelen, kun en fartsmåler fra Statens vegvesen som skal vurdere om slike bokser skal settes opp.

Høyeste hastighet som er registrert i tunnelen i høst ligger altså på 278 kilometer i timen. I denne hastigheten kjører man en hel kilometer på knappe 13 sekunder.

Statens vegvesen sier til avisa at de ikke vil oppgi høyeste fartsnotering flere ganger. De frykter at det kunne skapt en form for livsfarlig konkurranse mellom råkjørere.

(©NTB)

De siste 12 månedene har prisveksten i Eurosonen vært på 2,4 prosent. Det er det laveste tallet siden juli 2021.

Tallene fra Eurostat inkluderer de 20 landene i EU som bruker euro som valuta.

Flere bruker parkeringsplassene ved Follobanen etter at den nye linjen åpnet. Det kan tyde på at flere dropper bilen og heller tar toget.

Trafikkøkonomisk institutt (TØI) har undersøkt bruken av innfartsparkering etter åpningen av Follobanen. Togstasjoner sør for Ski får den største veksten, viser en rapport.

Follobanen og Blixtunnelen åpnet for ordinær togtrafikk mellom Ski og Oslo sentralstasjon våren 2023. Togtilbudet ble da kraftig forbedret.

Oversikten fra TØI viser at flere bruker innfartsparkeringen i takt med forbedring av togtilbudet. Bruken av parkering – og dermed trolig bruk av jernbanen – har økt med 18,8 prosent.

Størst endring ser man på linjen sørover til Østfold. Nord for Ski er togtilbudet ikke endret i like stor grad. Der ligger bruken av innfartsparkering jevnere.

(©NTB)

Hafslund var ikke oppmerksom nok på farene ved stigende vannstand før demningsbristen på Braskereidfoss under ekstremværet Hans, viser en rapport.

Kraftverket er ubemannet og styres fra driftssentralen på Lillehammer. Der fikk man flere alarmer om økende vannstand i løpet av natten, men det var ikke operatørene oppmerksom på, heter det i en rapport fra DNV.

I en pressemelding fra Hafslund Eco skriver selskapet at de nå iverksetter ekstra tiltak for å unngå at det skjer igjen.

Demningen ved Braskereidfoss kraftverk i Våler i Hedmark brast 9. august i år under uværet Hans.

(©NTB)

Etter mai 2025 er ikke lenger den danske 1000-kroneseddelen gyldig. Pengesedler fra tidligere enn 2009 skal utskiftes.

Den danske tusenlappen går ut på dato 21. mai 2025, opplyser Nationalbanken i en pressemelding torsdag.

Beslutningen er tatt sammen med næringsminister Morten Bødskov.

Bankdirektør Christian Kettel Thomsen begrunner beslutningen med at de gamle sedlene er vanskelige for detaljhandelen å håndtere fordi de ikke lever opp til nåtidens standarder.

De eldste sedlene som fremdeles er gyldige i Danmark, er fra 1944.

Banken skal utarbeide nye sedler som etter planen skal være klare i 2028 eller 2029. Derfor skal også alle sedler fra før 2009 skiftes ut.

(©NTB)

Matsvinnet i jordbruket lå på 3,6 prosent av produksjonen i 2022. Mest svinn er det i grøntproduksjonen, minst i produksjonen av egg.

Totalt utgjorde jordbrukssektorens matsvinn 93.190 tonn i 2022, skriver Landbruksdirektoratet i en pressemelding.

Hele 51.785 tonn av dette var grønt – 10,6 prosent av produksjonen. Over halvparten av dette igjen skjer ved jordbruksforetakene, og Landbruksdirektoratet jobber nå med en utredning for å se hva man kan gjøre for å redusere svinnet i grøntsektoren.

Innen kjøttsektoren var det et svinn på 0,6 prosent av slaktemengdene. Det er mer svinn innen slaktekylling enn innen store produksjoner som storfe og svin. 1,4 prosent av den produserte melka gikk bort i matsvinn, mens 0,57 prosent av eggeproduksjonen gikk tapt.

Blant matkorn var det hele 14,4 prosent av den tilgjengelige mengden som gikk tapt i matsvinn. Her varierer imidlertid tallene voldsomt etter værforholdene, og gjennomsnittet over fem år er kun 6,4 prosent.

(©NTB)

Fangsten av granbarkbille har gått opp i nesten alle fylkene i Norge i 2023, spesielt i regionene Akershus og Oslo, Buskerud og Oppland.

De eneste fylkene der fangsten ikke har gått opp er Vestfold og Nordland, mens i Oppland var fangstene de høyeste noensinne, opplyser Landbruksdirektoratet i en pressemelding.

