Nå vurderer myndighetene å gjøre metanhemmeren «Bovaer» til standard i norsk melkeproduksjon, til og med hos økologiske bønder. Et stoff som krever verneutstyr ved håndtering, men med direkte vei til våre kjøkkenbord og mager. Det høres ut som en dårlig science fiction, men det er norsk jordbrukspolitikk anno 2025. Har vi mistet bakkekontakten helt? For meg fremstår dette som en systemsvikt, ikke en klimaseier.
Dette er en kommentar. Teksten gir uttrykk for skribentens egne meninger, og reflekterer ikke nødvendigvis Investornytts syn.Metangass fra drøvtyggere er en del av naturens sirkulasjon. Når kuas mikrobiom bryter ned gress, skapes det energi. Både for kua og for oss som drikker melken eller spiser kjøttet. Nå skal dette eldgamle systemet manipuleres, i håp om å kutte klimagassutslipp. Men det er forskjell på utslipp fra oljeplattformer og naturlige prosesser i en vom. Hvor ble det av nyansene?
Bovaer er ingen harmløs tilsetning. Den aktive komponenten, 3-NOP, er vurdert av EFSA som irriterende og potensielt mutagen. Altså et stoff som kan forårsake skader i arvestoffet (DNA) og i verste fall føre til kreft eller arvelige sykdommer. Stoffet brytes riktignok ned i kua, hevdes det, men likevel finnes det rester av det giftige nedbrytningsproduktet 3-NOPA i melk. Dette er et stoff vi vet altfor lite om, og det er store variasjoner i mengdene, uten at man forstår hvorfor.
Når mikrobiomet kommer i ubalanse
Vi vet at Bovaer påvirker produksjonen av propionsyre i vomma. Økt propionsyre kan skape ubalanse i tarmfloraen, ikke bare hos kua, men også i kalven. Det er dette vi mennesker kaller dysbiose, og det vet vi at ikke er å spøke med. Hvorfor har vi så dårlig tid at vi hopper over grunnleggende føre-var-prinsipper?
I debatten om Bovaer ser vi to syn som ikke møtes. På den ene siden: politikere og byråkrater som ønsker raske klimakutt. På den andre: bønder og forbrukere som bekymrer seg for mattrygghet og dyrevelferd. Begge vil bidra til et bedre miljø, men hvor ble det av respekten for naturens egne mekanismer?
Mange bønder frykter for dyrenes helse og sin egen eksponering. Likevel legges det inn insentiver og sanksjoner i jordbruksavtalen. Vil man ikke bruke Bovaer, kan man miste tilskudd. Er dette bærekraftig politikk eller tvangskjemi? Samtidig har norske forbrukere sagt klart ifra, melk med metanhemmer selger ikke. Klimamelk har floppet. Kanskje fordi magefølelsen vår sier at dette ikke er riktig?
Ubehagelige spørsmål og store penger
Hvem står igjen som vinner når Bovaer blir obligatorisk? Noen vil tjene enormt på salget. De små bøndene må ta kostnaden, både økonomisk og helsemessig. Og vi forbrukere? Vi får maten servert med en bismak av tvil. Når man må bruke hersketeknikker for å få gjennomslag og stemple kritikere som “konspirasjonsteoretikere”, sier det noe om hvor svak saken egentlig er.
Tid for retrett og ny kurs
Det er ikke kua som truer klimaet, men overforbruk, krig, industri og ødeleggelse av natur. Likevel skal kua “fikses”, mens de virkelige utslippskildene forblir urørt. Den 18. juni stemmer våre folkevalgte over jordbruksavtalen. Jeg håper de tør å tenke selv og stemme nei til Bovaer.
For vi trenger ikke mer kunstige løsninger. Vi trenger ekte forståelse av naturens balanse. Og vi trenger et landbruk som bygger på tillit, helse og respekt, ikke kjemiske snarveier.
For min del er konklusjonen klar, nå må vi skifte beite, før det er for sent.
