For et par dager siden kom jeg over et interessant innlegg i sosiale medier. En bedriftsleder hadde lagt ut et bilde av kjøleskapet hos bedriften. Hver uke fyller de opp kjøleskapet med mellommåltider, drikke og snacks som alle ansatte kan nyte i løpet av jobbdagen.
Dette ble gjort fordi de ønsker å vise at de setter ekstra pris på de som jobber hos dem. Jeg tror dem.
Så ble innlegget avsluttet med følgende:
Et lite, men effektivt og verdsatt tiltak (Spesielt når «14-knekken» nærmer seg) for å skape Norges beste arbeidsplass!
På bildet kunne man se et kjøleskap fylt med sukkerholdige produkter som sjokolade og Monster.
Spenningen i kommentarfeltet
Jeg bladde i spenning i kommentarfeltet for å se hva slags respons dette fikk. Sjokkerende nok var det svært få som satte spørsmålstegn til om dette egentlig var så lurt. Om det virkelig var et gode eller en belastning.
Kommentarene gikk i om det var ledige stillinger i bedriften, at det var for få sjokolader til å holde helt til fredagen og til og med at det var flott å se at de hadde så sunne produkter til de ansatte.
Holdninger på feil kurs
Vi har i dag en holdning om at vi må kunne kose oss – hver dag. Kose oss på veien inn i sykdom. For spørsmålet er, er dette et lurt og bærekraftig tiltak på en arbeidsplass?
Dette når vi vet at 70 % av den voksne norske befolkningen i dag lider av livsstilssykdommer og plager som overvekt/fedme, diabetes type 2, mage- og tarmproblemer, hodepine/migrene, smerter i muskler og ledd, nedstemthet, slitenhet og søvnvansker for å nevne noe.
Sett i denne konteksten, er et kjøleskap fullt av sukkerholdige produkter som de ansatte har daglig tilgang til, det denne arbeidsplassen egentlig trenger?
Vi har i dag en etablert holdning til kos som har blitt en kollektiv sannhet, en sannhet som har blitt et stort problem for oss. Hvor ble det av lørdagsgodteriet og kosen? Vi har kommersielle aktører som Freia som hjelper oss med å skifte holdninger og tanker knyttet til sukkerholdige produkter. Har du lagt merke til deres reklame? På deres plakater står det nå:
Unn deg litt hverdagsglede – med bilde av Melkesjokoladen og Firkløver.
Barn og unge blir også rammet av disse holdningen om kos. Min ene datter var sist fredag på en barnebursdag, selvsagt med rikelig tilgang til sukker. På lørdag var vi på håndballcup, der var alle enige om at barna fortjente rikelig med sukkerholdig kos i løpet av dagen. På vei hjem skulle de fleste innom Mc´Donalds, det har blitt en tradisjon etter disse cupene. Cuper som er annenhver helg. Så er det hjem til lørdagsgodteriet. På søndag var min datter på badeland med en familie, der ble det også servert rikelig med sukker som også ble sendt med hjem. På mandag ble barna invitert til kveldsmat, ble det sagt, etter håndballtreningen. “Maten” bestod av vafler med syltetøy og sukker.
Her ble det sukker servert i rikelige mengder fire dager på rad. Kjenner du deg igjen? Men kan vi ikke bare la barna kose seg litt da, spesielt når de har vært aktive?
Utfordringen er at 25 % av barna i dag lider av livsstilssykdommer og dette er det vi voksne som må ta ansvar for. Vi må få opp øynene og forstå at det vi tenker på som snilt, kanskje ikke er så snilt i det lange løp likevel.
“14-knekken”
Tilbake til innlegget, tiltaket var ment for å forebygge “14-knekken”. Er dette en knekk alle har og som vi skal ha?
Det er riktig at hjernen jobber i bølger som veksler mellom høy og lav aktivitet. En rytme det er nyttig å forstå og ta hensyn til.
Så at man kan bli litt lavere på energi rundt kl 14, kan forklares med hjernens naturlige svingninger. Dog er det slik at dette blir svært forsterket av et svingende blodsukker. “14-knekken” kommer ca to timer etter lunsj. Har da lunsjen ikke vært næringsrik, bestått av nok mat som holder blodsukkeret stabilt, ja da kan du forvente en knekk i 14 tiden.
