Har du merket at selv når strømprisen er lav, så er strømregningen høy? Dette kommer av den «genistreken» at nettleien stadig økes. Men hvorfor?
Nettleien skal dekke inn kostnader i strømnettet, men etter strømmen ble satt på børs er den snarere blitt en ekstra måte å skattlegge folk på. Det er i dag umulig for folk å forstå hva de faktisk betaler for, og det er vel også poenget.
Det er frekt, og det er udemokratisk. Når vi ser på strømregningen, er det ofte slik at nettleien utgjør en større del enn selve strømprisen – noe som gjør det til en betydelig økonomisk byrde, spesielt i perioder med allerede høye priser. Men hvorfor betaler vi så mye i nettleie egentlig?
Det enkle og forståelige svaret er at nettleien din denne måneden er basert på det høyeste strømforbruket du hadde på én gang forrige måned. Det er ikke gjennomsnittet av forbruket ditt som bestemmer prisen, men de tidspunktene hvor du brukte mest strøm samtidig. For eksempel, selv om du har et gjennomsnittlig forbruk på 2 kilowattimer, vil nettleien bli beregnet ut fra den høyeste effekttoppen. Hvis du bruker vaskemaskinen, lader elbilen, lager mat, og varmtvannsberederen slår inn samtidig, kan du bruke 5-7 kilowatt. Denne effekttoppen er det som vil påvirke nettleien. Derfor kreves det disiplin og planlegging for å unngå høye effekttopper hvis du ønsker å holde nettleien lav.
Endringen i nettleiestrukturen som ble innført fra 2022 har gjort det slik at kunder betaler mer for høyt forbruk i korte perioder (effekttopper), snarere enn bare for totalforbruket. Det kreves altså en voldsom disiplin og planlegging dersom man ønsker å holde nettleien lav.
Et mer effektivt og stabilt strømnett gir bedre markedsresultater. Dette er gode nyheter – for staten. Men hva med folk flest? Hvor mye forbedringer for folket fører denne ekstra skatten til?
Strøm på børs – En gavepakke til markedet, en byrde for folket
Strøm er en grunnleggende nødvendighet, og i Norge har vi historisk sett hatt tilgang til billig vannkraft. Men ved å sette strømmen på børs, har vi mistet kontrollen over prisene som direkte påvirker forbrukerne. Når strømmen eksporteres til Europa til høye priser, fører det til at også prisene her hjemme skyter i været. Det er på tide å stille spørsmål ved om denne strategien tjener det norske folk, eller om det bare fyller statskassen og tilrettelegger for internasjonale aktører. Norske bedrifter har mistet sin konkurranse fordel, og vanlige folk har fått en stadig dårligere privatøkonomi. Er det slik vi vil ha det?
Samtidig som strømprisene presses opp av det internasjonale markedet, er det mange som opplever at de betaler mer for å bruke det samme strømnettet som før. Det er en paradoksal situasjon hvor vi i realiteten betaler både for høye strømpriser og for et stadig dyrere strømnett.
En skjult inflasjonsdriver
Når strømmen blir dyrere, påvirker det ikke bare husholdningene direkte, men det driver også opp prisene på transport, mat og andre varer. Dette skaper en kjedereaksjon som rammer alle forbrukere, uansett inntekt. Når strømmen blir en indirekte driver for økte mat- og transportpriser, påvirker det hele samfunnet på en måte som tilsvarer en omfattende skatteøkning, men uten den offentlige debatten som normalt ville følge en skatteendring.
Strøm til folket, ikke til markedet
Det er på tide at vi tar tilbake kontrollen over strømmen og sikrer at den først og fremst kommer norske husholdninger og bedrifter til gode. Strøm bør ikke være en vare som svinger i takt med et globalt marked – det er en grunnleggende ressurs som skal sikre at folk har råd til å leve og at industrien vår kan blomstre. Men tilgang på ren energi kan vi også produsere mye mat – Men bare dersom vi tar kontroll over vår egen energipolitikk nå.
Vi står overfor et valg: Enten lar vi strømmen fortsette å være en handelsvare som drives av et internasjonalt marked, eller vi sikrer at denne ressursen igjen blir tilgjengelig og rimelig for alle nordmenn.
Selv er jeg leder for det nystartede Generasjonspartiet, fordi jeg tror på at vi må være den endringen vi ønsker å se. Vi må samle inn 5000 fysiske støttesignaturer på papirark innen jul, for å få lov å stille til valg i 2025. Vi får ikke lov å anvende digitalløsning av myndighetene. En støttesignatur for endring er en begynnelse på noe som kan bli stort! Skjema for støttesignatur finner du på vår hjemmeside Politisk Parti | Generasjonspartiet
