Tirsdag ble en dyster dag på Wall Street med kraftige fall ledet av Nvidia, etter at CEO Jensen Huangs tale på CES ikke innfridde forventningene. Til tross for kursfallet presenterte Nvidia teknologier som vil revolusjonere fremtiden, men markedet reagerte negativt.
Mandagens optimisme på Wall Street overlevde ikke første møte med tirsdag morgen. Det ble en dag med kraftige knall og fall, anledet av Nvidia etter at talen til CEO Jensen Huang under teknologimessen i Las Vegas ikke levde opp til hypen på forhånd.
Det er iallefall det man ville sagt om man absolutt må finne en årsak til nedgangen ex post facto. Skjønt det vil være en overforklaring. Aksjekursens nedgang til tross, mannen i skinnjakken presenterte teknologier som ville vært hinsides forbi de flestes fatningsevne så sent som for et par år siden, og som vil redefinere økonomien og samfunnet i årene som kommer.
Nvidia, makrodata eller random walk?
Som sådan kan den kløktige investor være tjent med å zoome ut på det større bildet. Likefullt, formålet med denne artikkelen er å zoome inn, på utviklingen intradag. Og da var det et dystert bilde som ble malt av markedets random walk – på kort sikt i det minste.
- S&P 500 falt med 1,1%, og stengte på 5 909,03.
- Nasdaq Composite sank med 1,9% til 19 489,68.
- Dow Jones Industrial Average falt med 0,4%, og endte på 42 528,36.
- 10-års amerikansk statsrente steg ytterligere, og tangerte midlertidig 4,7%, det høyeste nivået siden slutten av april, som Chicago Fed-president Charles Evans forsøker å bortforklare med produktivitetsgevinster av AI.
- Arbeidsmarkedsdata og høyere enn forventet inflasjonsavlesning i ISM Services PMI På kryptovalutamarkedet falt Bitcoin til 96 200 dollar på det laveste, mens Ethereum og andre altcoins falt enda mer. Det ble dermed en kortvarig glede over $100 000.
Nvidia dominerer overskriftene på CES
Nvidias etterlengtede annonseringer på CES 2025 sto i sentrum, men markedets reaksjon var mindre entusiastisk. Selskapets aksje falt med 6,2% fra mandagens all-time-high, noe som gjorde den til den dårligste av komponentene i Dow Jones-indeksen tirsdag. Et klassisk tilfelle av buy the rumour, sell the news.
Skinnjakkens veikart for fremtiden:
- GeForce RTX 50-serien GPU-er: Jensen Huang introduserte Blackwell-baserte RTX 50-serien, og hevdet opptil to ganger ytelsen til forgjengeren. Startprisene varierer fra 549 til 1 999 dollar, med tilgjengelighet satt til første kvartal 2025.
- Project DIGITS: En AI-superdatamaskin til 3 000 dollar for utviklere – som er 1 000 ganger kraftigere enn den gjennomsnittlige laptop – drevet av Nvidias Grace Blackwell Superchip. Ideen er er å gi utviklere maskinvare som er i stand til å kjøre veldig store AI-modeller, som nåværende bærbare datamaskiner ikke er i stand til å håndtere. Eller som Autism Capital humoristisk supplerer: som kan ta YouTube-tittingen og X-postingen til et helt nytt nivå.
- Nvidia Cosmos AI-modeller: Disse grunnleggende modellene er designet for å forbedre robotikk og autonome kjøretøy, som Huang spår vil bli den første «multi-trillion-dollar robotics industry.»
- Selvkjørende biler: Nvidia annonserte et samarbeid med Toyota for teknologi til autonome kjøretøy
- Ambisiøst AI-roadmap: Jensen la frem en rekke spådommer om hvordan AI vil integreres dypere i den fysiske verden, og forvandle industrier verdt 50 billioner dollar. Men dette vil også medføre utfordringer. Roboter og biler vil kreve programvare som kan håndtere komplekse situasjoner i virkeligheten på en sikker måte.
ChatGPT-øyeblikket for generell robotikk er rett rundt hjørnet
En som lot seg fascinere av Jensens beskrivelse av AIs utvikling: fra persepsjon til generativ, videre til agentisk, og til slutt fysisk, var Salesforce-sjef Marc Benioff. (Her er Meta-sjef Mark Zuckerbergs bull-case for Nvidia fra tidligere i høst).
«Med en verden som mangler arbeidskraft, med en aldrende befolkning, og synkende fødselstall… er robotikk er en av de beste måtene vi kan kompensere for alt dette på,» fremholder Nvidiasjefen.
Så sent som i 2022 var gaming Nvidias største inntektskilde. I dag er selskapets datasenterdrift langt større, da Nvidia har blitt en uunngåelig leverandør for nær sagt alle aktørene i AI-revolusjonen.
Kledd i en ekstravagant og futuristisk variant av sin sedvanlige skinnjakke for anledningen, hevdet Jensen at: «ChatGPT-øyeblikket for generell robotikk er rett rundt hjørnet.»
