Boligeiere med dyre lån må se langt etter mange og store rentekutt, tror Nordea. Svakere fall i inflasjonen og ny økonomisk vekst vil gi færre kutt enn ventet.
– Vi tror Norges Bank kutter styringsrenta to ganger neste år til 4 prosent og videre ned til 3,75 prosent i 2026. Det er en god del høyere enn Norges Banks prognose og markedets forventninger, skriver sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordeas Markets´ siste prognoserapport Economic outlook.
Markedet er «på ville veier» når det priser inn en styringsrente i Norge under 3 prosent før neste år er omme, mener han.
– Vi får langt færre rentekutt enn som så, og færre enn i mange andre land. Det er et tegn på styrke og også en konsekvens av at hvert rentekutt her hjemme gir mer «valuta for pengene» enn i de fleste andre land, skriver Olsen.
Det er flere faktorer som underbygger en prognose som er egnet til å helle kaldt vann i blodet på folk med store boliglån.
* Inflasjonen har kommet raskt ned fra de høyeste nivåene, men «trolig er mye av den «lette» jobben med å få inflasjonen ned bak oss». De internasjonale bidragene til å få ned prisveksten er hentet ut, og «da blir hjemlige forhold, som lønnsvekst og kronekurs, avgjørende.»
* Lønnsveksten blir høy i år og i årene som kommer. Da vil det ta tid før prisveksten er nær inflasjonsmålet på 2 prosent.
* Kronekursen er svak, mye på grunn av rentedifferansen til handelspartnerne. «Hvis Norges Bank holder renten uendret en god stund etter at utenlandske sentralbanker kutter, vil vi kunne se en sterkere krone, som igjen kan gi lavere pris- og lønnsvekst», ifølge Nordea Markets forventninger.
– Dette kan i sin tur gi Norges Bank det handlingsrommet de trenger for å senke renta noe, skriver Olsen, som påpeker at importert prisvekst som følge av svak krone først vil gi seg til kjenner om seks til måneder og bidra til ytterligere å bremse fallet i inflasjonen
Boligbyggingen kommer dessuten til å ta seg opp og bidra til etterspørsel etter arbeidskraft, ifølge Nordea. Selv om tilstrømming av ukrainske flyktninger fortsatt kan bidra til noe økt arbeidsledighet, påpeker prognosemakerne at behovet for arbeidskraft er høyt og vil fortsette å være det
Veksten i fastlandsøkonomien skal opp fra 0,7 prosent i år til 1,6 prosent neste år og 2 prosent i 2026.
– Får vi rett i vår prognose om at veksten i norsk økonomi er på vei opp, er det en ganske god indikasjon på at dagens rentenivå kanskje ikke er så veldig mye høyere enn det nivået på renta som verken stimulerer eller strammer inn, skriver Olsen.
* Lønnsveksten ender på 5,2 prosent i år og faller til 4,3 og 3,8 prosent neste år og i 2026, ifølge prognosen.
* Kjerneinflasjonen skal i samme periode ligge på 3,9 prosent i år og 3,1 og 2,5 prosent de påfølgende årene.
* Det tilsier en gjennomsnittlig økning i kjøpekraften på mellom 1,2 og 1,5 prosent i prognoseperioden.
– Vi trenger trolig ikke veldig mange rentekutt for å sette fart i en økonomi som i utgangspunktet greier seg ganske godt uten. Med rentekuttene som markedet nå priser inn, ville det trolig blitt en forbruksfest og en eksplosjon i boligprisene vi knapt har sett maken til. Det er neppe hva Norges Bank ønsker seg, poengterer Olsen.
Det ville verken føre til lavere inflasjon eller gi noen positive bidrag til kronekursen – snarere tvert imot.
– Vi må derfor trolig nøye oss med noen få rentekutt de neste årene. Trøsten får være at det er fordi utsiktene tross alt er ganske gode, konkluderer han.
(©NTB)
