I denne guiden vil du kunne lære mer om å investere i Bitcoin, inkludert de ulike kjøpsmetodene som er tilgjengelige i Norge.
Først: Investeringsmetodene kan deles opp i to hovedkategorier:
- Direkte kjøp av Bitcoin (medfører eierskap av aktivaet).
- Kjøp som gjøres indirekte (oftest ved hjelp av derivathandel).
Hvilken kjøpsmetode som passer avhenger i stor grad av hensikten med investeringen. Kort forklart vil et direkte kjøp være hensiktsmessig for langsiktige investeringer, mens derivathandel er ideelt for kortsiktig handel.
inkludert ordretyper, funksjoner og innskuddsmetoder.
Investeringsmetode 1: Langsiktig eierskap
Direkte kjøp av Bitcoin innebærer at investoren “eier” Bitcoin, i henhold til den underliggende kildekoden. Kjøpet kan gjennomføres via flere kanaler, inkludert vekslertjenester og børser. Blant disse er kryptovalutabørser det vanligste.
Mer om temaet: Hvordan kjøpe bitcoin i Norge (via Kryptografen.no). Se hvordan konto opprettes for å kjøpe bitcoin, detaljer om ordretyper, funksjoner og innskuddsmetoder.
Hvorfor kjøpe Bitcoin direkte?
Fordelen med å kjøpe Bitcoin direkte er at det kun kreves gebyr én gang, i form av kurtasje. Det er et direkte gebyr, som går til kryptobørsen, hvor det i Norge er vanlig å kreve fra 0,5 til 0,7 prosent av kjøpsbeløpet.
I tillegg legges det til et indirekte gebyr, i form av en spread, uten at børsen tjener på dette.
Enkelt forklart er spread forskjellen mellom beste kjøps og salgskurs på det tidspunktet man handler. Lavt omsetningsvolum på børsen vil gjerne medføre en høyere spread, som igjen betyr dårligere price discovery. Sistnevnte er en målestokk for nivået der ordren fylles sammenlignet med markedskursen.
Høy spread er noe man ofte ser hos tjenester som tilbyr handel med Bitcoin innad i Norge. Her siktes det til tjenester registrert hos Finanstilsynet, og da i hovedsak kryptobørser.
For å minske differansen trengs flere såkalte market makers, som tilfører likviditet og utjevner prisforskjeller. Norske tjenester for kjøp av Bitcoin slet i starten med dårlig likviditet, men dette har nå begynt å jevne seg ut.
Tips: For å oppnå best mulig pris lønner det seg å benytte en betinget ordre (limit order). Der markedsordre spiser av tilgjengelig likviditet vil en betinget ordre bare fylles hvis kursen treffer det forhåndsbestemte prisnivået.
Problemer med direkte handel
Utfordringen med kjøpe Bitcoin direkte er at det ikke lønner seg økonomisk for de som skal handle aktivt. Hver gang Bitcoin kjøpes (eller selges) trekkes det fra gebyrer i form av kurtasje, pluss en potensiell spread. Som et eksempel vil man tape nærmere 7 prosent hvis man åpner og lukker 5 ordre hos de største markedsplassene i Norge.
For å løse problemet er det vanlig å benytte seg av derivathandel, gjerne via differansekontrakter eller futures-markeder. Mer om dét i neste avsnitt.
Investeringsmetode 2: Kjøp Bitcoin som derivat
Ordet derivat stammer fra det engelske uttrykket “derive”. Grovt oversatt til norsk betyr det å “hente noe fra et annet sted”. I denne sammenhengen er derivater finansielle instrumenter som henter prisen fra et underliggende aktivum.
Et derivat er derfor ment å speile prisutviklingen til et gitt instrument, enda investoren ikke eier sistnevnte. Det er et syntetisk investeringsprodukt som tilbys av regulerte meglerhus, både i Norge og utlandet.
Visste du? EU-regulerte meglerhus har rett til å tilby sine tjenester i Norge ettersom vi er underlagt EØS avtalen. Det sikrer fri flyt av tjenester og varer på tvers av grensene innad i den felles Europeisk-økonomiske sonen. EU har sitt eget overordnede tilsynsorgan for derivater kalt ESMA, enda selskapene også reguleres på nasjonalt nivå.
I USA lanserte de nylig ETF handel i Bitcoin, som lar investorer oppnå indirekte eksponering over lengre tid, uten høye merkostnader. Det førte til store svingninger i kursen, innledningsvis.
Hvorfor kjøpe Bitcoin indirekte?
Derivater kommer i flere former og blant de mest populære utgaveme er såkalte differansekontrakter, fra CFD på engelsk (Contract for difference). Kontrakten har en annen prisstruktur enn børshandel, som ofte passer bedre for kortsiktige kjøp og salg.
Totalkostnaden for tidsbegrensede handler er ofte betydelig lavere enn investeringer i Bitcoin som utføres via børs. Som et eksempel koster det gjerne rundt 1/10 å kjøpe Bitcoin via differansekontrakter versus vanlig børshandel.
