Er hverdagen din preget av stress og uro? Jeg vil i denne artikkelen sette søkelyset på forskjellen mellom positivt- og negativt stress. Samtidig komme med et konkret råd når det gjelder å håndtere bekymringer.
Kortisol er et hormon som øker når vi er stresset. Fra naturens side er det nyttig at vi produserer kortisol når vi er i akutt fare. Det gir oss krefter til å slåss om nødvendig. Vi er skapt til å håndtere stress i korte perioder om gangen, men ikke kronisk, slik mange opplever i dag. Kronisk stress vil påvirke helsen vår negativt på sikt. Det er også vist at stress fremskynder aldringsprosessen mer enn det å røyke. Dette betyr ikke at jeg anbefaler å røyke, men viser viktigheten av å ta stresset på alvor.
Utfordringen i dagens samfunn er at vi blir utsatt for en helt annen type stress enn forfedrene våre gjorde, og vi er ikke evolusjonært tilpasset til dette. Det gjør at egenomsorg ikke bare er lurt, men helt nødvendig. Det er når vi har det som travlest, at vi trenger det mest.
Forestill deg at du skal ut og fly. Flyselskapet har hatt stor pågang den siste tiden og sier at de derfor ikke har hatt tid til å ha service og vedlikehold på flyet. Ville du da satt deg i dette flyet med livet som innsats? Jeg vil gjette at du nå rister på hodet. Et trygt og vedlikeholdt fly er en forutsetning for at du vil gå om bord.
Hva med kroppen din, som skal transportere deg gjennom livet? Hvorfor tenker så mange at det ikke er nødvendig å vedlikeholde kroppen? Er ikke det med livet som innsats?
Ikke nok med at kroppen skal transportere oss fra vugge til grav, det hadde også vært fint om denne opplevelsen stort sett var behagelig.
Mange går rundt og er slitne og nedstemte, med smerter og en kropp som ikke fungerer. Hva er det da som gjør at vi kvier oss for å gjøre forandringer, når kroppen faktisk skriker etter nettopp dette?
Forskjellen på positivt- og negativt stress
Har du hørt om positivt stress? Er det en bestemt type stresspåkjenning, eller en bestemt mengde stress?
De fleste av oss bor i hus som er varme, vi har klær som beskytter oss mot kulde, og vi har varmt vann i dusjen. Det er i det hele tatt sjelden at vi fryser. Vi har også mat tilgjengelig hele tiden, vi blir sjelden utsatt for virkelig sult.
La oss ta en tidsreise tilbake til før mennesker hadde hus, kjøleskap, elektrisitet og dusj. Disse menneskene måtte tenne bål for å holde varmen, og det var lite sannsynlig at de unngikk å fryse til enhver tid. Skulle de vaske seg, var det å bade i nærmeste vann uansett temperatur, eller å vaske seg i snøen om vinteren. De ble med andre ord med jevne mellomrom eksponert for kulde. Nervesystemet fikk et kuldesjokk. De hadde heller ikke mat tilgjengelig hele tiden, så i perioder var de reelt sultne.
På grunn av maten de spiste, tålte de riktignok sult på en annen måte enn mange gjør i dag, fordi blodsukkeret deres var stabilt. Vil du også ha stabilt blodsukker, les min kronikk HER. Dog hadde de nok perioder hvor sulten gnagde i magen. Kroppene deres ble også utsatt for stress fordi de ikke alltid kunne forutse når de fikk tak i mat neste gang. For oss mennesker er altså det å bli eksponert for kulde og mangel på mat i perioder, ansett som positivt og naturlig stress.
I Finland har de tradisjon med å isbade for så å gå inn i en badstue. Det er en måte å gi nervesystemet et lite sjokk og påføre kroppen positivt stress på. Jeg har hørt om mennesker som mener de har kurert seg for ME ved å isbade hver dag vinteren igjennom, og jeg er ikke fremmed for tanken om at det kan ha en effekt.
