Trumponomics splitter meningene: Finansmarkedet omfavner optimistisk Trumps løfter om vekst, deregulering og reform, mens fagøkonomene advarer om inflasjon, handelskrig og økende statsgjeld. Børsene falt onsdag, men optimismen råder fortsatt i markedet. Samtidig viste PCE-rapporten en smått foruroligende re-akselerering i kjerneinflasjonen til 2,8 %, mens Bitcoin fikk en kraftig rekyl etter en turbulent uke.
De amerikanske børsindeksene avsluttet ukens siste hele handelsdag med å ta en pust i bakken, før investorene tar en dag fri fra investering og spekulasjon til fordel for å stuffe i seg kalkun i amerikanske mengder på torsdagens høsttakkefest.
Dow Jones Industrial Average falt med 0,3 prosent til 44 722 poeng, mens den bredere S&P 500 falt 0,4 prosent til 5 999 poeng. Den teknologitunge Nasdaq sank 0,6 prosent og endte på 19 060 poeng. Det ble fall for alle magnificent seven-aksjene med unntak for Alphabet, som var marginalt opp 0,1 prosent. 90-tallets teknologiyndlinger, Dell og HP, falt henholdsvis 12,3 og 11,4 prosent, etter at begge to presenterte kvartalstall som feilet å forføre 2020-tallets teknologiinvestorer.
Amerikansk økonomi fortsetter på den gyldne middelvei – solid vekst, håndterlig inflasjon
PCE-inflasjonsrapporten, Federal Reserves foretrukne inflasjonsindikator, viste en økning i kjerneinflasjonen til 2,8 prosent på årsbasis i oktober. Det var opp et desimalpunkt fra september. Det var dog helt i tråd med forventningene og er neppe langt nok utenfor Feds komfortsone til å tvinge frem noen rekalibrering av pengepolitikken. Det betyr at et nytt rentekutt på et kvart prosentpoeng, fortsatt er basis-scenarioet for årets siste rentemøte om tre uker.
BNP-veksten i USA tikket inn på 2,8 prosent på annualisert basis i tredje kvartal. Det var ned fra 3,0 prosent i andre kvartal, men marginale 0,1 prosentpoeng over konsensus. I forkant av avgjørende dager for den amerikanske forbrukeren, med både Black Friday og Cyber Monday rundt hjørnet.
Som på tirsdag, fortsatte kryptomarkedet og aksjemarkedet å bevege seg i hver sin reting. Men med motsatt fortegn av dagen før. Bitcoin fikk en kraftig rekyl, opp rundt fem prosent det siste døgnet, tilbake over $96.000. Til og med Bitcoins hardt prøvede lillebror, Ether, fikk et etterlengtet rally, med en oppgang på over 10 prosent på 24 timer. Til $3.640 i skrivende stund. I Sør-Korea overrasket sentralbanken markedet med et rentekutt på et kvart prosentpoeng.
Bessents utnevnelse som finansminister sammenfalt med kursras for Bitcoin – tilfeldighet eller sammenheng?
En av de største truslene mot Bitcoin, og det mest ironiske utfallet for kryptovalutaen ville vært om myndighetene i USA plutselig begynte å føre en ansvarlig fiskalpolitikk kombinert med en edruelig pengepolitikk. Bitcoin ville blitt umiddelbart utdefinert og gjort fullstendig irrelevant, (som vi har skrevet nærmere om her).
Derfor var det påfallende at Bitcoins foreløpige rekordnotering på $99.800 fredag kveld, sammentraff med Donald Trumps utnevnelse av Scott Bessent som sin blivende finansminister. Derfra til den lokale bunnen på mandag falt Bitcoin med over ni prosent. Sammenheng eller tilfeldighet?
Begynte markedet å prise inn et scenario der Trump-administrasjonen lykkes å strupe Statens elleville pengebruk, får bukt med budsjettunderskuddet og får kontroll over statsgjelden?
Denne skribenten holder nok en knapp på at Bitcoins fall forklares mer av at Microstrategy-boblen midlertidig ble stukket hull på, at Bitcoin-ETFene midlertidig stoppet å kjøpe mynter og at en hær av langsiktige bitcoinere tok profitt. Men scenarioet med en retur til sunne og solide statsfinanser er likevel interessant.
Todelt syn på Trumponomics – Finansmarkedet vs Fagøkonomene
For det har oppstått en todeling av synet på Trumponomics. På den ene siden, finansmarkedene, der optimismen råder for at Trump vil blåse nytt liv i amerikansk kapitalisme og stimulere til en økonomisk boom gjennom deregulering og reform. På den andre siden, fagøkonomene, som helt og holdent diskonterer sjansen for at Trumps økonomiske politikk vil lykkes.
Økonomstanden antar tvert imot at både budsjettunderskuddene og statsgjelden vil bli høyere under Trump enn hva alternativet ville vært med Kamala Harris, (en antagelse Bessent forøvrig vigorøst bestrider); At Trumps planlagte skattekutt ikke vil stimulere til økonomisk vekst; At Trumps tollmurer vil lede til inflasjon og ikke minst global handelskrig. Og hva med Trumps nyopprettede Departement for regjeringseffektivitet, som vi ledes av Elon Musk og Vivek Ramaswamy? Det finnes knapt en fagøkonom som levner initiativet noen sjans for suksess. Og de fleste er ikke engang villige til å departementet, som egentlig er en kommisjon, seriøst.
