IN Live

Pakker, pynt og pinnekjøtt til tross: Mange gruer seg til jula. I en fersk undersøkelse svarer 14 prosent at de gruer seg til høytiden.

Noe ser likevel ut til å gå litt bedre: Drøyt 20 prosent svarer at de har følt seg ensomme på julaften de siste fem årene, og det er en nedgang fra 25 prosent fra i fjor. De yngste er mest ensomme, mens det blant de over 60 år bare er 12 prosent som føler seg ensomme i jula.

Samtidig sier 14 prosent at gruer seg til jul, hovedsakelig på grunn av stress, familieforhold og økonomi, ifølge undersøkelsen fra YouGov.

Sammenlignet med nabolandene ligger Norge omtrent midt på treet. I Sverige sier 22 prosent at de har følt seg ensomme på julaften de siste fem årene, mens 16 prosent sier det samme i Danmark. 15 prosent av svenskene og 12 prosent av danskene svarer at de gruer seg til jula på grunn av stress, familieforhold eller økonomi.

Alkohol kan som kjent være et problem i høytidene, ikke minst for barna. 27 prosent av de spurte sier alkohol er en viktig del av julefeiringen, særlig blant menn i 30-årene.

Undersøkelsen er gjennomført av YouGov på vegne av bedriften Gavefabrikken i perioden 22. oktober til 3. november 2025. De spurte er over 18 år, og utvalget er representativt for den norske befolkningen.

(©NTB)

Klimatoppmøtet var en seier for internasjonalt samarbeid, mener Brasils president. FNs klimasjef Simon Stiell sier landene trosset kraftig politisk motvind.

Reaksjonene er svært blandede etter toppmøtet Cop 30 i brasilianske Belém.

At det ikke ble enighet om et «veikart» for omstilling bort fra fossil energi, skuffer europeiske og latinamerikanske land og miljøaktivister.

Veikartet ble lansert av vertsnasjonens president Lula da Silva ved starten av møtet. Likevel virker han fornøyd.

– Verdenssamfunnet sto overfor et valg: å fortsette eller gi opp. Vi valgte det første, sa Lula i en uttalelse fra G20-møtet i Sør-Afrika, hvor han deltok da punktum ble satt i Belém lørdag ettermiddag norsk tid.

På klimatoppmøtet var det multilateralismen – det internasjonale samarbeidet – som seiret, ifølge Lula.

FNs klimasjef Simon Stiell minner om det vanskelige utgangspunktet for årets møte.

– Dette året har det vært mye oppmerksomhet på ett land som tok et skritt tilbake, sier han i en uttalelse.

– Men i politisk motvind med kuling styrke sto 194 land støtt i solidaritet – fjellstøtt i sin støtte til klimasamarbeidet, legger han til.

Mens nesten alle andre land var med i forhandlingene i Belém, glimret USA med sitt fravær. President Donald Trump sendte ingen representanter til møtet.

Umiddelbart etter at Trump ble innsatt som president i januar, erklærte han at USA igjen skal ut av Parisavtalen.

I september sto han på talerstolen i FNs hovedforsamling og kalte klimaendringene den største svindelen verden noensinne er blitt utsatt for.

I USAs fravær mener flere observatører at Kina fikk en større rolle på klimatoppmøtet i Brasil.

Li Gao, som i Belém ledet forhandlerne til verdens største utslippsnasjon, kaller møtet en suksess.

– Vi oppnådde denne suksessen i en veldig vanskelig situasjon. Så den viser at verdenssamfunnet ønsker å vise solidaritet og gjøre en felles innsats for å adressere klimaendringene, sier Li til nyhetsbyrået AFP.

Alliansen av små øystater, som er svært sårbare når temperaturen og havet stiger, kaller utfallet av møtet «uperfekt, men et nødvendig framskritt».

Evans Njewa, leder for en gruppe av 44 av verdens fattigste land, gleder seg over ambisjonen om å tredoble støtte som skal hjelpe fattige land med å tilpasse seg klimaendringene.

På Cop 30 var det europeiske og latinamerikanske land som sto i spissen for kravet om et veikart for omstilling bort fra fossil energi.

Noen enighet om veikartet ble det ikke, og i stedet lovet den brasilianske møteledelsen å starte arbeidet med et frivillig veikart – for dem som ønsker å følge det.

– Vi skal ikke legge skjul på at vi skulle ønsket oss mer, sa EUs klimakommissær Wopke Hoekstra.

Forhandleren Juan Carlos Monterrey Gómez fra Panama brukte sterkere ord. Han mener klimatoppmøtet og hele FN-systemet har sviktet på historisk vis.

Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap), som representerte Norge i forhandlingene, fastslår at «vi er ikke der vi trenger å være».

– Det er fortsatt et stort gap mellom hvor langt vi har kommet i å kutte utslipp, og hvor vi bør være hvis vi skal klare å begrense oppvarmingen, sier han i en uttalelse til NTB.

Samtidig mener han at verden står samlet om å gjennomføre mer klimapolitikk.

På klimatoppmøtet fikk Eriksen refs fra norske miljøvernere som mente Norge burde undertegnet et brev med et absolutt krav om veikartet for fossil-omstilling. Og flere miljøorganisasjoner er skuffet over hvordan det hele endte.

– Når verdens ledere kommer sammen under et slagord som lover felles innsats, og likevel drar hjem uten å levere det som trengs, er det dypt urovekkende, sier Inga Fritzen Buan fra WWF, som fulgte forhandlingene i Belém.

