I juni lå tolvmånedersveksten for innenlandsk gjeld på 3,6 prosent, opp fra 3,1 prosent i mai. Husholdningene står for brorparten av gjelden.
Kommunene og såkalte ikke-finansielle foretak, som innbefatter for eksempel private aksjeselskaper, står for størsteparten av økningen, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
De ikke-finansielle foretakene hadde 2.275 milliarder kroner i gjeld i juni, en økning på 2,3 prosent det siste året. Kommunene hadde 742 milliarder kroner i gjeld, og hadde en økning på 9,7 prosent i juni.
Husholdningene har hatt moderat økt gjeldsvekst, og tolvmånedersveksten lå på 3,3 prosent i juni, 0,1 prosentpoeng høyere enn måneden før. Tallene er sesongjustert. Den samlede gjelden for norske husholdninger lå på 4.363 milliarder kroner ved utgangen av måneden.
Tallene fra SSB viser at gjeldsøkningen er høyere enn konsumprisveksten. Prisstigning gjør at man får mindre for pengene, og derfor blir også den reelle verdien av gjelden mindre. Samtidig tas det opp mer gjeld.
– Selv om den reelle verdien av gjelden har blitt lavere de siste årene, så har kostnadene ved å betjene gjelden økt som følge av økte renter, sier førstekonsulent John Galleberg i SSB.
(©NTB)