Jeg kjenner også til mennesker som tapper badekaret hjemme fullt med iskaldt vann som de sitter i i opptil 10 minutter. Personlig har jeg vært nysgjerrig på fenomenet, men ikke orket å teste ut akkurat det. Det jeg imidlertid har gjort, er å veksle mellom kaldt og varmt vann i dusjen noen ganger når jeg dusjer, det er faktisk veldig oppfriskende. Samtidig tenker jeg at det forbereder meg på å orke å stå i mentalt ubehag.
Positivt stress er ikke å løpe etter klokken hele tiden, ha søvnmangel, sitte med nesa i en skjerm mange timer hver dag og spise dårlig mat. Dette er stress som kroppen og hodet vårt ikke har godt av.
En annen ting som kan lede til stress er bekymringer. Slik dagens situasjon er med tanke på krig i Europa og en urolig økonomi, er det mange som har bekymringstanker. Kanskje har du gjort noen investeringer som for øyeblikket gir deg bekymringer?
Hvordan takle bekymringer
Vi er ulike med tanke på hvor lett bekymret vi blir. Noen klarer å finne en indre ro som gjør at de i liten grad blir bekymret for ytre omstendigheter.
Men mange har lett for å bekymre seg for alt mellom himmel og jord. Vil det å bekymre seg gjøre oss bedre rustet til å tåle en krise om den skulle oppstå?
Kanskje er det snarere motsatt, at vi blir dårligere i stand til å tåle kriser fordi vi allerede er slitne i hodet av bekymringer når de inntreffer? Neste gang en bekymringstanke melder seg, tenk etter: Tror du det er stor sannsynlighet for at dette faktisk vil skje? Og hva er det verste som kan skje?
For de fleste er det slik at 99 % av livets bekymringer aldri blir noe av.
Tenk hvor mye unødvendig energi vi bruker på disse tankene.
Når jeg opplever noe stressende, trist eller leit, prøver jeg å teste alvorlighetsgraden i et tiårsperspektiv.
Vil det jeg bekymrer meg for eller opplever i dag, være av betydning om ti år? Vil jeg huske denne dagen om ti år? Svaret på dette er som regel nei. Dette er et effektivt grep jeg bruker i forbindelse med små og store stressende hendelser i livet.
Vi vet at økonomiske konjunkturer går i bølger. Forsøk å puste og ha tillit til at det kommer bedre tider. I mellomtiden kan du forsøke å skape deg et indre landskap med fred, ro og fremtidshåp. Husk å puste og ta vare på deg selv.
Ukens oppskrift som er blodsukkervennlig:
Ukens oppskrift:
BLOMKÅLTORTILLA
INGREDIENSER:
- 1 stort blomkålhode (eller en pose blomkålris fra butikken)
- 1 neve finhakket fersk koriander
- 1/2 lime, saften
- 2 egg
- salt og pepper
FREMGANGSMÅTE:
Forvarm stekeovn til 200 grader.
Kjør blomkålhodet i en foodprosessor, evt. bruk stavmikser til du får «blomkålris». Eller bruk ferdig blomkålris fra butikken.
Varm «blomkålrisen» i ca. 2 minutt i en mikroovn. Rør om, og varm 2 min til i mikroovnen, evt. 10 min på 200 grader i ovnen.
Ha myk/ ferdig varmet blomkålris i et kjøkkenhåndkle, pakk det inn og skvis ut så mye fuktighet som mulig.
Ha blandingen over i en bolle. Rør inn egg, koriander, lime, salt og pepper.
Ha bakepapir på et stekebrett og klem ut deigen til 6 relativt tynne runde lefser.
Stek først i 10 minutter. Snu så tortillaene og stek i 7-8 min, eller til ferdig. Avkjøl på rist.
Etter en lett avkjøling, stek hver lefse i 1-2 min på hver side i en stekepanne for å gi de litt ekstra crisp og stekeskorpe.
TIPS:
Tortillasene kan benyttes til taco, som bunn til pizza eller toppes med pålegg som spekeskinke, røkeløks med salat osv.