Har du spist et næringsrikt måltid bestående av proteiner som kjøtt, fisk, fugl, kylling, skalldyr, egg eller ost. Kombinert med litt fett og grønnsaker, så er det ikke sikker du engang vil registrere at klokken er 14, dette fordi du er så konsentrert og opplagt at du er opptatt med å jobbe. Dette i motsetning til å være på felgen av “14-knekken”, grunnet lavt blodsukker hvor du oppsøker et kjøleskap fullt av sukker. Les mer HER om hvordan du får stabilt blodsukker.
Hadde de ansatte opplevd en dupp i energinivå i 14 tiden grunnet hjernens svingninger, så er det ikke å spise sukker som er løsningen.
Å jobbe med kroppen i stedet for mot
Det man heller bør gjøre, forutsatt at blodsukkeret er stabilt, og at det er hjernen som gjør seg en sving – er å legge inn hvile. Du kan ta en 5 minutters powernap, oppsøke et hvilerom eller gå deg en tur ut i frisk luft i fem minutter for å hvile hjernen og gi kroppen økt blodsirkulasjon.
Det å hive på med sjokolade, Monster eller kaffe når vi er slitne, er som å piske en sliten hest. Da skiller du også ut stresshormonet kortisol, som i lengden ikke er gunstig for oss.
Til slutt en unnskylding
For å få frem poenget i denne artikkelen har jeg brukt to konkrete eksempler, ett fra sosiale medier og ett fra mitt miljø. Dette er selvsagt ikke for å henge ut noen, og jeg vet at det i begge tilfeller er gjort i beste mening. Jeg har som filosofi at alle gjør så godt de kan til enhver tid basert på den kunnskap og innsikt de har.
Det er vanskelig å skrive gode artikler uten konkrete eksempler. Hensikten med denne spalten Mat&Helse i Investornytt, er gi kunnskap og utfordre tankesett som skaper sykdom. Nå håper jeg at du har fått noe å reflektere over og jeg tenker at du kan ta et kunnskapsbasert valg i fremtiden.
Og du, er du leder, tenk heller hva som kan være et positivt tiltak både for trivselen og helsen til de ansatte. Så slipper du samtidig regningen med sykefravær og redusert produktivitet, fordi de ansatte har en unødvendig dårlig helse godt hjulpet av arbeidsplassen.
Ukens oppskrift:
Saftig lasagne med ny vri
Denne lasagnen er like stor suksess hver gang jeg serverer den til gjester. De blir overrasket over hvor saftig den er. Denne holder blodsukkeret ditt stabilt, gjør deg mett og kan fint tas med som lunsj på jobben om du har tilgang til kjøleskap og mikro.
3-4 porsjoner
INGREDIENSER:
1 squash
500 g kjøttdeig
1 boks hakkede tomater
2 fedd hvitløk,
1.5 dl kremfløte eller kokosmelk
revet ost
oregano
basilikum
salt og pepper
FREMGANGSMÅTE:
Skjær squashen opp i tynne strimler ved hjelp av ostehøvel og legg de på ett stykke papir. Dryss litt salt over slik at du får trukket ut noe av vannet. Når vannet pipler til overflaten, kan du tørke av med kjøkkenpapir.
Stek kjøttdeig sammen med krydderet til det er brunt, før du heller over de hakkede tomatene og kremfløten. La det stå på lav varme og småputre i 10 minutter.
Legg et lag med squash i bunnen av en ildfast form, så et lag med kjøttblanding – squash – kjøtt osv. Avslutt med kjøttblandingen. Dryss ost på toppen.
Stek i 200 grader i 30 minutter.
TIPS:
Togg gjerne med parmesan om du liker dette. Har du barn som kan bli skeptiske til grønne squashplater, kan du skrelle squashen slik at kun det hvite er med. Da vil de ikke oppdage at du har gjort en liten smart vri.
Server med en enkel grønn salat på siden.