Folk brukte sparepenger fra pandemien slik at de i fjor kunne kjøpe varer og tjenester, tross økt rente, prisvekst og lavere reallønn. Nå blir det tøffere.
– Mot slutten av 2022 så vi at mange varehandelsbransjer hadde holdt seg overraskende sterkt i møte med fallende kjøpekraft og gjentatte rentehevninger fra Norges Bank, noe som må ses i lys av at vi kom ut av pandemien med mye oppsparte midler. I hvilken grad og ikke minst hvor lenge dette vil fortsette, er svært usikkert, sier sjeføkonom Lars E. Haartveit i Virke.
Onsdag kom Virkes konjunkturrapport, som oppsummerer at detaljhandelen står overfor et tøft år.
Detaljhandel er salg av varer/tjenester til forbrukere eller husholdninger. Ting ble snudd på hodet under pandemi og nedstenging, der for eksempel omsetningen i dagligvare og kiosk gikk rett til værs uten tilgangen til grensehandel, reising og utesteder. Prognosen for i år tilsier en vekst på 3 prosent for denne bransjen i år.
En annen bransje som kommer godt ut, er lavprisbutikkene, med bredt sortiment og mer konkurransedyktig prisnivå.
– Med en vekst på 29 prosent fra 2019 til 2023 er lavprisbutikkene den av butikkhandelsbransjene som har økt mest i denne perioden, skriver Virke og noterer seg at lavpris satser på nett ennå og etablerer nye butikker. Her ventes det en vekst på 2 prosent i år.
I byggebransjen vil økte priser og lavere kjøpekraft bidra til en nedgang på 8 prosent i omsetningen for i år. Priser på møbler har også økt mye, og her ventes en nedgang på 4 prosent. Disse to ses i sammenheng. Lavere omsetning av boliger og hytter medfører mindre ombygging, oppussing og kjøp av møbler.
Også elektrobransjen lider når vi ikke omsetter hus og hytter i samme volum som før. De må vente seg en nedgang på 4 prosent når nordmenn ikke kjøper og skifter utstyr i samme takt som de siste årene.
Netthandel hadde 63 prosent vekst fra 2019 til 2021, men veksten roet seg i fjor og endte på 4 prosent for 2022. Selv om pandemibonanzaen er over, tror Virke netthandelen er kommet for å bli. Prognosen tilsier at omsetningen holder seg på samme nivå i år som i fjor.
Haartveit påpeker at selv om vi har pris- og rentevekst, samt nedgang i reallønna, så er det ennå høy sysselsetting.
– En del av pengene som samlet seg opp på konto under pandemien, kommer godt med nå. Det er naturlig å anta at noe brukes til å «glatte ut» forbruket.
(©NTB)
