Har du fått med deg den siste tidens snakk om en viss trippel sjokoladebolle som barna har stått i lange køer for, som har vært utsolgt og som har blitt solgt dyrt på Finn.no?
Vi i ernæringsmiljøet som har tematisert dette har som regel blitt møtt med utsagn som, det er jo bare en bolle. Akkurat dette ønsker jeg å nyansere i dagens kronikk. Jeg håper du vil lese videre, fordi dette er helt avgjørende for våre barns fremtid.
Dersom du har barn, er det noe som er viktigere for deg enn dine barns helse og fremtidsutsikter? Er ikke det å gjøre alt vi kan for at barna skal få en god start på livet i form av god helse, den aller viktigste investeringen vi kan gjøre? Skylder vi de ikke det?
Skremmende fremtidsutsikter
I dag lider ca 20 % av barna i Norge av overvekt og fedme. Hvilket er et skremmende høyt tall. Men visste du at det er anslått at dersom vi ikke gjør en forandring i dagens samfunn, så vil tallet doble seg globalt innen 2035, og Norge er en del av dette. Hvordan har vi havnet der og kan vi sitte stille å se på dette?
Denne uken deltok jeg på en rundebordskonferanse på Geitmyra matkultursenter i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen sammen med blant annet Unicef, Redd Barn, Kreftforeningen, Forbrukerrådet, Tannlegeforeningen og Kost- og ernæringsforbundet for å nevne noen aktører. Kanskje så du oss på Dagsrevyen.
Her drøftet vi markedsføringen av usunn mat og drikke rettet mot barn og hvordan dette påvirker deres helse. Vi er unisont enige i at noe må gjøres, slik at vi i 2035 ikke har doblet antall barn med overvekt og fedme med dertil hørende livsstilssykdommer og plager.
Et hullete regelverk
I dag blir vi alle bombardert av reklame for usunn mat og drikke. Alle blir vi påvirket av reklame enten vi vil erkjenne dette eller ei. Det er ikke tilfeldig at de store matvareprodusentene har store markedsføringsbudsjetter. Hvis du tror du er upåvirket av reklame kan du sjekke hva slags tannkrem du benytter, hvilken telefon eller bil du har. Er alle de valgene du har tatt tilfeldig, eller har du fått god hjelp av reklamen?
Utfordringen er at barn er spesielt sårbare for reklame. De har ikke utviklet en kritisk sans, de har ikke nødvendigvis forståelse for konsekvenser, i hvert fall ikke på lang sikt og de er opptatte av å følge flokken. Dessuten er rettferdighetssansen en sterk driver. Du har kanskje blitt møtt med argumenter om du har forsøkt å si nei til noe, som at “jammen, alle andre får jo lov”.
Et interessant historisk tilbakeblikk
Historien rundt dagens snodige og mangelfulle regelverk rundt markedsføring rettet mot barn går tilbake til 2010, da WHO kom med anbefalinger om hvordan man bør beskytte barn og unge mot markedsføring av usunn mat og drikke.
Barnekonvensjonen sier at myndighetene har en plikt til å legge til rette for høyest mulig oppnåelig helsestandard.
Norge var en sterk pådriver for å innføre WHO sine retningslinjer og Helsedirektoratet gjorde en stor jobb. Resultatet var at regjeringen i 2012 kom med et forslag om regulering av markedsføring av usunn mat og drikke som er rettet mot barn under 18 år.
Forslaget møtte stor motstand med et stort medieoppstyr, både nasjonal og internasjonal industri engasjerte seg veldig i saken.
I 2013 kom regjeringen med et revidert forslag, hvor de fortsatt la opp til et lovforbud, men da hadde de plutselig redusert det til å omfatte barn under 15 år. Hva skjedde?
Det viste seg at matbransjen sa seg villige til å dempe reklamen for usunn mat og drikke rettet mot barn, hvis de kunne slippe en lovregulering. Både produsenter, importører og dagligvarekjeder foreslo en selvdømmeordning. Matbransjens faglige utvalg (MFU) ble etablert i 2013 som en bransjestyrt selvreguleringsordning
I MFU-ordningen var aldersgrensen for beskyttelse mot markedsføring plutselig satt til 13 år. I tillegg hadde de tatt hylleplassering, emballasje og sponsing ut av markedsføringsbegrepet.
Fokuset ble altså flyttet vekk fra å beskytte barns rettigheter, til at man ikke skulle krenke industriens juridiske rettigheter.
Nå er denne selvreguleringsordningen prøvd i mange år, og vi ser resultatet. Det fungerer ikke at en bransje selv både skal sette reglene og overvåke at disse blir fulgt. i 2022 ble kun én aktør dømt etter disse reglene av MFU.
Så hva er problemet med EN bolle?
Problemet er ikke den ene bollen, men at alle tenker at de gir barna kun en bolle. Det kan være foreldrene selv, besteforeldre, lærere, trenere og foreldrene til venner. Hvis alle som omgås våre barn tenker at de kan gi de bare en bolle, hvor mange boller kan et enkelt barn få i seg i løpet av ett år? Og nå er jo bollen kun et illustrerende eksempel på sukkerholdige produkter. Barn får også “én” brus, is, kake, godteri, snacks, energidrikk osv.
Hva skal så til?
Jeg mener vi må få på plass et bedre regelverk som beskytter både barn og voksne mot reklame for produkter som ødelegger helsen vår, bit for bit. Vi trenger en industri som tar ansvar for at de i dag i tillegg til å selge ekstreme mengder godteri, også tilsetter sukker i så mye som 74 % av all innpakket mat.
Vi trenger som forbrukere og eventuelt foreldre å ta til oss kunnskap slik at vi ikke går i alle fellene som produsentene og markedsføringen legger ut for oss. Nærmest litt som et Mario-spill hvor vi må hoppe over, dukke og slåss mot utfordringer som kommer kastende mot oss i et rasende tempo.
Jeg vil at du skal bli bevisst hva du gjør på vegne av din egen og eventuelt din families helse. For nå har vi et samfunn som jobber mot deg. Siste nå er sukkerspinnmaskiner på kjøpesentre. I tillegg kunne jeg i skrivende stund lese at Ringo på Vestby kjøpesenter bytter lokale. Om dette nye lokalet skriver de følgende;
Dessuten har vi utvidet godteriavdelinga litt i den nye butikken, etter ønske fra barna selv.
Jeg ønsker deg lykke til med å navigere i sukkerjungelen.
Ukens oppskrift:
I stedet for å kjøpe ferdige sauser og dressinger fullstappet av sukker og tilsetningsstoffer kan du selv raskt og enkelt lage velsmakende varianter selv. Håper du vil prøve denne som passer godt både til salater og fisk.
KREMET AVOKADODRESSING MED KORIANDER
INGREDIENSER:
- 1 avokado
- 1 neve koriander
- 1 fedd hvitløk finhakket
- 1 lime, saften
- 3 ss olivenolje
- 2 ss vann
FREMGANGSMÅTE:
Kjør alle ingrediensene sammen med en foodprosessor eller stavmikser til en myk rennene dressing.
