IN Live

Lady Gaga dukket i helgen opp som overraskelsesgjest på en fanevent hos strømmetjenesten Netflix – og gjorde «Wednesday»-dansen.

Lady Gaga steg opp av en kiste merket med teksten «Her hviler monsterdronningen» og danset til The Cramps-låten «Goo Goo Muck», et nikk til dansescenen som gikk viralt fra første sesong i 2022.

Etterpå fremførte hun en medley av sine låter «Zombieboy», «Bloody Mary» og «Abracadabra» – før neste bekjentgjøring ventet på Netflix-arrangementet Tudum :

Lady Gaga skal spille den gåtefulle læreren Rosaline Rotwood ved Aldrimer-skolen der Wednesday Addams er elev. Ifølge smakebiten fra andre sesong, som har premiere 6. august, har Wednesday hatt litt av en sommer før skolen begynner igjen:

Hun tilbrakte den innestengt i kjelleren til en seriemorder, spilt av Haley Joel Osment, kjent fra «Forrest Gump» og «Den sjette sansen». Men, som hun sier til moren – spilt av Catherine Zeta-Jones:

– Jeg jobber best i mørket.

Andre skuespillere med gjesteopptreden i den Tim Burton-skapte serien blir ifølge Variety Christopher Lloyd (86), som spilte onkel Fester i 1991-filmen «The Addams Family», Joanna Lumley, Thandiwe Newton, Frances O’Connor, Heather Matarazzo og Joonas Suotamo.

Lady Gaga har selv en sterk skuespillerkarriere. «A Star Is Born» ga henne Oscar for beste originallåt for og nominasjon som beste kvinnelige skuespiller. Hun var også å se i «House of Gucci» og «Joker: Folie à Deux», samt TV-serien «American horror story».

Hun avslørte seg som fan av «Wednesday»-serien da hun første gang gjenskapte den virale dansen i sine sosiale medier i 2022, og sendte Jenna Ortega følgende hilsen: «Slay Wednesday! Du er velkommen til Haus of Gaga når det måtte være».

Men fansen må vente til andre del av andre sesong legges ut 3. september for å få se Lady Gaga, ifølge Pitchfork.

(©NTB)

Den femte – og avsluttende – sesongen av Netflix-suksessen «Stranger Things» kommer til å slippes i tre deler.

Første del har premiere 26. november og inneholder fire episoder. Andre del med tre episoder slippes 25. desember, mens aller siste episode blir å se nyttårsaften 31. desember.

Med andre ord er det snakk om åtte episoder. Det er ikke bekjentgjort hvor lange episodene er – men tidligere sesonger har vist at de kan være ekstra lange.

Sesongfinalen for fjerde sesong var for eksempel over to timer lang.

Femte sesong foregår høsten 1987. Den fiktive byen Hawkins er nå dypt påvirket av at portalene til den parallelle dimensjonen Upside Down er åpnet. Hovedpersonene samles i jakten på den forsvunne skurken Vecna, samtidig som byen settes i militær karantene og myndighetene intensiverer jakten på Eleven, heter det om hva som er i vente.

Skuespillere som Millie Bobby Brown, David Harbour, Winona Ryder og Finn Wolfhard vender tilbake til rollene sine.

(©NTB)

Den danske regjeringen støtter et nytt Nato-mål om å bruke 3,5 prosent av BNP på forsvar, samt 1,5 prosent på andre sikkerhetsutfordringer.

Det sa statsminister Mette Frederiksen da hun ankom et toppmøte i Litauens hovedstad mandag.

Også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) deltar på møtet i Vilnius. Der møter nordiske stats- og regjeringssjefer baltiske og østeuropeiske allierte i forkant av Nato-toppmøtet Haag senere i juni.

Natos generalsekretær Mark Rutte har sagt at han forventer at alliansens medlemsland kommer til å bli enige om et nytt mål om å bruke totalt 5 prosent av BNP på forsvar. Det er i tråd med hva USAs president Donald Trump har krevd,

Søndagsåpne butikker på norsk side kan bremse handelslekkasjen til Sverige, mener Høyre.

– Når nordmenn kjører over grensa og handler på søndager så handler de selvsagt mindre i Norge og Østfold alle andre dager i uka. Så det er jo det norske markedet som rammes av søndagshandling i Sverige, sier Høyres Tage Pettersen til P4-Nyhetene.

Nordmenn handlet for 2,5 milliarder kroner på dagsturer i Sverige i første kvartal, opp 5,9 prosent fra samme periode i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå.

For det meste handles det dagligvarer.

– Søndag er ukas nest største handledag, etter lørdag, sier butikksjef på MaxiMat på Nordbysenteret på Svinesund, Ole Jørgen Lind.

