De siste 20 årene har antall tilfeller med diabetes type 2 doblet seg.
Tall fra FHI viser at opp mot 345.000 personer kan ha diabetes i Norge. Av disse kan rundt 60.000 ha diabetes type 2 uten å vite det og ca 23000 har diabetes type 1. Tallene er høye og komplikasjoner både på individnivå og samfunnsnivå er dramatiske.
Genetikken vår har ikke endret seg drastisk de siste 20 årene, så det må ha en sammenheng med hvordan vi lever og ikke minst med vår moderne mat tilsatt mye sukker.
La oss begynne med en oppklaring av hva diabetes er. Vi skiller på diabetes type 1 og 2.
Diabetes type 1 oppstår når de insulinproduserende cellene (betaceller) i bukspyttkjertelen gradvis slutter å virke, slik at produksjonen av insulin opphører. Det er en såkalt autoimmun sykdom, hvor det er kroppens eget immunsystem som ødelegger cellene i bukspyttkjertelen. Man kjenner ikke årsaken til at dette skjer.
Ved diabetes type 2 vil sukkerstoffer (glukose) som sirkulerer i blodet etter et måltid ikke bli tatt godt nok opp av cellene i kroppen. Årsaken til at cellene ikke tar opp nok glukose er en kombinasjon av at insulinet ikke virker like godt som det skal og/eller at kroppen ikke klarer å produsere nok insulin.
Hva er vanlige komplikasjoner ved diabetes type 2
Komplikasjoner er skader som kommer av høyt blodsukker over tid. Du kan få skader på blodårer og nerver hvis langtidsblodsukkeret (HbA1c) er for høyt over tid.
De mest vanlige følgene er hjerte- og karsykdommer og skader på føtter, øyne og nyrer. Man kan risikere å bli blind og måtte amputere lemmer.
I tillegg kan man oppleve åreforkalkning i hjernen med forbigående eller varige lammelser eller snakkeforstyrrelser. Altså drypp eller slag. Problemer med leddsmerter, seksuelle problemer og hull i tennene er også vanlige konsekvensen. Ikke akkurat lystig lesning.
Er det ikke bare å medisinere?
Det finne medisiner man kan ta om man har diabetes type 2. Utfordringen er at også disse har bivirkninger og kan gi konsekvensene som nevnt over. Mange som får diagnostisert diabetes type 2 får nærmest beskjed om å leve som før, og justere blodsukkeret med å endre dosen med insulin. Men er dette nødvendigvis beste løsningen?
Hvis du har et blodsukker som lever sitt eget liv, og som du forsøker å regulere med å ta mer eller mindre insulin, får du både et slitsomt liv og du risikerer konsekvensene jeg nevnte over. Det kalles til og med det naturlige forløpet. Men finnes det et alternativ?
Det finnes et alternativ og det er å gjøre endringer på kostholdet. Jeg har i flere år lurt på hvorfor det ikke gis mer informasjon om hva man selv skal gjøre. Det kan virke som at oppfatningen er at det er synd på pasientene om de “må” endre kostholdet. At det nok blir for vanskelig.
Dette er en retorikk jeg finner forunderlig og som i hvert fall blir veldig feil på vegne av pasientene. Jeg mener det er viktig at man får informasjon om at det finnes et alternativ, slik at alle med diabetes kan ta et kunnskapsbasert valg som de selv bestemmer.
For kan det virkelig være vanskeligere og ødelegge livskvaliteten å måtte endre kostholdet?
Jeg tenker at det “naturlige forløpet” med risiko for å bli blind og måtte amputere ville gjort livet mitt både vanskeligere og ødelagt livskvaliteten lagt mer, enn om jeg “måtte” endre kostholdet. Kanskje jeg ville valgt å endre kostholdet og det med stor glede om jeg fikk rett kunnskap.
Hva kan du gjøre om du har diabetes?
Egentlig er det ganske opplagt, du kan spise mindre sukker og andre næringsstoffer som gjøres om til sukker i kroppen din. Her snakker vi øvrige raske karbohydrater som brød, pasta, ris, poteter og frukt for å nevne noe. Har du diabetes og måler ditt blodsukker, har du mest sannsynlig selv erfart at disse tingene øker ditt blodsukker.