(©NTB)

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,21 kroner per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 2,63 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 39,008 øre høyere enn søndag og 95,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 79,7 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 2,059 kroner per kWh og snittprisen var 1,73 kroner.

Maksprisen mandag på 2,63 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 17 og 18. Den er 1,64 kroner høyere enn søndag og 2,21 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 3,51 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,63 kroner, dekkes 1,69 kroner.

Minsteprisen blir på 79,7 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten.

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørøst-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 2,63 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørvest-Norge blir prisen 2,62 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,15 kroner, i Nord-Norge blir den 1,081 kroner, og i Vest-Norge blir den 2,41 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Minsteprisen ligger over 40 øre per kWh uten mva i hele landet, dermed vil det lønne seg med norgespris for de fleste denne dagen.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 3,51 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 61,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-, Sørvest- og Vest-Norge 79,7 øre og Midt-Norge 64,6 øre.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 98,7 øre per kWh og 15,3 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 42,8 øre per kWh og 3,6 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,21 kroner per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 2,62 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 38,8 øre høyere enn søndag og 92,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 79,7 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 2,059 kroner per kWh og snittprisen var 1,73 kroner.

Maksprisen mandag på 2,62 kroner per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 1,63 kroner høyere enn søndag og 2,19 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 3,5 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,62 kroner, dekkes 1,68 kroner.

Minsteprisen blir på 79,7 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 84,8 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,15 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 15,1 øre høyere enn søndag og 68,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 64,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 85,5 øre per kWh og snittprisen var 68,8 øre.

Maksprisen mandag på 1,15 kroner per kWh er mellom klokken 16 og 17. Den er 17,1 øre høyere enn søndag og 95,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,67 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,15 kroner, dekkes 36,8 øre.

Minsteprisen blir på 64,6 øre per kWh mellom klokken 18 og 19.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 85,8 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,081 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 21,08 øre høyere enn søndag og 77,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 61,3 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 67,9 øre per kWh og snittprisen var 38,6 øre.

Maksprisen mandag på 1,081 kroner per kWh er mellom klokken 11 og 12 på formiddagen. Den er 9,3 øre høyere enn søndag og 97,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 1,26 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,081 kroner, dekkes 29,8 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 61,3 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,16 kroner per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 2,41 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 35,7 øre høyere enn søndag og 83,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 79,7 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 2,059 kroner per kWh og snittprisen var 1,73 kroner.

Maksprisen mandag på 2,41 kroner per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 1,42 kroner høyere enn søndag og 2,017 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 3,24 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,41 kroner, dekkes 1,49 kroner.

Minsteprisen blir på 79,7 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten.

Frp slår fast at det ikke blir noe skatteforlik for deres del dersom regjeringen ikke tar avgifter med i regnestykket.

– Det må være et samlet skatte- og avgiftsnivå som går ned som følge av skatteforliket. For Frp er det helt uaktuelt at reduksjoner i skattenivået veksles med økte avgifter. Dermed må avgifter og skatt ses på samtidig, sier finanspolitisk talsperson Hans Andreas Limi til Nettavisen.

Regjeringen har foreslått å øke avgiften på bensin og diesel med henholdsvis 80 og 117 øre per liter fra nyttår. CO2-avgiften på bensin og diesel er planlagt å øke fra 1405 til 3400 kroner, i tillegg til inflasjonen, fram til 2035, ifølge avisen.

– Det er åpenbart svært lenge siden Jens Stoltenberg har kjøpt eller kjørt egen bil, sier Limi om Aps finansminister.

Han sier både privatpersoner og næringsliv blir hardt rammet hvis regjeringen får gjennomslag.

Høyre, Frp, Venstre og KrF har tidligere sendt et felles innspill til finansminister Jens Stoltenberg (Ap) etter hans invitasjon til et skatteforlik. De stilte flere krav. Blant annet la de til grunn at verken arveavgift eller skatt på hus og hytter skulle omfattes av arbeidet med skattereformen.

Et skatteforlik skal etter planen være på plass i 2027.

(©NTB)

Rundt 40 reinsdyr gikk seg lørdag kveld fast på et isflak i Aursunden i Røros kommune. En stor redningsaksjon lyktes, og dyrene kom seg til slutt i land.

Reineier Inge Even Danielsen ble oppringt av en hytteeier som hadde sett reinsdyra på den dårlige isen ute på innsjøen.

– Etter ei stund så det ut som dyra vegret seg og forsøkte å snu for å komme seg i land igjen. Men det gikk ikke, fortalte Danielsen til Arbeidets Rett sent lørdag kveld.

Isflaket lå rundt 150 meter fra land. Redningsmannskaper i båt jobbet for å hindre at dyrene skulle hoppe av isflaket og legge på svøm, og en drone ble også brukt for å holde oversikt over flokken. Røde Kors bisto også, med folk som beveget seg til fots utover isen for å hjelpe syre flokken mot land.

– Alle som én kom seg til land. De måtte til slutt bryte is for å komme seg inn. Vi hadde to som druknet, men det var tidligere på dagen, forteller reineieren til Adresseavisen.

Han sier det alltid er en vanskelig vurdering om man skal hjelpe dyra eller la dem ordne opp selv i en slik situasjon.

– Jeg var bekymret for at de sto fast, men det er utrolig hva dyra får til så lenge de får greie seg selv. Selv om de var stående på isen lørdag kveld, hadde de nok tatt seg til land på morgentimene i dag, sier Danielsen.

(©NTB)