I Buskerud, Hedmark og Telemark var fangstene de høyeste på 10–20 år.

Årsaker til dette kan være at billene får tilgang på vindfelte trær. Områder som ble rammet av stormen i november 2021 viser spesielt høye billetall.

– Vi ser gjerne at det går noen år fra en større hendelse som svekker skogen inntreffer, til vi ser en økning av barkbillepopulasjonen. De høye billetallene i år kan derfor være et resultat av vindfellingene, sier rådgiver Silje Stavdal i Landbruksdirektoratet.

Sommeren 2023 startet varm og tørr på Sør- og Østlandet. Dette er gunstig for barkbillene. Til tross for at sommeren avsluttet fuktig og kald, rakk de sannsynligvis å gjennomføre generasjonsutvikling.

– Mange faktorer spiller inn på videre populasjonsutvikling, derfor er det viktig for skogeiere, kommuner og tømmerkjøpere å følge med på skogen i 2024 – særlig i de berørte områdene, sier Stavdal. Landbruksdirektoratet vil også oppfordre til å følge ekstra godt med på risikovarselet i 2024-sesongen, sier Stavdal.

Den store granbarkbillen er den eneste av de over 60 barkbillene i Norge som går til angrep på levende trær. Den tar bare livet av grantrær, en art som er økonomisk viktig for skogbruket.

(©NTB)

Rentetoppen er nådd, tror DNB Markets' analytikere. De tror Norges Bank vil la styringsrenta stå i desember, men at vi fortsatt har en bit igjen til den faller.

– Utsiktene for norsk økonomi er noe svakere nå enn vi la til grunn tidligere i høst, skriver DNB Markets i sin morgenrapport.

Dette fører trolig også til at prisveksten – og lønnsveksten – vil falle noe raskere enn man tidligere trodde. Dermed tror de at den «hårfine balansen» for Norges Bank foran rentebeslutningen i desember vipper i retning av at de lar styringsrenta stå stille i desember. Samtidig påpeker DNB at det er svært usikkert.

– Om vi får rett, er rentetoppen også nådd her hjemme, før første rentekutt kommer mot julen 2024, skriver banken.

(©NTB)

En strammere økonomi har ført til færre søknader for å handle på kreditt på årets Black Friday.

Nye tall fra data- og analyseselskapet Experian viser en nedgang på 11,6 prosent i antall søknader for å handle på kreditt på Black Friday.

– Tallene er ikke veldig overraskende, tatt i betraktning høyere renter, økt inflasjon og usikre strømpriser, sier direktør for Consumer Information Services & Analytics i Experian, Veronica Flyckt i en pressemelding.

Hun fortsetter:

– Vi så en rekordhøy økning i antallet kredittsøk under Black Week i 2022. Tatt i betraktning årets økonomiske situasjon, så er det ikke overraskende at veksten har stagnert, sier hun.

Tallene viser også at folk i større grad spredte handlingen utover hele Black Week sammenlignet med tidligere år.

– Tallene viser at begrepet Black Week har befestet seg sterkere i Norge. I år har vi benyttet oss av tilbudene i løpet av hele uken, istedenfor å spare alt til selve fredagen, sier Flyckt.

Flyckt sier at det er vanlig å handle på kreditt, og at det i noen tilfeller kan anbefales for å unngå svindel. Hun påpeker dog at det er viktig å betale ned kredittgjelden i tide for å unngå høye renter og potensielle betalingsanmerkninger.

(©NTB)

På Facebook og Instagram må du nå godta overvåking og tilpasset reklame eller betale. Det har Forbrukerrådet og 18 andre europeiske organisasjoner klagd inn.

De 19 forbrukerorganisasjonene klager inn Facebook- og Instagram-eier Meta til EUs forbrukertilsynsnettverk (CPC) for urimelig handelspraksis, skriver Forbrukerrådet i en pressemelding.

— Informasjonen fra Meta er uklar, misvisende og gir forbrukerne en falsk følelse av kontroll over sitt eget personvernet. Selskapet stresser også brukerne til å velge før de får tilgang til kontoene sine, sier fagdirektør Finn Lützow-Holm Myrstad i Forbrukerrådet.

Ordningen er en måte Meta har svart på meldingen om at deres bruk av personopplysninger er i strid med det europeiske personvernregelverket. Myrstad mener imidlertid at valget mellom å betale for å slippe reklame, og å godta overvåkning for å få persontilpasset reklame, er det samme som å framstille personvern som en rettighet man må betale for.

En annen europeisk forbrukerorganisasjon, BEUC, vurderer også om man skal klage inn Meta for brudd på personvernslovgivningen GDPR.

(©NTB)