Trumps nye tollsatser sendte aksjemarkedet rett ned mot slutten av handelsdagen fredag. Uroen har eskalert gjennom helgen, med kraftige fall i både aksjer og kryptovaluta. Futures-handelen peker mot en blodrød åpning mandag. Spørsmålene alle nå stiller seg: Bløffer Trump? Vil tollsatsene bli kortvarige og erstattet av en handelsavtale? Eller skal vi tro uttalelsen hans fra søndag, at han er villig til å akseptere short term pain, for long term gain?
Det så lenge ut til å bli en grønn dag på Wall Street fredag. Men stemningen snudde raskt mot slutten av handelsøkten. Da nyheten om nye tollsatser fra Det hvite hus traff overskriftene og sendte aksjemarkedet rett ned.
Wall Street i fritt fall etter tollsjokk, Bitcoin styrtblør, oljeprisen stiger
Markedsuroen har tiltatt over helgen. Futureshandelen indikerer en blodrød åpning på Wall Street mandag. Bitcoin har falt fra $106 000 fredag til $91 000 på det laveste natt til mandag. Nedgangen i kryptomarkedene forøvrig har vært enda dypere. Unntaket er olje- og gassprisene som stiger markant. Brent er opp en prosent til $76,50 mens WTI er opp to prosent til i underkant av $74. Dollaren har styrket seg over hele linjen, og er nære ved å bryte gjennom paritet med euroen, på 1,0250.
Det er dermed andre uke på rad at gulvet forsvinner under finansmarkedene i et mareritt natt til mandag. Forrige uke var det Kinas DeepSeek som fikk investorene til å skjelve i pyjamasbuksene. Denne uken er det Trumps nye toll. Interessant nok var begge deler nyheter som var kjent fra før, men som markedet ikke hadde reagert fullt på.
- S&P 500: Sank 0,5 % og stengte på 6 040,53 fredag
- Nasdaq Composite: Falt 0,3 % og sluttet på 19 627,44
- Dow Jones Industrial Average: endte fredagen ned 0,8 %, til 44 544,66
Trump annonserer nye tollsatser på Canada, Mexico og Kina
Sent fredag signerte president Donald Trump en presidentordre som innfører 25 % toll på import fra Canada og Mexico, samt 10 % på kinesiske varer, med virkning fra 4. februar. Administrasjonen begrunnet tiltakene med nasjonal sikkerhet, ulovlig immigrasjon og de sanksjonerte landenes kroniske handelsoverskudd vis-à-vis USA.
Canada og Mexico svarer med mottiltak
I løpet av helgen annonserte både Canada og Mexico tollsatser på amerikanske varer som svar på Trumps nye handelstiltak. Canada innfører 25 % toll på amerikansk stål, aluminium og landbruksprodukter. Tilsammen mer enn $100 milliarder verdt av amerikanske importvarer rammes av de revansjerende tollsatsene. Mexico forventes å offentliggjøre ytterligere mottiltak i løpet av uken.
Responsen på Trumps første skudd i handelskrigen har bred støtte på tvers av det canadiske politiske spekteret. Opposisjonsleder Pierre Poilievre, som er tippet å overta for utgående statsminister Justin Trudeau og har vært ansett som en potensiell Trump-alliert, har gått ut og fordømt Trumps toll og erklært at Canada må sette Canada først.
Polievre kaller for å: “Ta gjengjeld med dollar-for-dollar-tariffer som er nøye rettet mot å maksimere innvirkningen på amerikanske selskaper og samtidig minimere innvirkningen på canadiske forbrukere. Det betyr at vi målretter oss mot amerikanske produkter som vi kan lage selv, kjøpe andre steder eller klare oss uten.”
Kina truer med mottiltak
Kinas handelsdepartement advarte om «nødvendige mottiltak» som svar på Trumps siste tollsatser, men har ennå ikke spesifisert hvilke tiltak de vil gjennomføre.
Trumps bløff?
Trumps tollsatser møtes med fordømmelse fra ledende økonomer, så vel som ledere i The Wall Street Journal og Financial Times. Larry Summers hevder at Trumps tollkrig strider mot all økonomisk logikk.
