Mange tenker på økologisk mat som noe sært for spesielt interesserte og kanskje lettere hysteriske mennesker. Dessuten er det ofte dyrere, så er det grunn til å velge økologisk mat?
For å ta standpunkt til disse utsagnene må vi først forstå hva som skiller økologisk mat fra ikke økologisk mat.
Først fra 1950 tallet begynte vi å dyrke mat ved å tilføre syntetiske sprøytemidler og kunstgjødsel. Inntil dette var i prinsippet all mat som ble dyrket økologisk. Så økologisk er altså ikke et nymotens fenomen, men det som har vært praktisert i alminnelig tid, altså inntil for ca. 70 år siden.
Forekomsten av sprøytemidler og kunstgjødsel
Mattilsynet utarbeider en årlig rapport og der fremkommer det at det nå er like vanlig at maten inneholder sprøytemidler som at den ikke gjør det. Interessant å merke seg at forekomsten er størst blant importerte matvarer. I de tilfeller hvor man finner funn over grenseverdiene er det nesten alltid fra importert mat.
Her er det en grunn til å være oppmerksom fremover. Det viser seg at mengden omsatte sprøytemidler er stabil i Norge, i takt med at arealet på dyrket mark går stadig nedover. I praksis betyr dette at maten blir utsatt for stadig større mengder sprøytemidler i Norge og at vi kan forvente at forekomsten av produkter som overskrider grensene også vil øke i Norge.
Selv om kunstgjødsel og sprøytemidler er godkjente, er de trygge?
Høres redusert evne til forplantning, økt risiko for kreft og faren for å utvikle diabetes type 2 uskyldig ut?
Utfordringene med godkjenningsordningen for disse midlene er flere. For det første er de kun testet et og et, og ikke i sammen. Det at et stoff oppleves som trygt enkeltvis, betyr ikke at en coctail av disse stoffene vil være trygge.
Flere at stoffene feiltolkes av kroppen som hormoner og kalles hormonhermere. Hva skjer med en kropp som blir utsatt for stoffer som kroppen tolker som hormoner? Dette kan blant annet påvirke reproduksjonsevnen, noe som dyreforsøk har påvist. Samtidig som vi vet at forekomsten av ufrivillig barnløshet øker. Med alle psykiske, fysiske og økonomiske konsekvensene som dette medfører for de som er rammet.
Mange stoffer har også blitt testet før man visste om tarmens betydning for helsen vår, og er dermed ikke testet med dette for øyet. Dyreforsøk viser at stoffene påvirker tarmfloraen, noe som igjen øker forekomsten av inflammasjon i kroppen. Noe som igjen kan lede til diabetes type 2 og kreft.
Dessverre overlever mange av stoffene i kroppen i lang tid, da de tar lang til å bryte ned.
Målinger har vist at vi i Norge ligger i verdenstoppen med ca 300 fremmedstoffer i kroppen.
Kildene til disse stoffene er foruten mat stoffer vi får via vann, luften, kosmetikk, hygieneartikler og tekstiler. Dog er mat den største kilden.
Hva sier studier om de som spiser økologisk mat?
Det er få studier som har undersøkt effekten av økologisk mat målt mot mat tilsatt sprøytemidler og kunstgjødsel, i hvert fall på mennesker.
Vi har imidlertid noen interessante studier å lene oss på. I 2000 hadde vi vår egen mor, far og barn undersøkelse kalt, MoBa hvor spørsmål om økologisk mat var inkludert Undersøkelsen viste at en halvering av risiko for misdannelser i kjønnsorganer hos guttebabyer når de gravide spiste økologisk mat. Videre viste undersøkelsen ca 20 % redusert risiko for svangerskapsforgiftning hos de som spise mest økologisk.
I følge studier i Frankrike og USA er risikoen for kreft redusert med hele 25 %, 23 % lavere forekomst av overvekt og 20 % reduksjon i utvikling av diabetes type 2 hos dem som spiser mest økologisk mat.
Sist men ikke minst, spermkvaliteten viser seg også å bli sterkt påvirket av sprøytemidler. De som spiser mye sprøytemidler har ca 50 % lavere lavere antall spermier og flere av disse er også deformerte i følge en studie utført på en fertilitetsklinikk i USA.
Mine råd til deg:
Alle har ikke hverken råd til eller tilgang til kun økologisk mat. Pr nå er utvalget av økologiske produkter svært variabelt fra sted til sted.
Alt trenger ikke å være perfekt hele tiden. Allikevel vil det å gjøre en viss innsats kunne lønne seg for oss. Det er ikke alltid slik at økologisk mat trenger å være dyrere enn ikke økologisk mat, og i noen tilfeller er det kun marginal forskjell. Begynn å legge merke til prisforskjellen når du er i butikken. Har du økonomi til å velge økologisk uansett pris, så er det mye som tyder på at dette er et klokt valg.
I tillegg kan det være en god investering. Spiser du deg syk eller ufruktbar, vil det kunne koste deg mye i fremtiden både økonomisk og personlig.
Tips:
- Produkter som naturlig inneholder lite sprøytemidler er animalsk mat som kjøtt, vilt, fisk, egg og meieriprodukter.
- Skyll og vask frukt og grønnsaker godt og tørk av med kjøkkenpapir. Dette gjelder også f.eks. avocado og sitroner som du skjærer opp, men hvor du ikke benytter skallet. Det kan sitte sprøytemidler i skallet som du får med deg på kniven når du skjærer opp grønnsakene.
- Sitrusfrukter sprøytes veldig mye. Så skal du benytte revet skall i en oppskrift, er det lurt å velge økologisk.
- Rosiner er en virkelig versting når det kommer til sprøytemidler. Så gir du f.eks. barna rosiner så er akkurat rosiner viktig at er økologisk.
- Velg norske produkter så langt det er tilgjengelig, som regel er det mindre sprøytemidler, mindre bruk av antibiotika og vi styrker i tillegg vår egenforsyning av mat, noe som er viktigere enn noen gang.
Jeg håper du har blitt opplyst og inspirert, og ikke skremt. Med kunnskap kan du ta kunnskapsbaserte valg for deg og din familie.
Ukens oppskrift:
CRISPY BROKKOLIOST
INGREDIENSER:
- 1 broccoli, som broccoliris
- 450g revet gulost evt. cheddar
- 1 egg
- 1/2 ts hvitløkspulver
FREMGANGSMÅTE:
Forvarm ovnen til 200 grader.
Kutt broccoli i små buketter og ha i en foodprosessor til broccolien er helt smuldret opp.
Ha «broccolirisen» i en skål og inn i microen 2 min, rør rundt og 2 nye minutter. Til «broccolirisen» er noe myk. Ha blandingen over i ett kjøkkenhåndkle og klem ut overflødig væske.
Ha blandingen over i en bolle, bland inn egg, ost og hvitløkspulver.
Form små boller med hendene og plasser på ett stekebrett med stekepapir. Press bollene flate.
Stek først 15 min på den ene siden, til de får en gyllen farge. Snu deretter alle og stek 8-10 min på andre siden.
Avkjøl på rist.
Kan spises alene eller med dipp som snacks.
