Hvor mye må du egentlig ha for å leve av investeringene dine? Investorlege gir et svar på hvor høyt du må sikte og hvorfor norske skatteregler gjør økonomisk frihet til et krevende prosjekt.
Investornytt har intervjuet personen bak X-kontoen Investorlege. Han er lege og selvlært hobbyinvestor, som deler mye om sin jakt på økonomisk frihet. Enn så lenge ønsker han å beholde sin anonymitet.
Skatt på investeringer: Lag på lag
Investorlege peker på at investeringer i Norge beskattes i flere omganger. Først skatter du av lønnsinntekten. Deretter investerer du det du har igjen. Gevinst på aksjer og aksjefond beskattes deretter med 37,84%.
Investerer du via aksjesparekonto (ASK), slipper du å skatte før uttaket overstiger innskuddet. Dette gir pengene lengre tid til å vokse, og skjermingsfradraget kan redusere skattbar gevinst noe.
— Å utsette skatten lengst mulig er gunstig, siden det gir pengene lengst tid til å vokse uforstyrret med full renters rente-effekt, sier Investorlege.
Har du for eksempel investert én million kroner på ASK og den vokser til to millioner, kan du ta ut din opprinnelige million skattefritt. Skjermingsfradraget, som bygger seg opp over tid og beregnes fra en årlig fastsatt skjermingsrente, kan gi betydelige besparelser. I 2024 var skjermingsrenten 3,9%. Et innskudd på én million i 2014 ville gitt ca. 130.000 kroner i skjermingsfradrag etter ti år.
På Skatteetaten sine sider kan du regne deg fram til ditt aktuelle skjerminsfradrag.
Eiendom, utleie, renter og kryptovaluta beskattes som øvrig kapitalinntekt med 22%. Utleie av egen bolig og salg av primærbolig er normalt skattefritt.
Formueskatten slår inn på netto formue over 1,7 millioner kroner. Med 1% sats av det som overstiger bunnfradraget, og 1,1% for formue over 20,7 millioner kroner.
Aksjer og aksjefond har 20% verdsettingsrabatt. Egen bolig har 75% rabatt, mens sekundærbolig har 0%.
Eier du aksjefond for én million, verdsettes dette til 800.000 kroner i skattemeldingen. En primærbolig verdt fire millioner verdsettes til kun én million.
Hvor mye må du faktisk ha for å leve av avkastning?
Investorlege har selv investert lønnen sin over ti år for å oppnå økonomisk uavhengighet. Men han er ikke i mål.
— Regnestykket koker hovedsakelig ned til forbruk. En realistisk sum for et nøkternt forbruk er 20–30 millioner kroner investert, men andelen innskudd har mye å si. Jo mer av porteføljen som utgjøres av innskudd som man ikke trenger skatte av ved uttak, jo mindre portefølje trenger man, sier han.
Både bunnfradraget for formueskatten og det lille personfradraget gjør at man skattes disproporsjonalt hardere med større uttak og formue enn lavere. Personfradraget på alminnelig inntekt er 108.550 kroner. Hvis all inntekt et år kommer fra aksjer/fond, vil dette etter justering med faktortall 1,72 bli 63.110 kroner. Det kan tas ut skattefritt.
Han illustrerer med et eksempel og henviser til artikkelen med Mads Johannesen, som sier at hvis du ønsker en passiv inntekt på 30.000 i måneden, må du bygge en portefølje på rundt ni millioner.
— Dette uttaket tar ikke hensyn til skatt. Formuen på ni millioner vil medføre en formueskatt på 54.400 i året. I tillegg må man skatte av uttaket dersom det opprinnelige innskuddet er brukt opp. Da ville 167.000 av de 360.000 gått til skatt, altså nesten halvparten.
Han tilføyer:
— For å faktisk få ut 360.000 netto, må du ha en portefølje på 19 millioner og ta ut 760.000 i året. Rundt 400.000 kroner av dette går til skatt.
Formueskatt – en undervurdert utgift
Formueskatten på ti millioner i aksjefond utgjør 62.000 kroner årlig. Må du selge aksjer for å dekke denne, må du faktisk selge for rundt 100.000 kroner for å betale skatt på gevinsten.
— 1% høres kanskje lite ut, men det har stor effekt på hvor mye du faktisk kan ta ut, sier Investorlege.
Hvor stor portefølje trenger du?
Investorlege har regnet på hvor mye du må ha investert for ulike årlige uttak. Her sees omtrentlige summer investert i aksjer/aksjefond for å finansiere ulike forbruk, når man tar tilsvarende hensyn til skatt på gevinst og formueskatt.
— Tallene for nødvendig formue kan virke enorme, men det er noen viktige forutsetninger. I eksemplene er innskudd oppbrukt. Skjermingsfradrag er ikke tatt hensyn til – dette ville redusert den effektive skatteprosenten.
Boliglån på primærboligen vil kunne redusere den skattbare formuen på grunn av verdsettingsrabatten (75%).
— Hvis du skal regne på økonomisk frihet, er det også helt nødvendig å ta hensyn til at du vil kunne ha et mye lavere uttak i de årene du kan bruke av innskuddet og således slippe gevinstskatt, sier han.
