Stadig flere sykdommer overføres fra dyr til mennesker. Utviklingen gir økt frykt for nye pandemier.
Sykdommene det er snakk om er blant annet covid-19, apekopper, mers, ebola, fugleinfluensa, zika og hiv. Sykdommene overføres enten direkte ved kontakt mellom et dyr og et menneske, indirekte gjennom mat eller gjennom en vektor som et insekt, edderkopp eller midd.
Når sykdommer eller infeksjoner overføres fra et virveldyr til et menneske eller omvendt kalles det zoonoser.
Det kan dreie seg om infeksjoner med bakterier, virus, orm eller sopp.
Verdensorganisasjonen for dyrehelse opplyser at rundt 60 prosent av smittsomme sykdommer hos mennesker er zoonotiske.
Noen sykdommer, som covid-19, blir først og fremst et folkehelseproblem, ikke et dyrehelseproblem.
Begrepet zoonoser inkluderer altså en lang rekke sykdommer. Noen påvirker fordøyelsessystemet, som salmonellose, andre luftveiene, som fugle- og svineinfluensa samt covid, eller nervesystemet som ved rabies.
Alvorlighetsgraden av disse sykdommene hos mennesker varierer sterkt.
Flaggermus fungerer som et reservoar for mange virus som påvirker mennesker.
Noen av sykdommene har fulgt oss i svært lang tid, som rabiesviruset. Mange har imidlertid dukket opp de siste tiårene, som ebola, SARS-koronaviruset, SARS-CoV-2 (som forårsaker covid-19) eller nipah-viruset, som dukket opp i Asia i 1998.
Grevlinger, ildere, mink og snømus er ofte involvert i virussmitte, spesielt den som er forårsaket av koronavirus.
Andre pattedyr, som storfe, griser, hunder, rever, kameler og gnagere spiller også ofte rollen som mellomvert.
Alle virusene som er ansvarlige for store influensapandemier, har hatt en fugleopprinnelse, enten direkte eller indirekte.
Til slutt er insekter, slik som flåtten, vektorer for mange virussykdommer som rammer mennesker.
Zoonoser er svært gamle, men de siste 20–30 årene har forekomsten økt kraftig. Årsaken til det er mange: Vi mennesker reiser langt mer over landegrensene, noe som fører til raskere spredning av sykdommer.
Mennesker okkuperer stadig større områder av planeten gjennom bosetninger og industriell drift. Skog hogges for at vi kan drive landbruk, noe som øker risikoen for kontakt mellom det ville dyrelivet, husdyr og mennesker.
Industrielle oppdrettsnæringer øker risikoen for spredning av sykdommer mellom dyr.
Handel med ville dyr øker også eksponering for mikrobene som dyrene kan være bærere av.
På toppen kommer klimaendringene, som presser ville dyr bort fra sine opprinnelige områder. Det fører til at ville arter kommer tettere på andre arter, og dermed øker også faren for at virus overføres mellom artene. Det igjen vil fremme fremveksten av nye sykdommer som potensielt kan overføres til mennesker.
– Uten forebyggende strategier vil pandemier dukke opp oftere, spre seg raskere, og ta livet av flere mennesker og påvirke den globale økonomien med mer ødeleggende innvirkning enn noen gang før, advarte FNs ekspertgruppe for biologisk mangfold i oktober 2020.
Ifølge estimater publisert i tidsskriftet Science i 2018, finnes det 1,7 millioner ukjente virus i pattedyr og fugler. Mellom 540.000 til 850.000 av dem kan ha kapasitet til å smitte mennesker.
(©NTB)
