Har du lagt merke til at ingredienslisten på produkter du kjøper i butikken har endret seg kraftig de senere årene?
Tidligere stod det for eksempel storfekjøtt, laks og egg. Nå kan ingredienslisten være lang, inntil 30 ting kan et produkt inneholde. Er dette uproblematisk eller er det noe vi bør være oppmerksomme på?
Først litt om bakgrunnen for denne forandringen
Tidligere, da jeg og du var barn, spiste vi mye råvarer. Maten ble som oftest laget fra bunnen. Lapskaus, koteletter, laks og kjøttkaker stod ofte på menyen. Etter hvert kom produkter som frossenpizza, gryteretter og supper på pose. Utvalget av hel- og halvfabrikata var beskjeden i forhold til i dag.
Vi hadde til og med egne slaktere og fiskebutikker. Der så du at råvaren nærmest kom rett fra naturen.
I dag er det et helt annet krav til lønnsomhet
Det å fjerne mest mulig av den opprinnelige råvaren, og tilsette billige fyllstoffer er god butikk for produsentene, men ikke nødvendigvis så god butikk for samfunnet og den enkelte som må betale prisen i form av en ødelagt helse.
Så hva tilsettes maten:
Et eksempel er E407 som er betegnelsen for et stoff som heter Karragenan og som er en rødalge. Denne benyttes blant annet til å gjøre matvareprodukter mer tyktflytende og stabile.
Eksempler hvor karraganen er eller har vært tilsatt er. 𝐢 𝐓𝐢𝐧𝐞 𝐥𝐞𝐭𝐭 𝐤𝐚𝐤𝐚𝐨𝐦𝐞𝐥𝐤, 𝐒𝐭𝐚𝐛𝐛𝐮𝐫𝐞𝐭 𝐥𝐞𝐯𝐞𝐫𝐩𝐨𝐬𝐭𝐞𝐢 (den gule boksen), 𝐤𝐨𝐤𝐭 𝐬𝐤𝐢𝐧𝐤𝐞, 𝐢𝐬𝐤𝐫𝐞𝐦, 𝐫𝐢𝐬𝐥𝐮𝐧𝐬𝐣, 𝐬𝐲𝐥𝐭𝐞𝐭ø𝐲 𝐨𝐠 𝐝𝐞𝐬𝐬𝐞𝐫𝐭𝐞𝐫.
Dyrestudier har vist at karragenan kan fremkalle betennelse i tarmen (IBD og IBS). Selv lavere mengder enn du normal inntar fra kost, kan bidra til å utløse tilbakefall hos personer med inflammatorisk tarmsykdom.
Matvareprodusentene har vært klar over at karragenan kan være svært skadelig, men ikke gjort noe med dette før de ble lagt kraftig press på. Tine har fjernet Karragenan fra skolemelken nå og Stabburet har lovet å gjøre det samme med leverposteien. Flere produsenter er i ferd med å fjerne det fra noen produkter, men lover ikke å fjerne fra alle produktene. Samtidig er Norge i verdenstoppen når det gjelder problemer med mage og tarmsystemet.
Sukker går igjen i de aller fleste produkter som vi i dag kaller ultraprosesserte. Et Ultraprosessert produkt er så forandret fra sin opprinnelige form, at kroppen ikke kjenner igjen det som mat. Den blir rett og slett forvirret. Den ultraprosesserte maten inneholder lite råvare og mye billig fyllstoff. Ja den leverposteien er et godt eksempel på dette. Stabburet har endret mye på oppskriften de senere årene. Nå inneholder den mye vann. Og her kommer Karraganen inn i bildet. Det må altså til for å få rett konsistens etter at de har erstattet råvarene med vann. Ingredienslisten har også blitt vesentlig mye lenger de senere årene. Synes du dette er en god deal?
Andre tilsetningsstoffer som det benyttes mye av og som det kan være nyttig å være oppmerksom på er modifisert maisstivelse som gir søtsmak og vegetabilske oljer. Står det vegetabilsk olje, altså at det ikke er presisert hva slags olje, så er det grunn til å være skeptisk.
Listen over tilsetningsstoffer er uendelig lang, og det er ikke realistisk at du skal lære deg alle disse. Da blir det slitsomt å være forbruker.
Imidlertid er det slik at hele 60 % av maten som handles og konsumeres i dag er ultraprosesserte produkter. Det kommer ukentlige studier som viser at ultraprosessert mat er helseskadelig og leder til vektøkning selv ved samme mengde og kalorier som en råvare. Så ved å gå over til rene råvarer i mest mulig grad, vil du automatisk styre unna skadelige tilsetningsstoffer og få en bedre helse med mer overskudd.
Et siste godt eksempel er klemmeposer til barn og snackset som heter Eplegull. Disse er uttraprosesserte og innholder store mengder sukker. Kjøp heller hel frukt.
Skal du styre unna ultraprosessert mat kan en handleliste kan se slik ut:
- grønnsaker
- frukt
- egg
- rent kjøtt
- ren fisk
- skalldyr
- krydder (rene krydder som salt, pepper, paprika, koriander, chili – ikke blandinger med sukekr)
- olivenolje
- oliven
- meierismør (styr unna margarin, det er ultraprosessert)
- kremfløte
- creme fraiche original
- seterrømme
Av dette kan du komponere fantastiske måltider. Bare spør en Masterchef hva slags råvarer de foretrekker, tipper de kommer opp med en slik liste.
Denne uken vil jeg dele oppskrift på Fårikål med en twist. Denne er laget på rene og naturlige råvarer. Så godt og så enkelt.
Det å spise fårekjøtt er veldig bra da kjøttet kommer fra gressbeitede dyr og ikke dyr som er foret på fór med diverse tilsetningsstoffer vi ikke kjenner til. Så fårekjøtt er å anbefale så langt du får tak i det året rundt.
I neste uke vil jeg skrive om sammenheng mellom helse, mat og klima.
Ukens oppskrift:
FÅRIKÅL MED EN TWIST
4 porsjoner

INGREDIENSER:
- 1,5 kg fårikålkjøtt
- 1,5 kg hodekål
- 2 stk. rød chili
- 3 ts salt
- 2 ss hel pepper
- 2 båter hvitløk
- 3 ss frisk ingefær
- 2 stk. stjerneanis
- 3 dl vann
- 2 dl soyasaus
- 0,5 potte frisk koriander til servering
FREMGANGSMÅTE:
Del hodekål i to, deretter i grove biter.
Del chili i to på langs, skrap ut frøene med en liten skje og kutt chilien i mindre biter.
Finn frem en stor gryte og legg et lag fårikålkjøtt i bunnen av gryta. Legg kjøttet med fettsiden ned.
Dryss på litt salt, hel pepper og chili. Legg deretter et lag med kål i gryta.
Gjenta med nytt lag kjøtt, kål og krydder, helt til alt ligger i gryta.
Rens hvitløk og ingefær, og riv dem på et lite rivjern over gryta.
Ha i stjerneanis, og hell på vann og soyasaus.
Sett gryta på kokeplaten og kok opp.
Når det koker, skru ned temperaturen og legg på lokk. Nå skal fårikålen trekke i to timer, eller til kjøttet er mørt.
Server i dype skåler med et dryss koriander på toppen.
TIPS:
Liker du ikke chili kan dette sløyfes.