Har du spart mye over få år, vil innskuddet kunne være en stor andel av formuen, i forhold til om du sparer litt over mange år.
— I årene du tar av uttaket kan porteføljen rekke å vokse betydelig, fram til du må begynne å betale skatt av gevinsten.
Når begynner skatten å spise friheten?
Skattebelastningen blir merkbar tidligere enn mange tror. Investorlege påpeker at person- og bunnfradraget i Norge er såpass små at du får mest utbytte av dem ved et årlig forbruk godt under 400.000 kroner.
Når forbruket passerer dette nivået, øker den effektive skatteprosenten raskt. Og en større andel av avkastningen forsvinner til skatt og formueskatt.
— Hva er det laveste realistiske nivået for å “halvveis pensjonere seg”?
Investorlege mener det er langt mer realistisk å kombinere deltidsjobb med investeringer enn å leve utelukkende av avkastning. Arbeidsinntekt på 200.000 kroner eller mindre beskattes med 11%. Mot 37,84% på aksjegevinst.
Dermed mener han det er langt mer effektivt å la en lav inntekt dekke deler av forbruket, enn å måtte finansiere alt gjennom salg av aksjer og fond. Som i tillegg øker formuen og dermed formueskatten.
— Vi har vi et gratis helsevesen og gode velferdsordninger. Man er ikke avhengig av jobben for å kunne få dekket helsetjenester. Skole og barnehage er relativt sett små utgifter. Du trenger ikke spare opp store summer for at barna skal kunne studere i framtiden. “Alle” får også minimum minstepensjon når man når pensjonsalder, som er noe man bør vurdere ta med i sine beregninger, forteller han.
La oss si at du ønsker et årlig forbruk på 400.000 kroner. Hvis du skulle finansiere dette utelukkende med avkastning fra aksjer og fond, ville du trenge en portefølje på rundt 22 millioner kroner.
Men dersom du jobber deltid og tjener 240.000 kroner i året, vil skatten på denne inntekten være lav – omtrent 11%. De resterende 160.000 kronene kan du dekke med et 4% uttak fra en portefølje på ti millioner kroner. Dette uttaket dekker også gevinst- og formuesskatt.
Har du en portefølje på ti millioner, kan du dekke et forbruk på 400.000 kroner i året med halvparten fra lønnsinntekt og halvparten fra avkastning.
Dette uttaket dekker både gevinst- og formuesskatt. Investorlege understreker at 4% uttak kan være konservativt. Har du en deltidsjobb og dermed mer fleksibilitet, kan du vurdere å øke uttaksprosenten til 5%. Men da øker risikoen for å tære for mye på formuen over tid.
Hva bør du investere i for lavere skatt?
Eiendom, utleie, renter, crowdfunding og kryptovaluta beskattes som øvrig kapitalinntekt på 22%.
— Eiendom er en populær måte å investere på i Norge. Flere flinke folk på X (tidligere Twitter) deler fritt om deres reiser mot økonomisk frihet gjennom eiendomsinvesteringer.
Han tilføyer:
— Det finnes også måter å redusere skattebelastningen betydelig. Men eiendomsinvesteringer kan ikke regnes som passive på samme måte. Det krever adskillig mer av deg i forhold til å investere i aksjefond. Skal resultatet bli bedre enn fondsinvestering, må du forvente at innsatsen står i stil til det.
Er økonomisk frihet realistisk i Norge – eller må man flytte?
Investorlege er tydelig på at det norske skattenivået byr på store utfordringer for dem som drømmer om å leve av investeringene sine.
— Det er lett å bli kritisk til skattenivået i Norge om man er opptatt av økonomi, sier han.
Han legger til:
— Hvis vanlige lønnsmottakere som allerede har skattet godt av sin inntekt velger å ta risiko med noe av det de sitter igjen med, skattes det hardt av en eventuell gevinst. Samme krone kan bli gjenstand for formueskatt år etter år. Det krever heller ikke de store summene før denne begynner å slå inn.
Samtidig understreker han at bildet ikke er helsvart:
— Det har blitt vanskeligere å bygge formue i Norge de siste årene, men heldigvis finnes det også noen lyspunkter, blant annet kan ASK og et nå økende skjermingsfradrag nevnes.
Det viser seg også at de fleste som oppnår økonomisk frihet ikke slutter å ha en inntekt.
— Dette er tross alt driftige folk. Idéen om unge folk som ligger på stranden og drar seg er nok først og fremst en myte. Mange finner ut etter flere år med økende økonomisk spillerom at man kan gjøre endringer på jobbfronten som gjør at man trives bedre enn før. Denne friheten man har bygget opp muliggjør at man kan få jobbe helt på sine egne premisser, og det er nok akkurat dette som appellerer til så mange, avslutter han.
Investorlegens tre kjøreregler for økonomisk frihet:
- Få ned forbruket – lavere forbruk krever mindre formue.
- Bolig er den største utgiften – billig primærbolig, gjerne med utleie, gir lave boutgifter.
- Ha en viss inntekt som beskattes lavt, og la porteføljen dekke resten
