IN Live

Kontrollkomiteen gir regjeringen en ukes frist til å utlevere dialogen med Telenor om Myanmar-uttrekkingen og militærjuntaens bruk av teleselskapets persondata.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité rettet i oktober flere spørsmål til regjeringen knyttet til Telenors handlinger da datterselskapet Telenor Myanmar utleverte sensitive data om innbyggere i landet etter militærkuppet i 2021.

Myndighetene fikk tilgang til persondata om hundrevis av opposisjonelle og andre som sto i fare for å bli pågrepet, har NRK avdekket.

Komiteen ba i oktober om svar fra statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Espen Barth Eide og næringsminister Cecilie Myrseth (alle Ap) om regjeringens eierstyring i forbindelse med saken.

Svaret fra Myrseth kom forrige uke, men komiteen er ikke fornøyd, da regjeringen ikke gir innsyn i eierskapsdialogen med Telenor.

Regjeringen mener at dette inngår i departementets fortrolige eierdialog, som det normalt ikke gis innsyn i, og det er blitt vurdert at hensynet til å bevare fortrolighet rundt dialogen trumfer komiteens ønske om mer innsyn.

Komiteen besluttet tirsdag å sende et nytt brev, sier komitéleder Per-Willy Amundsen (Frp). Han mener komiteen blir «avspist» av regjeringen.

– Komiteen må selvfølgelig i sitt arbeid med å utøve kontroll med regjeringen ha innsyn langt utover det enhver borger og også journalist har etter offentlighetsloven, sier Amundsen til NTB.

Informasjonen komiteen har fått, er tilgjengelig for alle som ber om innsyn. Komiteen trenger langt mer for å kunne drive sin kontrollfunksjon overfor Stortinget, sier Amundsen.

Han sier det er selvsagt at komiteen skal ha innsyn i informasjon som er unntatt offentlighet, også eierskapsdialogen som Utenriksdepartementet har hatt med Telenor.

– Her er det helt soleklart at regjeringen har, noe uklokt og arrogant vil jeg si, avvist en tydelig forespørsel fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Og det er ikke noe vi aksepterer, sier han.

Utenriksdepartementet anmeldte i 2023 Telenor for mulige brudd på sanksjonsreglene i Myanmar, skrev Panorama i forrige uke.

Bakteppet er at Telenor etter krav fra Myanmars myndigheter i 2020 installerte et såkalt LIG-system, som skulle gi dem muligheten til å overvåke i sanntid og lagre kommunikasjon mellom brukere.

Da militærjuntaen kom til makten i februar 2021, nektet imidlertid Telenor å skru på systemet, og selskapet opplyste selv i februar 2022 at det var grunnen til at de bestemte seg for å selge datterselskapet.

Sommeren etter militærkuppet inngikk Telenor avtale om salg av Telenor Myanmar til den libanesiske M1-gruppen.

Høsten 2021 og våren 2022 var det flere møter mellom UD og Telenor, og i et møte 19. november informerte Telenor om at aksjeposter fra M1-gruppen var blitt solgt til det lokale selskapet Shwe Byain Phyu, som har koblinger til landets militære ledelse, skriver utenriksministeren i sitt svar til Stortinget.

Norge er blant mange land som innførte sanksjoner mot Myanmar etter militærkuppet.

Det var på grunnlag av disse og informasjon som Telenor selv hadde gitt til Utenriksdepartementet, at selskapet ble anmeldt til politiet, framgår det av Eides svar.

I møtene med Telenor hadde departementet gitt klart uttrykk for at de ikke ville tillate levering av utstyr som kunne brukes til overvåking.

– Det ble påpekt at Utenriksdepartementet forventer at alle norske selskaper i Myanmar følger gjeldende sanksjonsregelverk og eksportrestriksjoner, skriver Eide.

(©NTB)

En mann fra Romerike i 30-årene er fengselsdømt for hets mot programleder, journalist og medieprofil Morten Hegseth, melder Romerikes Blad.

Mannen kom med grove og truende meldinger mot Hegseth og andre homofile i et kommentarfelt hos Aftenposten, skriver Romerikes Blad.

Mannen møtte ifølge avisa i Romerike og Glåmdal tingrett før helga, der han erkjente straffskyld for hatefulle ytringer mot Hegseth.

Retten understreket at det er skjerpende at kommentarene var rettet mot skeive. Mannen fikk betinget fengsel i 14 dager og må betale 10.000 kroner i bot. Hegseth ønsker ikke å kommentere dommen, sier manageren hans til avisa.

(©NTB)

Representative markedskurser for valuta fra Norges Bank

Teknologigiganten Nvidia faller på børsene etter nyheter om et databrikkesamarbeid mellom Meta og Google-eier Alphabet.

Like etter børsåpning klokken 9.30 lokal tid, som tilsvarer klokken 15.30 norsk tid, var selskapet ned 5 prosent.

Nedgangen kommer som følge av at teknologinettstedet The Information meldte at Facebook- og Instagram-eier Meta er i samtaler med Alphabet om bruk av sistnevntes databrikker.