Den nye tollsatsene rammer opp imot halvparten av importen til USA, og har med det potensial til å skape et realt tilbudssjokk. Bloomberg Economics bedømmer at tollen kan skrelle av så mye som 1,2 prosentpoeng av BNP-veksten og legge til 0,7 prosentpoeng til PCE-inflasjonen i 2025.
Tollsatsene vil også ha stor økonomisk innvirkning i Canada og Mexico. Siden eksport til USA utgjør rundt 20 prosent av deres BNP, kan de nye tollsatsene senke både den canadiske og meksikanske økonomien ned i resesjon senere i år, anslår Capital Economics.
Et påskudd Trump-administrasjonen har vinklet tollene på er målet om å strupe innflyten av fentanyl over den amerikanske grensen, hovedsakelig i sør, men også i nord. Det er delte meninger om hvorvidt fentanyl-kortet er en vikarierende årsak, ifølge de som hevder at fentanylsmuglingen over den canadiske grensen er minimal. Mens andre tar Trump på hans ord, og påpeker at bare mengden av fentanyl som blir konfiskert på grensen til Canada, er nok til å ta livet av opptil ti millioner amerikanere i året.
Økonomisk-politisk spillteori: Er Trump villig til å la markedene lide?
Hedgefondforvalter Dan Loeb sier at aldri før i hans erfaring har en markedsaktør måttet anvende samme nivå av annen- og tredjeordens tenkning for å forstå hvordan politikk og økonomiske data påvirker kreditt- og aksjemarkedene. Han råder investorer til å holde hodet kaldt og unngå følelsesmessige reaksjoner. “Vær en jagerpilot, ikke hysterisk – uansett dine politiske tilbøyeligheter.”
Trump lovte toll gjennom hele valgkampen. Likevel var de færreste villige til å ta ham på ordet, som må forklare hvorfor markedet kan la seg sjokkere i så stor grad av noe som egentlig var gammelt nytt.
For å parafrasere Peter Thiel: Investorer skulle tatt Trump seriøst, og tatt ham bokstavelig.
Trump 1.0 var mest opptatt av om aksjemarkedet gikk opp eller ned. Markedsaktører spør seg nå om Trump 2.0, i sin siste periode og uten mulighet til gjenvalg, er mer opptatt av å sikre sitt langsiktige politiske testament og heller la kapitalmarkedene få unngjelde på kort sikt, hvis det er det som kreves. Eller med andre ord, at Trump 2.0 har kommet tilbake til Det hvite hus med en lavere tidspreferanse enn Trump 1.0.
Goldman Sachs er blant dem som tror at Trump fortsatt bløffer, og er villig til å droppe tariffene til fordel for en reforhandlet handelsakkord med Canada, Mexico og eventuelt Kina. Rapportene om at Trump-administrasjonen vil holde samtaler med de aktuelle landene, kan være en indikasjon på at dette er Trumps taktikk.
På den annen side: Er Trump villig til å tåle ubegrenset smerte i kapitalmarkedene på kort sikt for å nå sine langsiktige MAGA-mål? Eller kan utviklingen på børsene og i kryptomarkedet (som nå utgjør størsteparten av Trump-klanens formue) på et punkt bli så ille at presidenten tvinges til å kaste kortene?
Hva skjer videre? Nøkkeltall og hendelser denne uken
Amerikanske statsfinanser: Finansdepartementet slipper sine kvartalsvise refinansieringsdokumenter senere i dag, første gang under finansminister Scott Bessent. Dette er noe som kan gi en pekepinn på likviditetssituasjonen i markedene fremover.
Federal Reserve-taler: Flere sentralbankmedlemmer skal holde taler denne uken, noe som kan gi ytterligere innsikt i timingen for eventuelle rentekutt.
Resultatsesongen fortsetter: Rapporter fra Alphabet (GOOGL), Amazon (AMZN) og ExxonMobil (XOM) vil være i fokus.
Januars jobbrapport: Økonomer forventer en økning på omtrent 165 000 til 170 000 nye jobber utenfor landbruket i januar, ned fra de 256 000 jobbene som ble lagt til i desember.