(©NTB)

Kinobesøket i mai tok seg sterkt opp i mai takket være flere publikumsdragere.

Det ble solgt totalt 536.064 kinobilletter i Norge i mai. Det er 235.764 flere enn i samme måned i 2024, noe som gir en prosentvis økning på 78,5 prosent, melder bransjeorganisasjonen Film & Kino.

– Svært gledelige kino-tall, sier administrerende direktør Espen Lundberg Pedersen om det kraftige oppsvinget. Han sier april var bra, og mai ble langt bedre, og at kinoåret 2025 dermed ser langt bedre ut.

– Alt tyder på at vi slå 2024 med god margin, sier Pedersen.

Mens det i april var «En Minecraft-film» som sto for over halvparten av kinobesøket, fordeler maibesøket seg på flere filmer.

«Lilo & Stitch» og «Mission: Impossible – The Final Reckoning» har trukket mange til kinoene med et besøk på henholdsvis 139.040 og 119.786 solgte billetter. De ligger som nummer 4 og 5 på oversikten over best besøkte filmer.

Ifølge Film & Kino-sjefen ser andre kvartal ut til å rette opp et svakt første kvartal for Kino-Norge. I første kvartal i 2025 var kino-besøket ned med 12,5 prosent sammenlignet med samme periode i 2024.

– Vi er inne i en sterk kinotid nå, og vi vet også at det kommer mange attraktive filmer i månedene fremover. Det er masse godt filminnhold i vente både før og etter sommeren, sier Espen Lundberg Pedersen.

«Karate Kid: Legends», «Dragetreneren», «Elio», «From The World of John Wick: Ballerina», «F1» med Brad Pitt og den norske komedien «Heim». I juli kommer filmer som «Jurassic World Rebirth», «Superman», «Smurfene: Filmen», «I Know What You Did Last Summer» og «Fantastic 4: First Steps».

Mest sett på norske kinoer hittil i år er «En Minecraft-film» med 423.323 solgte billetter, med «Bridget Jones: Mad About the Boy» på andreplass med 190.561 solgte billetter.

I 2024 ble det solgt 8.167.311 kinobilletter på norske kinoer. Det var en nedgang på snaue 1,2 millioner solgte billetter fra 2023.

(©NTB)

Nammo og andre forsvarsprodusenter må få teste våpen med droner i sine norske testområder, krever Høyre.

– Et av læringspunktene fra krigen er at droner har hatt svært stor betydning langs fronten. Da skulle det bare mangle at vi umiddelbart tilrettelegger for at norsk forsvarsindustri kan teste droner med våpen i Norge, sier leder for Stortingets utenrikskomité, Ine Eriksen Søreide (H) til VG.

Mandag legger Høyre fram et forslag i Stortinget om saken. Ifølge VG blir forslaget fremmet som en del av behandlingen av stortingsmeldingen om droner og ny luftmobilitet, og blir dermed også votert over mandag.

Nammo har lenge bedt om lov til å få teste slike droner, men det har tatt tid å få en avklaring.

(©NTB)

Et forbud mot utvinning av havbunnsmineraler inntil det er bevist at det er trygt. Det er blant tingene EU-kommisjonen går inn for sin nye havstrategi.

Den nye strategien – Ocean pact – er en skjerping og tydeliggjøring av EUs holdning til slik utvinning og et tydelig signal til Norge, skriver Energi & Klima , som omtalte saken først.

Havpakten skal legges fram onsdag.

I pakten understreker EU at fram til forskning kan bevise begrenset påvirkning på miljø og biologisk mangfold, skal all aktivitet rundt gruvedrift på havbunnen settes på pause.

Som et av få land i verden har Norge åpnet områder på havbunnen i Norskehavet og Grønlandshavet for kartlegging og leting etter mineraler.

Vedtaket fra Stortinget i april i fjor ble møtt av en vegg av kritikk fra både EUs medlemsland og EU-parlamentet.

Det er første gang EU-kommisjonen kommer med en helhetlig tilnærming til de europeiske havområdene. I strategien, som kan sammenlignes med en stortingsmelding, trekkes linjene opp for EUs havpolitikk framover.

Strategien skal behandles av både EUs ministerråd (medlemslandene) og EU-parlamentet.

EU-kommisjonen varsler også at den vil ha et tettere samarbeid med Norge når det gjelder maritim sikkerhet, særlig når det gjelder overvåking, redningsaksjoner og beskyttelse av kritisk infrastruktur.

Norge er en viktig partner for å styrke EUs kapabiliteter i Arktis, heter det i strategien.