Årsakene er som følger: For det første er prisdifferansen for Bitcoin derivater lavere. Meglerhus som tilbyr BTC derivater har langt bedre likviditet, og prismekanismer som sørger for bedre korrelasjon mellom kjøps og markedskurs (price discovery).
Meglerhusene krever ikke kurtasje, hvertfall i samme forstand som børsene. I stedet henter de innledningsvis inntekter fra selve prisdifferansen (spreaden), som er forskjellen mellom beste kjøps og salgskurs. Derfor vil verdiutviklingen (P/L) alltid være negativ når posisjonen opprettes.
Eksempel: Hvis markedskursen for å kjøpe Bitcoin ligger på 500.000 kroner vil megleren kreve litt mer betalt. For eksempel kan det koste 500.350 kroner å kjøpe 1 Bitcoin via en megler, som tilsvarer et gebyr på 0,07 prosent: ((500 350/500 000)-1))=0,0007 .
Fordelen med å kjøpe Bitcoin i Norge indirekte er derfor i hovedsak at gebyret (spread) er langt lavere enn hva børsene krever. Det sparer tradere for betydelige summer hvis de åpner og lukker posisjoner jevnlig.
En annen fordel er at det er mulig å innta posisjonering på begge sider av handelen. Altså, investorer kan kjøpe Bitcoin i Norge både som en long-kontrakt, eller spekulere i prisnedgang via shorting.
Ulemper med indirekte handel
Indirekte kjøp av Bitcoin har noen viktige ulemper som er verdt å belyse. For det første krever meglerhusene renter for å holde posisjonen åpen over tid. Det omtales gjerne som en overnight fee, da den belastes når handelsdagen er over (meglere kan ha ulik praksis).
Rentesatsen varierer, men det betyr at posisjonen taper penger for hver dag den holdes åpen. Over tid kan det være snakk om markante beløp, noe som gjør differansekontrakter uegnet for langsiktige investeringer.
Kontraktene kan sammenlignes med en evigvarende future, også kalt perpetual swaps på engelsk. Til vanlig vil en future ha en fast utløpsdato, men i dette tilfellet rulleres (fornyes) den ved utløp.
Hovedregelen er at futureskontrakter handles i contango, som betyr at prisen på en fremtidig kontrakt koster mer enn nåværende. Derfor inntreffer det et tap når kontraktene rulleres over.
Noen av de samme prinsippene finner man i CFD-markedet for Bitcoin og andre kryptovaluta. Det koster penger å holde posisjoner åpne over tid, dog med visse unntak.
Her kommer vi inn på det som kalles for en funding fee.
Funding fees
En utfordring med evigvarende futures er at prisene kan løpe “løpsk” sammenlignet med markedskursen hvis det blir for stort press på én av sidene. I oppgangstider kan det eksempelvis bli for stor etterspørsel etter å kjøpe Bitcoin, noe som medfører at prisen begynner å stige høyere enn markedskursen. Det samme gjelder i motsatt retning når majoriteten av tradere ønsker å shorte et aktiva.
For å motvirke dette har de fleste meglerhus innført noe som kalles for en funding fee. Merk at det kan brukes andre typer begreper, avhengig av hvilken megler man besøker.
Funding fees er ment å stabilisere prisene, ved at det kreves et gebyr fra den siden med høyest kjøpspress eller salgspress. Gebyret er ment å insentivere salg av posisjoner, slik at kursen faller tilbake til markedsnivå. Til samme tid kan investorer på motsatt side av handelen motta en andel av gebyret for å stimulere økte kjøp eller salg.
Denne mekanismen kan være til både fordel og ulempe for investoren. Viktigst av alt er at posisjoner krever konstant overvåkning for å holde kostnader under kontroll.
Forsikring mot tap
Et siste aspekt som er verdt å nevne er forskjellig praksis innen forsikring av kundekonti. Med forsikring menes ikke at tradere er beskyttet mot tap fra selve handelen, men uforutsette hendelser utenfor deres kontroll. Eksempler er at meglerhus, kryptobørser eller oppbevaringstjenester går konkurs og taper kundemidler.
Meglerhus som tilbyr kjøp av Bitcoin via derivater er pålagt å ha forsikring for kundekonti, der beløpet varierer i henhold til hvilket land de er registrert. Som et eksempel krever det Kypriotiske Finanstilsynet (CySec) at meglerhus forsikrer sine kundekonti for 100 000 euro.
Kjøper du bitcoin via en kryptobørs er det andre regler som gjelder. Rettere sagt er det ingen nasjonale eller EU-krav om at kundekonti skal være forsikret. Her har noen kryptobørser gjort en frivillig innsats for å forsikre kundenes verdier, men mangelen på klare retningslinjer er en risiko alle investorer bør kjenne til.
Viktig: Meglertjenester kan også kreve andre gebyrer, inkludert for inaktivitet og uttak. Avsender av denne artikkelen tar ikke ansvar for eventuelle feil eller mangler i innholdet.
