Stigende renter og inflasjonsfrykt dominerer i USA, mens fallende kinesiske renter og en voksende eiendomskrise vekker bekymring for en deflasjonsspiral i verdens nest største økonomi. Samtidig forsvinner gulvet under Bitcoinprisen.
Det ble en retningsløs dag på Wall Street onsdag, preget av møteprotokollen fra Federal Reserves rentemøte i desember, som utbroderte om sentralbankens bekymringer for tiltagende inflasjon.
- S&P 500: Stengte på 5 918,25, opp 0,2%.
- Dow Jones: Endte på 42 635,20, opp 0,3%.
- Nasdaq Composite: Avsluttet på 19 478,88, ned 0,1%, med rekordhøyt handelsvolum.
- Russell 2000: Småselskapsindeksen falt en halv prosent til 2 238,96, og nærmer seg dermed korreksjonsterritorium med en nedgang på 8,3% siden toppen i november.
- 10-års statsrente i USA: Handlet så høyt som 4,73% før den trakk seg tilbake til 4,68%
- Bitcoin: Nærmer seg et fall på 10% siden mandag, og faller torsdag formiddag under $93 000.
De amerikanske markedene holder stengt i dag til ære for nylig avdøde ekspresident Jimmy Carter.
Innsikt fra referatet fra FOMCs møte i desember 2024
Referatet fra Federal Reserves desembermøte avslørte tankegangen bak en avgjørende endring i synet på inflasjon og pengepolitisk strategi. Det kom også frem at rentekuttet i desember var en hårfin beslutning, som kunne tippet begge veier. Og som ikke hadde så sterkt konsensus som kun den ene formelle motstemmen fra Cleveland Fed-president Beth M. Hammack kunne gi inntrykk av.
Bekymringsverdige inflasjonsutsikter
Den pengepolitiske komiteen (FOMC) erkjente at selv om inflasjonen avtok i 2024, avtok den ikke så mye som Fed hadde forventet, og prispresset i økonomien vedvarer. Komiteen pekte på usikkerhet rundt handels- og immigrasjonspolitikk under Trump-administrasjonen, som kan forverre prispresset. Det mest bekymringsverdige er at inflasjonsforventningene har begynt å øke igjen de siste månedene, samtidig som Fed har igangsatt rentekutt. 5-års inflasjonsforventninger er opp med over 60 basispunkter siden Fed startet sin rentekuttsyklus.
Feds foretrukne inflasjonsindikator, målt som den 12-måneders endringen i prisindeksen for personlige konsumutgifter (PCE), var 2,3 prosent i oktober, lavere enn 3,0 prosent året før. Kjerne-PCE-prisveksten – som ekskluderer endringer i energipriser og matpriser for forbrukere – var 2,8 prosent i oktober, ned fra 3,4 prosent året før. I november var den 12-måneders endringen i konsumprisindeksen (KPI) 2,7 prosent, og kjerne-KPI-inflasjonen var 3,3 prosent; begge var lavere enn tilsvarende nivåer året før. Så selv om det går saktere enn Fed hadde sett for seg ved inngangen til 2024, har det vært en ikke ubetydelig fremgang på inflasjonsfronten.
Stigende markedsrenter: Risikopremier eller inflasjonsfrykt?
Komiteen diskuterte den bratte økningen i langsiktige renter siden Fed startet sin rentekuttsyklus. Men denne utviklingen ble hovedsakelig tilskrevet høyere risikopremier snarere enn økende inflasjonsfrykt. Det er åpenbart at Fed prøver å spinne et narrativ om høyere realrenter drevet av investortillit til BNP-vekst og produktivitetsgevinster, inkludert fremskritt innen AI. Dog rimer ikke det helt med økningen i markedets inflasjonsforventninger, som nå har krøpet opp til 2,5% i snitt over de neste fem årene.
Pengepolitiske implikasjoner: Kun to kutt i 2025?
Etter rentekuttet på 25 basispunkter i desember, som bragte federal funds-renten til et intervall på 4,25-4,5%, signaliserer komiteen imidlertid en mer forsiktig tilnærming i det nye året og ser for seg kun to ytterligere rentekutt i 2025 på tilsammen et halvt prosentpoeng. I markedet har den implisitte sannsynligheten for et ytterligere kutt på rentemøtet i slutten av måneden sunket til under fem prosent.
Er Kina nye Japan? Tapte tiår i vente?
Kinesiske renter faller under Japan. Renten på 30-årige kinesiske statsobligasjoner har sensasjonelt falt under nivået på motsvarende japanske statsobligasjoner for første gang. Også den kinesiske tiårsrenten nærmer seg japanske nivåer, med rekordlave 1,6% for Kina mot 1,2% for Japan.
Dette understreker økende bekymringer om Kinas økonomiske nedgang og en potensiell deflasjonsspiral.
Kinas eiendomskollaps er verre enn subprimekrisen i USA
Kinas pågående eiendomskrise har utslettet 18 billioner dollar i husholdningsformue siden 2021, noe som har bidratt kraftig til å svekke forbrukertilliten og innenlandsk etterspørsel. Selv justert for inflasjon medfører dette større formuestap enn da det amerikanske boligmarkedet kollapset under finanskrisen i 2007-8.
Britiske Gilt-renter overstiger Truss-krisens nivåer
Samtidig fortsetter også britiske statsobligasjonsrenter å stige, til 4,8%. Det er godt over nivåene sett under minibudsjettkrisen i 2022 under statsminister Liz Truss’ kortvarige velde. Dette reflekterer fornyet markedsuro rundt Storbritannias finansielle stabilitet midt i økende inflasjon og et svekket pund.