Jeg anbefaler deg å spise:
- Proteiner fra kjøtt, fugl, fisk, skalldyr, egg og ost
- Fett fra smør, helfete meieriprodukter som seterrømmer, creme fraihe, fremfløte, gresk eller tyrkisk yoghurt, ost (lightprodukter er ofte tilsatt sukker og stivelse som omdannes til sukker), nøtter, frø, olivenolje og kokosolje
- Grønnsaker som vokser over bakken
- Bær om du skal ha noe søtt, gjerne med kremfløte for å dempe påvirkningen på blodsukkeret
Følger du et slikt kosthold vil du om du har diabetes type 1 mest sannsynlig oppleve en langt bedre kontroll på blodsukkeret. Du vil selvsagt fortsatt trenge medisiner, men du vil lettere kunne regulere medisineringen og kanskje kunne redusere denne.
Har du diabetes type 2, er sannsynligheten stor for at du kan klare deg uten medisiner. Du vil mest sannsynlig kunne bli symptomfri og slippe det “naturlige forløpet”.
Er dette kontroversielt?
Hvis du lurer på dette kan det være interessant å vite at dette er kostholdet som ble anbefalt diabetespasienter før man hadde funnet opp medisiner for diabetes. Dette er dessuten kostholdet som norske sykehus anbefaler til pasienter som har epilepsi og som er vanskelig å behandle med medisiner.
Det handler om å gå litt back to basic, spise mest mulig naturlige råvarer som påvirker blodsukkeret ditt i minst mulig grad.
Viktig å merke seg dog er at du må gjøre omleggingen i samråd med lege fordi du mest sannsynlig raskt vil kunne redusere dine medisiner, så du ikke risikerer å få for lavt blodsukkeret fordi du tar for mye medisiner.
Mine erfaringer med alle klienten jeg har hjulpet via mitt selskap Frisk uten sukker er at de aller fleste med diabetes type 1 opplever at sykdommen blir lettere å håndtere, og at de med diabetes type 2 som oftest blir medisinfrie, og det på kun kort tid. Begge pasientgrupper opplever bedre helse og livskvalitet.
Som en interessant avslutning kan nevnes at demenssykdommer er også sterkt økende. Mange kaller nå Alzheimer for diabetes type 3, altså man ser en link mellom høyt blodsukker over tid og utvikling av sykdommen. Så fokus på stabilt blodsukker er kanskje nøkkelen til god helse for oss alle og viktig kunnskap å ha. Håper dette var til inspirasjon.
I neste uke vil jeg fortelle deg om sunnhetsvasking av produkter. Dette er et økende problem, og et svært essensielt tema.
Ukens oppskrift:
Spinatlapper
2 porjoner
INGREDIENSER:
- 250 g fersk eller frossen spinat
- 1 rødløk, finhakket
- 1 fedd hvitløk
- 6-8 soltørkede tomater, i biter
- 150 g fetaost i terninger
- 4 egg
- 1 dl kremfløte eller kokosmelk
- Salt og pepper
- 2 ss fiberhusk eller psylliumfrø (fås både i dagligvarebutikker og helsekost, posen er veldig drøy og du har denne lenge)
- Meierismør til steking
FREMGANGSMÅTE:
Stek spinat til mesteparten av vannet har fordampet sammen med finhakket rød- og hvitløk i olivenolje.
Pisk sammen egg, kremfløte og soltørket tomat med krydder i en bolle. Tilsett fetaost i terninger, fiberhusk, spinat og løken i bollen og bland sammen.
Bruk en øse til å porsjonere tilbake i stekepannen og stek blandingen som lapper til de er ferdig stekt på begge sider.
TIPS:
Fungerer veldig godt som både frokost, lunsj eller i matpakken. Kan også ha røren fordelt i muffinsformer og steke på 200 grader i ca. 15-20 min.
Referanser:
1) Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Nasjonalt råd for ernæring. Helsedirektoratet. 2011
2)Siri-Tarino PW et al. Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. Am J Clin Nutr 2010; 91: 535-46.
3) The Emerging Risk Factors Collaboration. Diabetes mellitus, fasting blood glucose concentration, and risk of vascular disease: a collaborative meta-analysis of 102 prospective studies. Lancet 2010; 375:2215-22.
4) Selvin E et al. Glycated hemoglobin, diabetes, and cardiovascular risk in nondiabetic adults. NEJM 2010; 362: 800-11.
5) Santos-Oliveira R et al. Haemoglobin A1c levels and subsequent cardiovascular disease in persons without diabetes: metaanalysis of prospective cohorts. Diabetologia 2011; 54: 1327-34.
6) http://www.helsedirektoratet.no/Om/nyheter/Documents/blodproven-hba1c-som-diagnostikum-for-diabetes.pdf
7) Hexeberg S. Frisk med lavkarbo. Nytt liv med riktig mat. Cappelen Damm AS. 2010