(©NTB)

Høyre åpner for å skrote regjeringens strømstøtteordning, dersom de vinner valget til høsten.

Den såkalte norgesprisen, som skal gi fastpris på strøm til 40 øre per kilowattime pluss moms, ble lansert av Ap i januar.

Høyre signaliserte støtte til ordningen, men ser nå for seg å skrote ordningen dersom de kommer til makten etter valget, skriver Klassekampen.

– Jeg ser ikke for meg at norgespris overlever slik regjeringen har lagt det fram, sier energipolitisk talsperson Bård Ludvig Thorheim (H) til avisen.

Han viser til en rapport som peker på høyere nettleie og mindre energisparing som følge av ordningen.

Thorheim sier Høyre vil komme med strømstøtteordning. Han har ingen detaljer å komme med, men antyder bedre fastprisavtaler for folk og næringsliv – og at en Høyre-regjering vil gå inn for å betale ut penger til folk når strømprisene er særlig høye.

Energiminister Terje Aasland (Ap) reagerer kraftig og sier Høyre ikke vet hva de vil i denne saken.

– De har lansert noe som ingen skjønner noe av. Vi er opptatt av å gi strømkundene trygghet, og vi gir dem muligheten til å tegne en avtale fra 1. oktober. Det er enkelt å forholde seg til, sier Aasland.

Etter planen skal Arbeiderpartiet sammen med Sp og SV vedta norgespris i Stortinget før sommerferien, og ordningen vil gjelde fra 1. oktober.

(©NTB)

Utrykningspolitiet har hatt aksjoner i flere politidistrikter søndag. En sjåfør ble tatt i 159 kilometer i timen i 80-sonen.

På den første sommerdagen gjennomførte Utrykningspolitiet (UP) kontroller som avdekket grove fartsovertredelser i minst fem politidistrikter, viser politiloggen.

I Innlandet ble det gjennomført en fartskontroll på E6 ved Dovre. Der fikk 15 sjåfører forenklede forelegg, og sju av dem mistet førerkortet. Den høyeste hastigheten som ble målt, var 159 kilometer i timen i 80-sonen.

I Sørvest politidistrikt ble det gjennomført to fartskontroller. På E39 ved Bokn ble en sjåfør målt til 114 kilometer i timen – i 60-sonen. I tillegg ble det utskrevet 12 bøter ved Buevegen i Time kommune. En sjåfør ble målt til 129 kilometer i timen i 80-sonen.

Også i Trøndelag gjennomførte politiet en laserkontroll i Orkland kommune. På fylkesvei 714 ved Krokstadøra ble en bil målt til 141 kilometer i timen i 80-sonen. Sju førere fikk bøter som de godtok på stedet.

Tidligere på dagen ble det også gjennomført fartskontroll i Sørøst politidistrikt – på riksvei 35 ved Sjue utenfor Tønsberg. Den høyeste farten som ble målt, var 115 kilometer i timen i 80-sonen.

I Hammerfest i Finnmark ble en sjåfør målt til 118 kilometer i timen i 80-sonen, og det ble utstedt ni bøter. Utenfor Alta ble en sjåfør tatt i 120 kilometer i timen i en 90-sone – en av sju bøtelagte bilister i denne kontrollen.

Tidligere søndag offentliggjorde UP en prioriteringsliste for hvor det blir kontroller i sommer. I en tredel av dødsulykkene er for høy hastighet en medvirkende årsak, og i løpet av sommerhalvåret avdekker politiet flere grove fartsovertredelser enn ellers i året.

(©NTB)

En politibil sto fast på fergen fra Leirvåg i Vestland fylke søndag. På andre siden av fjorden hadde en ruset innbruddstyv sovnet i huset han tok seg inn i.

Politibilen sto fast på fergen mellom Leirvåg og Sløvåg i nærmere tre timer søndag, skriver Bergens Tidende. Fergen hadde problemer med hydraulikken om bord.

Politiet hadde fått melding om et innbrudd i en bolig i en bygd på andre siden av fjorden rett før 11.30.

Eieren av boligen hadde oppdaget et knust sidevindu på hoveddøren og en ødelagt dør til terrassen, opplyser operasjonsleder Frode Kolltveit i Vest politidistrikt.

Den antatte innbruddstyven, en ruset mann i 20-årene, lå i sengen til boligeieren og sov, ifølge politiet.

– Den eneste konsekvensen dette fikk for oss, var at mannen som hadde brutt seg inn, fikk sove litt ekstra, sier Kolltveit.

Det er ikke kjent hva mannen som brøt seg inn, skal ha forsøkt å stjele.

Politiet oppretter sak.

(©NTB)