Tirsdag 11. Februar 2025 blir Norge nok en gang minnet på faren for storkrig i Europa. Bakteppet med et USA som krever at Europa betaler for sin egen sikkerhet ligger der. I dag gikk Ine Eriksen Søreide ut og sa at vi må være forberedt for en krig innen 5 år. Så da er spørsmålet hvor mye kan du produsere Håøy?
Et sterkt forsvar for en urolig tid
Danmarks nylige oppdatering av sin trusselvurdering har satt tonen for en alvorlig, men nødvendig debatt: Er Norge forberedt på at krig igjen kan bli en realitet? Ifølge Høyres Ine Eriksen Søreide er svaret klart – vi må ta inn over oss at vi lever i en av de mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonene siden andre verdenskrig. Dette krever en styrking av Forsvaret, et forpliktende samarbeid med våre allierte og en aktiv rolle for norsk forsvarsindustri, med Kongsberg Gruppen i spissen.
Et forsvar som avskrekker
Russlands aggresjon i Ukraina har vist hvor raskt en konflikt kan eskalere. Etterretning peker på at dersom krigen i Ukraina avsluttes, kan Russland rette sin kapasitet mot andre land, inkludert Nato. Dette betyr at Norge må være rustet til å håndtere både konvensjonelle og hybride trusler. Cyberangrep, sabotasje og påvirkningsoperasjoner er allerede en del av vår nye sikkerhetshverdag.
For å møte disse utfordringene må Forsvaret styrkes betydelig. Det innebærer økte investeringer i forsvarsmateriell, flere øvelser og tettere samarbeid med våre Nato-partnere. Forsvaret må ha høy beredskap og reaksjonsevne, slik at vi kan avskrekke enhver fiendtlig aktør fra å teste Norges forsvarsevne.
Kongsberg Gruppen – en bærebjelke i norsk og europeisk sikkerhet
I en tid hvor teknologi er avgjørende for moderne krigføring, spiller Kongsberg Gruppen en avgjørende rolle. Selskapet er en hjørnestein i norsk forsvarsindustri og leverer avanserte systemer som missiler, luftvern og kommando- og kontrollsystemer. Dette er ikke bare viktig for Norge, men for hele Europa.
Kongsberg Gruppens produkter er ettertraktet blant våre allierte, nettopp fordi de representerer verdensledende forsvarsteknologi. NASAMS-luftvernsystemet er et godt eksempel, brukt av blant annet USA og Ukraina for å beskytte kritisk infrastruktur og militære mål. Slike systemer bidrar til å styrke Nato-samarbeidet og Europas samlede forsvarsevne.
Staten må ta ansvar
Norsk forsvarsindustri er tett knyttet til statlige rammebetingelser og investeringer. Det er avgjørende at regjeringen sikrer langsiktige kontrakter og utviklingsprogrammer som gjør Kongsberg Gruppen i stand til å videreutvikle teknologi i verdensklasse. Forsvaret må ha tilgang på det beste utstyret, og eksport av norske forsvarssystemer til allierte må sees som en strategisk satsing for norsk sikkerhet.
Staten har også et ansvar for å fremme et sterkere samarbeid mellom forsvarsindustrien og Forsvaret. Dette innebærer ikke bare investeringer i materiell, men også en strategisk dialog om fremtidige behov. Videre må Norge jobbe for å styrke det europeiske forsvarssamarbeidet, hvor norsk teknologi kan spille en nøkkelrolle.
Sammen for trygghet
Norge kan ikke tillate seg å være naive i en tid hvor trusselbildet forverres. Et sterkt forsvar, tett samarbeid med våre allierte og en robust forsvarsindustri er avgjørende for å beskytte vår frihet og selvstendighet. Kongsberg Gruppen er ikke bare en nasjonal ressurs – den er en strategisk aktør for hele Nato.
Norge må derfor ta ansvar og sikre at Forsvaret og forsvarsindustrien har de ressursene som trengs. Sikkerhet er ikke en kostnad, men en investering i vår fremtid.
