Hva koster økonomisk frihet – egentlig?

Hva koster egentlig økonomisk frihet i Norge? Må du ha arvet penger, solgt en start-up, eller ha millionlønn? Eller finnes det en vei for vanlige folk? Tidligere Nordnet-profil og investor Mads Johannesen mener det siste er mulig – men det krever langt mer enn flaks.

— Du må først definere: Hva betyr økonomisk frihet for deg? Når du vet det, kan du regne på hva det krever, sier Johannesen.

Han understreker at økonomisk frihet ikke er et binært mål. For noen handler det om å kunne ta et friår, for andre om å slutte å jobbe. Noen drømmer om privatjet, andre om å slippe å bekymre seg for regninger.

— Slutt å sammenligne deg med han som arvet fem millioner eller hun som tjener fire millioner i året. Start med deg selv, og bygg derfra.

Regnestykket: 4-prosentregelen

Johannesen viser til den velkjente 4-prosentregelen:

• For å ta ut 300.000 kroner årlig, må du ha 7,5 millioner investert.
• For 500.000 kroner, må du ha 12,5 millioner.

— Det gir deg et konkret mål. Ønsker du en passiv inntekt på 30.000 i måneden, må du bygge en portefølje på rundt 9 millioner, forteller han.

Starter du med 100.000 kroner og sparer 10.000 kroner i måneden i 20 år med 10 prosent årlig avkastning, sitter du igjen med over 8 millioner kroner.

— Tid og disiplin er viktigere enn inntektsnivå. Det handler om å komme i gang tidlig, og være konsekvent.

Du må leve nøkternt en periode og kutte kostbare ferier. Kanskje i mange år. Men det du bygger opp gir deg frihet senere.

Nedbetale lån eller investere?

Har du stabil økonomi, bør du investere fremfor å betale ned ekstra på boliglånet, mener han.

— Hvis du har et boliglån med rente på 5,5%, men forventer 7–10% årlig avkastning i aksjemarkedet, bør du investere. Over tid vil det lønne seg.

Han minner om rentefradraget:

— Du får fradrag på 22% av rentene. Det betyr at investeringen din må slå en effektiv rente på rundt 4,3% for å lønne seg. Det er realistisk.

Likevel:

— Hvis det gir deg nattero å bli kvitt boliglånet, så gjør det. Økonomiske valg handler ikke bare om kalkyler, men også om følelser.

For unge mennesker er det spesielt viktig å få rentes rente-effekten i gang tidlig.

Slik investerer Mads Johannesen

Johannesen foretrekker selskaper med solid kontantstrøm og forutsigbare utbytter.

— Porteføljen min er ganske syklisk. Jeg har en del bankaksjer, litt olje, og vurderer shipping.

Han trekker AKBP frem som en favoritt på utbytte.

— AKBP gir stabile utbytter på 10–15 prosent. Det er god inntjening i dagens klima.

Bankaksjer har han hatt suksess med fordi rentene har holdt seg høyere enn ventet.

Han har ikke kryptovaluta selv, men ser på det som det moderne gullet. 3–8 prosent av porteføljen kan være fornuftig.

Fysiske aktiva, som gull, er ekstra attraktive i usikre tider.

— Vanligvis har jo gull og aksjer egentlig korrelert motsatt vei, altså i usikre tider så stiger gullprisen når aksjemarkedet faller. Det vi har sett den siste tiden har jo egentlig vært at gullprisen og aksjer har steget. Det er jo interessant i seg selv, sier han.

Mye av grunnen til dette er fordi sentralbanker rundt omkring i verden har begynt å kjøpe gull. Det har dratt opp prisen voldsomt.

Markedet nå: Mer krevende, men ikke umulig

Johannesen legger ikke skjul på at økonomisk frihet er tøffere å oppnå nå enn før.

— Jo høyere inflasjon og renter, jo vanskeligere blir det. Lønna strekker ikke like langt som før. 800.000 i årslønn er ikke det samme som for ti år siden.

Du må kanskje jobbe mer, ta ekstra utdanning eller ha en sidegeskjeft. Det viktigste er å investere det du har til overs i aktiva som faktisk gir avkastning over tid.

— Det handler om å bygge stein på stein. Hvis du har spart opp en million og har nedbetalt bolig, har du allerede en enorm frihet sammenlignet med folk flest.

Start tidlig, vær tålmodig, selv når markedet svinger. Økonomisk frihet handler om å ta kontroll over egne valg – og forstå regnestykkene bak.