Miljø opptar oss alle på en eller annen måte og miljødebatten er en varm potet bokstavelig talt. De fleste bedrifter, i hvert fall de av en viss størrelse, har fokus på bærekraftsmål.
Jeg har fundert mye i det siste på hva det innebærer å være bærekraftig.
Vi har et ytre miljø vi må forholde oss til og ivareta. Der kommer jordklodens helse inn i bildet. Men har du tenkt på at vi også har et indre miljø, altså det som befinner seg på innsiden av din kropp?
Min undring er, går det an å snakke om bærekraft uten å samtidig tenke helse?
Ja for kan vi egentlig få et bærekraftig samfunn om vi som befolkning er syke som følge av livsstilssykdommer?
Hva gjør oss syke og hvilke konsekvenser får dette?
70 – 80 % av alle dødsfall skyldes livsstilssykdommer (forskning.no) som vi kan gjøre noe med. En av de store årsakene til nettopp livsstilsykdommer er vårt store inntak av sukkerholdige produkter. Og nå må du følge med videre.
Når jeg har studert tabellen over hvilke matvarer som gir høyest klimaavtrykk pr kg, ligger sukker på plass nr 25.
Når vi samtidig tar inn over oss at det produseres hele 183 millioner tonn med sukker hvert eneste år, begynner vi å se et interessant bilde. I motsetning til andre matvarer som avsetter fotavtrykk, er sukker ikke noe vi egentlig trenger. Du betaler en trippel pris for sukkeret:
- klima
- din lommebok
- din helse
Hvis vi i tillegg skulle regnet på alle legemidler som produseres som følge av livsstilsykdommer, begynner bildet å bli omfattende. Produksjon av medisiner avgir klimaavtrykk, i tillegg kommer disse medisinene ut av våre kropper og påvirker igjen miljøet.
I India, som står for omtrent 20 prosent av produksjonen av verdens medisiner, ser man en alvorlig økning av både mineraler og giftige stoffer i landets elver (dagensmedisin.no).
Legemiddelindustrien har årlig 55 prosent høyere klimagassutslipp enn all bilproduksjon samlet.
Dette gir både lokale og globale miljøutfordringer.
Så dårlig helse koster oss på så mange måter. I form av produksjon av all den dårlige, unødvendige og sukkerholdige maten, i form av tapt helse, livskvalitet og levetid, samt i form av et ødelagt miljø.
Når du går inn i en dagligvarebutikk i dag finner du hyllemeter på hyllemeter med sukkerholdige produkter som kjeks, søte yoghurter, frokostblandinger, saft, brus, sjokolade, smågodt og desserter for å nevne noe. Går du inn på en bensinstasjon kan vi like gjerne kalle de “sukkerutsalg”.
I tillegg til de åpenbare sukkerholdige produktene som du selv forstår er sukker, som sjokolade og is, er stadig mer mat tilsatt sukker. Tallene spriker noe, men undersøkelse antyder at ca 75 % av maten er tilsatt sukker.
Hva skjer når tilbudet om sukkerholdige produkter overgår utvalget av nyttig mat?
𝐇𝐯𝐢𝐬 𝐝𝐮 𝐡𝐚𝐫 𝐤𝐮𝐧𝐧𝐬𝐤𝐚𝐩 𝐨𝐦 𝐡𝐯𝐨𝐫 𝐬𝐤𝐚𝐝𝐞𝐥𝐢𝐠 𝐬𝐮𝐤𝐤𝐞𝐫 𝐤𝐚𝐧 𝐯æ𝐫𝐞 𝐟𝐨𝐫 𝐝𝐢𝐧 𝐡𝐞𝐥𝐬𝐞 𝐨𝐠 𝐝𝐮 ø𝐧𝐬𝐤𝐞𝐫 å 𝐭𝐚 𝐛𝐞𝐝𝐫𝐞 𝐯𝐚𝐥𝐠 𝐟𝐨𝐫 𝐝𝐞𝐠. 𝐉𝐚 𝐝𝐚 ø𝐧𝐬𝐤𝐞𝐫 𝐣𝐞𝐠 𝐚𝐭 𝐝𝐞𝐭 𝐬𝐤𝐚𝐥 𝐯æ𝐫𝐞 𝐩𝐫𝐚𝐤𝐭𝐢𝐬𝐤 𝐦𝐮𝐥𝐢𝐠 𝐟𝐨𝐫 𝐝𝐞𝐠.
Derfor har vi i Frisk uten sukker satt oss et hårete mål om å få ned sukkerforbruket med 20 % innen 10 år.
Dette gjør vi for for deg, for dine barn og barnebarn.
Vi kan ikke skape oss et samfunn hvor det etterhvert blir umulig å ta gode valg, fordi det eneste som er tilgjengelig er produkter tilsatt sukker. Noe som jeg nå også har vist deg er svært skadelig for miljøet vårt, ja både det indre- og ytre miljøet.
FNs bærekraftsmål
FNs bærekraftsmål nr 3 skal sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder.
Videre sier FN at innen 2030 skal vi redusere prematur dødelighet (for tidlig død) forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer med en tredel gjennom forebygging og behandling, og fremme mental helse og livskvalitet.
Skal dette målet nås må mange være villige til å bidra. Matvareprodusentene må være villige til å fjerne unødvendig sukker fra maten, utvalget av sukkerfri mat må økes, bensinstasjoner må tenke nytt rundt deres utvalg, skoler og barnehager må slutte å ha sukker som belønning, en gjenninnføring av sukkeravgiften kan være nyttig, og kanskje trenger vi en egen Sukkerlov – slik vi fikk Røykeloven.
Hva kan du selv gjøre?
Det beste du gjør for deg selv og for klimaet er å holde deg frisk. En vei til dette er ved å spise et kosthold med mest mulig råvarer. Med dette mener jeg rent kjøtt, ren fisk, skalldyr, grønnsaker, frukt, bær, ekte smør, olivenolje og hele oster.
Unngå ultraprosessert mat som utgjør hele 60 % av omsetningen i dag. Spis heller hvitost, enn tubeost. Gi heller barna en hel frukt, enn klemmeposer. Spis yoghurt naturell og tilsett selv noen bær, enn å kjøpe fruktyoghurt full av sukker. Kjøp heller nøtter enn energibarer.
Spis hel mat, kort og godt. Bra for deg, bra for din økonomi, bra for din helse og ikke minst for miljøet.
I neste uke vil jeg fortelle deg om diabetes type 2 er behandlingsbart?
Ukens oppskrift:
OVNSBAKT LAKS
INGREDIENSER:
- 4 laksefileter, uten skinn og ben
- 1 fennikel,
- 2 vårløk
- 2 fedd hvitløk
- 1 dl kremfløte/ ekte kokosmelk
- 1 broccoli
- 10 cherrytomater
- 300 g revet ost
- 2 ts salt
- 1 ts pepper
FREMGANGSMÅTE:
Forvarm stekeovnen til 200° C.
Skjær opp grønnsakene.
Skjær fiskefiletene i terninger og legg dem i smurt ildfast form. Ha på salt, pepper og finhakket hvitløk. Legg på grønnsakene og hell over fløten eller kokosmelken.
Strø over osten på toppen.
Stek retten på midterste rille ved 200° i ca. 30 minutter.
TIPS:
Server gjerne med en frisk salat