Samarbeidet ventes å gjøre Alphabet til en seriøs utfordrer til Nvidia, som i dag er verdens største selskap.

(©NTB)

Norge får en økt kvote på makrellstørje de tre neste årene.

Økningen blir på rundt 25 prosent til 461 tonn etter nye forhandlinger i Den internasjonale kommisjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT), skriver regjeringen.

Totalkvoten blir på 461 tonn i året, og i tillegg kan Norge benytte seg av en kvotefleksibilitet på 20 prosent. Det gjør at Norge kan fiske inntil 535 tonn makrellstørje neste år, skriver Nærings- og fiskeridepartementet tirsdag.

– Makrellstørja er nå veletablert i norske farvann, og fiskemulighetene er bedre enn noen gang. Nå må vi begynne å utnytte denne fantastiske ressursen, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i pressemeldingen.

Totalkvoten på makrellstørje har økt fra 40.570 tonn i 2025 til 48.403 tonn i 2026. Den norske andelen øker samtidig til 0,95 prosent. Det er i dag 20 parter som deler på totalkvoten.

Norge har ikke klart å fiske hele kvoten de siste årene. Kvoten har økt flere ganger de siste årene.

(©NTB)

Det svenske finansselskapet Klarna har lansert sin egen kryptovaluta og varsler samtidig samarbeid med andre kryptoaktører.

– Krypto er endelig på et sted der det er raskt, billig, trygt og egnet for vekst. Dette er starten på Klarnas satsing på krypto, sier medgrunnlegger og toppsjef Sebastian Siemiatkowski.

KlarnaUSD er en såkalt stablecoin, som er en type kryptovaluta som knyttes til vanlig valuta. Den anses dermed som mer forutsigbar enn andre type kryptovalutaer.

Mynten skal lanseres på blokkjeden Tempo, som er en desentralisert database med data lagret på flere datamaskiner. Tempo ble startet av det amerikanske betalingsselskapet Stripe og kryptoinvesteringsselskapet Paradigm.

Klarna, som ble grunnlagt av tre studenter i 2004, lar kunder betale opptil 30 dager etter å ha lagt inn en bestilling. Selskapet ble notert på New York-børsen i september og har for tiden en markedsverdi på 11 milliarder dollar.

(©NTB)

Et tyngre kjøretøy som tilhører Forsvaret, har veltet langs E6 nord for Setermoen, opplyser politiet i Troms.

Nødetater er på vei til stedet, og hendelsen kan medføre kø, skriver operasjonsleder Knut Laurits Slartmann i Troms politidistrikt i en melding like etter klokka 16.30 tirsdag.

(©NTB)

USAs finansminister Scott Bessent sier det er gode muligheter for at president Donald Trump utnevner en ny sentralbanksjef innen jul.

Til CNBC sier Bessent at de snart er ferdig med den andre runden med jobbintervjuer, og at de har fem svært sterke kandidater.

Åremålet til Jerome Powell, som er sjef for sentralbanken Federal Reserve, er egentlig over i mai neste år. Men Trump har lenge truet med å erstatte ham med sin egen kandidat.

Trump er svært kritisk til at Powell har nølt med å sette ned renten fordi han anser at risikoen for økt inflasjon er for høy. Det er først nylig at han satte ned renten med et halvt prosentpoeng.

(©NTB)

På nyåret åpner DNB et nytt kontor i Brussel, rett ved EU-kommisjonens hovedkvarter.

DNBs nye kontor i Belgia blir i Norges Hus sammen med Norges delegasjon til EU, samt en rekke andre norske virksomheter og organisasjoner, skriver FinansWatch.

– Brussel-kontoret blir et løft for DNBs næringspolitiske tilstedeværelse i EU og er ikke en bankfilial eller forretningsvirksomhet. Hvis alt går på skinner, inntar vi Norges Hus i løpet av januar 2026, sier Inger-Johanne A. Rygh, DNBs EU-direktør til FinansWatch.

Rygh har ansvaret for bankens arbeid med politisk påvirkning i EU-systemet.

Aftenposten anslo i 2022 at det var rundt 20.000 norske lobbyister i Brussel.

(©NTB)

EU-parlamentet har gitt et endelig grønt lys til EUs nye program for forsvarsindustrien. Norge er tett involvert.

Forordningen, som har fått forkortelsen EDIP (European Defence Investment Program) skal samle satsingen på forsvarsindustrien innunder én paraply.

Hensikten er å strømlinjeforme produksjonen av forsvarsmateriell og sikre at mer av det som blir innkjøpt, er produsert i Europa.

I alt har EU satt av 1,5 milliarder euro, nærmere 18 milliarder kroner, til programmet.

EDIP åpner for norsk deltakelse, understreket utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i sin redegjørelse om EU og EØS til Stortinget tirsdag.

Forsvarsdepartementet har tidligere uttalt til NTB at programmet vil kunne bety mye for norsk forsvarsindustri.

Norge er også koblet på Det europeiske forsvarsfondet (EDF) samt finansieringsmekanismen SAFE, ifølge Eide.

EDIP-forordningen skal nå formelt godkjennes av EUs ministerråd før den trer i kraft.

(©NTB)