Strategisk beliggenhet
Russland ville hatt flere strategiske grunner til å angripe Norge tidlig i en europeisk konflikt. Norges geografi og beliggenhet gjør landet til en nøkkelbrikke i en større militær strategi, særlig med tanke på kontroll over Nord-Atlanteren, tilgang til kritiske ressurser og sikring av Russlands militære kapasitet i Arktis.
Norge er en av de viktigste vestlige inngangsportene til Nord-Atlanteren. Hvis Russland ønsker å svekke Nato, vil det være avgjørende å kutte eller forstyrre de transatlantiske forsyningslinjene mellom USA og Europa. Norske havner og luftbaser, som Evenes, Andøya og Ørland, spiller en kritisk rolle i mottak og distribusjon av alliert støtte. Ved å kontrollere Norge kan Russland hindre Nato-forsterkninger fra å nå resten av Europa.
Russland opererer en såkalt bastionforsvarsstrategi i Barentshavet, hvor deres nordlige flåte og kjernefysiske andreslagsevne er stasjonert. For å beskytte sine strategiske ubåter i Murmansk-området (f.eks. basene på Kola-halvøya) vil Russland ha en sterk interesse i å sikre seg Norge. Norge har direkte kontroll over tilgangen til Nordishavet, og ved å ta norsk territorium kan Russland skape en buffer mot Nato og sikre fri operasjonsflyt for sine egne styrker.
Må ruste opp og avskrekke
Norge er hjem til en rekke viktige militære installasjoner som gir Nato en overvåkningsfordel i nord. Globus II-radaren i Vardø kan overvåke russiske missiltester, og luftbasene i Bodø og Ørland er sentrale for Nato-operasjoner i regionen. Russland kan derfor ønske å eliminere disse kapasitetene tidlig i en konflikt for å forhindre at Nato får situasjonsforståelse og luftoverlegenhet i Arktis.
Norge er en energistormakt i Europa, og har store olje- og gassforekomster i Nordsjøen og Barentshavet. I en langvarig konflikt ville Russland kunne ønske å kontrollere eller ødelegge disse ressursene for å svekke Europas energiforsyning og styrke sin egen posisjon som en dominerende energileverandør.
Dersom Russland angriper et Nato-land som Norge først, vil det kunne skape sjokk og forvirring i alliansen. Et raskt og overraskende angrep på norsk territorium kan gjøre at Nato bruker tid på å samle seg, og Russland kan dermed sikre seg strategiske posisjoner før en koordinert alliert respons kommer på plass.
For at Norge skal kunne avskrekke Russland fra å angripe først i en europeisk konflikt, må vi bygge en troverdig avskrekkingsstrategi. Det innebærer ikke bare militær styrke, men også politiske, økonomiske og teknologiske tiltak som gjør det for risikabelt og kostbart for Russland å angripe Norge.
- Norge må investere i mer moderne våpensystemer, spesielt luftvern, langtrekkende presisjonsvåpen og en sterkere marine for å beskytte norsk territorium og sjøområder.
- Flere stridsklare brigader i Hæren, spesielt i Nord-Norge, for å kunne møte en eventuell invasjon umiddelbart.
- Økt kampkraft i Luftforsvaret, med flere F-35 kampfly i beredskap og en sterkere dronestyrke for overvåkning og angrep.
- Styrking av Heimevernet slik at det raskt kan mobiliseres og gjøre Norge vanskelig å okkupere.
Asymmetriske forsvarstiltak – «piggsvinforsvaret»
- Norge bør utvikle en strategi basert på at et angrep vil koste angriperen dyrt.
- Investering i ubemannede systemer, kystforsvarsmissiler og droner som kan ramme fienden effektivt og uforutsigbart.
- Bygge opp en sterk cyberforsvarskapasitet som kan motstå og svare på digitale angrep.
Nå er først og fremst Investornytt et inveseringsnettsted. Men behøver ikke være Durek Verett (for å sitere Thor Ch. Jensen) at Kongsberg vil være en god investering fremover. Han var forresten ute med en kommentar på Kongsberg aksjen i dag.
Så er spørsmålet hvor mye kan du produsere Geir Håøy?
Nettopp Håøy ble intervjuet av Investornytt for 14 dager siden. Intervjuet kan du lesere her.