Økonomenes advarsel: Trumps tariffer kan lede til handelskrig som ingen kan vinne, men hvor alle taper
Tidligere sjeføkonom i Det internasjonale pengefondet, Olivier Blanchard, er det nærmeste man kommer en fanebærer for konvensjonell (ny-)keynesianisme. Han skriver at den amerikanske økonomien kan komme til å se bra ut en stund ut i Trumps presidentskap. Før Trumps økonomiske politikk begynner å bite.
Blanchard tror som mange økonomer at Trumps tariffkrig vil være selvødeleggende. Han tror at de umiddelbare effektene av tariffene kan bli stort sett slik Trump håper, at USAs import vil falle og tollinntektene vil øke.
Men hvis USAs handelspartnere svarer med tilsvarende tollmurer, tror Blanchard at vinninga mer enn går opp i spinninga. At handelsbalansen ikke blir bedre i det hele tatt. Men at handelskrigen leder til både lavere import og lavere eksport og en generell nedgang i økonomisk aktivitet. Samtidig som at tariffene fortsatt fører til høyere inflasjon og høyere renter, i en nasjonaløkonomi som blir mer avkortet fra omverden.
Deportasjon uten inflasjon – Trump vil kaste ut illegale innvandrere, men hvem skal ta over jobbene deres?
Hvis Trump på toppen av dette holder valgløftet om å deportere en million per år av de anslagsvis 11 millionene illegale innvandrere som oppholder seg, og i stor grad jobber i USA, ville han dermed redusert sysselsettingen med 0,5 prosent i året. Blanchard tror det ville gitt et voldsomt inflasjonspress i det amerikanske arbeidsmarkedet.
Så vil andre helt sikkert si at inflasjonspress er et veldig vikarierende argument i debatten om illegal innvandring, som Trump, Musk med flere, ser som et primært nasjonalsikkerhetsspørsmål for republikkens overlevelse.
Tidligere viseformann i Federal Reserve, Alan Blinder, skriver i et innlegg i The Wall Street Journal at Trumps økonomiske politikk vil lede til inflasjon. Han anslår at den ventede Trump-politikken med tollmurer, skattekutt og massedeportering av illegale innvandrere, vil legge til 2-3 prosent til total inflasjon over to til tre år, et prosentpoeng i året.
Tidligere president i Federal Reserves avdeling i New York, William Dudley, skriver i Bloomberg at finansminister Scott Bessent vil få sitt svare strev med å passe på at markedet for amerikanske statsobligasjoner fortsetter å fungere knirkefritt. Noe som tidligere er blitt tatt for gitt, men som nå har blitt et større spørsmålstegn i takt med den stadig voksende statsgjelden.
Demontering av Staten: Kan Trump trekke lærdom fra Javier Mileis eksperiment med å kutte den argentinske staten med motorsag?
En økonom som er noe mer positiv til at Elon Musk kan lykkes å strømlinjeforme staten og stimulere til vekst i økonomien gjennom deregulering og avbyråkratisering, er Tyler Cowen. Cowen nevner AI og kryptovaluta som områder hvor USA allerede er ledende, men hvor det regulatoriske rammeverket er underutviklet. Han trekker også frem YIMBY-bevegelsen, som kaller for å fjerne restriksjoner på ny boligbygging, samt å forenkle den regulatoriske prosessen for godkjennelse av nye legemidler.
Argentinas radikale frimarkedspresident, Javier Milei, har allerede gjestet Mar-a-Lago. Trump-administrasjonen vil helt sikkert trekke lærdom fra hans eksperiment med å demontere den gjennomkorrupte argentinske sosialiststaten, og kutter departement for departement med motorsag.
Hovedproblemet for Elon og Vivek er dog at handlingsrommet er nokså beskranket. Om så DOGE skulle lykkes å gi tre firedeler av statens 2,3 millioner ansatte sparken, ville det bare gitt besparelser på rundt $300 milliarder. Det er ikke i nærheten av nok til å monne for å få ned statsbudsjettet på $6,75 billioner.
Nesten halvparten av det føderale budsjettet er bundet opp i kostnader for de tre store velferdsprogrammene, Social Security, Medicare og Medicaid. Kostnader som ligger fast og som Kongressen kan gjøre lite med fra år til år. Andelen diskresjonært forbruk, altså kostnader som Kongressen vedtar fra år til år, er forbløffende lav. På i underkant av en billion, utenom forsvarsbudsjettet på $850 milliarder.
Elon Musk kan sende raketter til månen, men kan han effektivisere staten?
Målet om å kutte budsjettet med to billioner dollar er med andre ord umulig uten å kutte i de store faste velferdsordningene, og/eller ved å misligholde statsgjelden som koster en billion dollar i året i rentekostnader – et alternativ som er anatema. En mulighet kan kanskje være å gå inn for nullbasert budsjettering (zero-based budgeting). Der budsjettet starter fra null hvert år, istedenfor eksisterende praksis med å ta utgangspunkt i budsjettet fra foregående år – som i praksis betyr at kostnadsposter som først havner på budsjettet aldri fjernes.
Hva annet lurt kan Musk finne på? Han kan sende romskip til månen og kanskje snart til Mars. Det er neppe noen som slår Elon Musk på førsteprinsippstenkning. Til å bryte ned et problem ned til sine grunnleggende bestanddeler, og finne løsninger eller forståelse fra bunnen av, fri for hensyn til eksisterende antagelser eller konvensjonell visdom.
Men i forsøket på å effektivisere staten, kan han ha funnet en nøtt som er for hard til å knekke. I motsetning til fagøkonomene, som forlengst har gitt opp utfordringen, skal han i det minste ha honnør for å prøve. Og Donald Trump fortjener honnør for å tørre å ta tak i problemet som en lang rekke presidenter har latt vokse ut av kontroll uten å gjøre noe.