AI-boomen fortsetter også utenfor børs
Ellers i AI-verden rapporterer The Wall Street Journal at Anthropic, oppstartsselskapet innen AI holder på å hente inn 2 milliarder dollar til en verdsettelse på 60 milliarder dollar, noe som reflekterer økende investorinteresse for grunnleggende AI-modeller. Dette etter at Elon Musks AI-startup nylig har vært i diskusjoner for å hente kapital til en verdsettelse på over 40 milliarder dollar.
Samtidig kunngjorde Mark Zuckerberg store endringer i Metas innholdsmodereringspolitikk, inkludert fjerning av faktasjekkere, lemping av sensurkriterier og flytting av operasjoner til Texas. Den nye politikken vil minne mer om Xs modell med brukerproduserte community notes, som i tillegg til å gi mer objektivitet medfører substansielle kostnadsbesparelser for Meta. Mandag utnevnte Meta også UFC-president Dana White til styret.
Zuckerbergs vei til den mørke siden
Dessuten skapte Zuckerbergs armbåndsur til 900 000 dollar ved kunngjøringen oppmerksomhet på sosiale medier. Zuck anno 2025 er nesten ikke til å kjenne igjen fra Zuck anno Covid. Den trauste grå t-skjorten har blitt erstattet av ghetto-søm og gullkjeder. Han frekventerer regelmessig UFC-arrangementer, hvilket forklarer utnevnelsen av Trump-vennen White. Mannens kosthold består i stor grad av kjøtt fra dyr han har skutt selv.
Det var nok bare et tidsspørsmål før en mogul med en så høyrebasert livsstil kunne forbli lojal til det venstreliberale regimet i Washington som presset ham til å sensurere Metas brukere – Donald Trump inkludert.
At også Zuckerberg nå sier at han vil samarbeide med den innkommende Trump-administrasjonen for å bekjempe sensur på internett i sambandsstatene så vel som verdensveven forøvrig, viser hvor fullstendig pendelen i amerikansk politikk har snudd.
Ikke bare Elon Musk. Men Jensen Huang, Jeff Bezos og Zuckerberg er nå alle i Trumps fold. Odd bedfellows kan man kanskje si. Men forent av et felles mål om at USA skal vinne i AI-kappløpet spesielt og teknologi generelt, i konkurransen mot imitatorene fra Kina og regulatorene i EU.
Tett tåke på makrofronten: Tvetydig tolkning av økonomiske data
Tirsdagens makrobilde var et spissfindig eksempel på at fakta forsvinner i narrativet. To nøkkeltall spesielt bidrog til det negative sentimentet i markedet:
- ISM Services PMI: Desember-avlesningen på 54,1% markerte den sjette sammenhengende måneden med ekspansjon. Det var vel og bra. Men det som skremte markedet var prisindeksen som steg til 64,4%, noe som signaliserer vedvarende inflasjonspress i tjenestesektoren. Eller?
- JOLTS-data: Antallet ledige stillinger steg til et seksmåneders høydepunkt, drevet av etterspørsel i forretningssektoren. Arbeidsmarkedets motstandsdyktighet kompliserer ytterligere Federal Reserves balansegang. Slik lød narrativet.
Til og med en dreven markedsobservatør som Mohamed El-Erian kommenterte at datapunktene vitnet om en sterkere enn ventet utvikling i amerikansk økonomi, og la vekt på økningen i ledige stillinger i november til 8,098 millioner, som slo konsensusprognosen på 7,743 millioner. Mon det.
Antallet ledige stillinger er ned over 800 000 i løpet av de siste tolv månedene. Det føyer seg inn i trenden med langt lavere takt for både ansettelser og oppsigelser de siste tre årene. Tegn på en sterkere økonomi?
Likeledes med prismålet i ISM-rapporten. Som makroanalytiker Andreas Steno (kjent for sin lockdown-kritikk) påpeker i lite flatterende ordelag, er det et inflasjonsmål av søppelkvalitet, som er langt mindre informativt enn de tradisjonelle inflasjonsstatistikkene markedet normalt følger med på. Som kryptoinvestor Steven Lubka utbroderer: ISM-indeksens mål på betalte priser reflekterer ikke faktiske prisnivåer. Det gjenspeiler bare om prisene er høyere, de samme eller lavere. Dette signaliserer at litt flere tjenester økte i pris sammenlignet med forrige måned, men ikke hvor mye.
Trump vil ha lavere renter: Vil han lykkes?
Okke som, markedet ble skremt. Forventingene om rentekutt svekket seg. Markedet forventer nå mindre enn et helt prosentpoengs kutt innen juli, da inflasjonsforventningene stiger.
Så får man spørre seg. Var markedets tolkning av ISM- og JOLTS-tallene rett og rimelig? Eller løp narrativet avgårde, mens fakta ble stående igjen på perrongen?
Kanskje tar de fornemme økonomene som El-Erian feil? Mens Donald Trump har rett i at rentene er for høye? Iallefall, sist gang Trump proklamerte at noe var for høyt – dollaren tilbake i 2017 – så gikk den følgelig ned i tiden som fulgte. Trolig skremt av tirsdagens 39-milliarders auksjon for tiårige statsobligasjoner, som resulterte i høyeste rente siden 2007, er i det minste en ting sikkert og visst. Trump vil gjøre alt i sin makt for å få rentene ned. Det har absolutt potensial til å slå begge veier.
