IN Live

Den europeiske kringkastingsunionen EBU har endret en del regler i Eurovision. Det gjør at EBU håper at medlemslandene ikke vil stemme over israelsk deltakelse.

– Medlemmene som møtes på EBUs generalforsamling, vil bli bedt om å vurdere pakken med tiltak og sikkerhetstiltak vi har innført, sier kommunikasjonsleder Dave Goodman i en epost til NTB.

De nye reglene innebærer at ingen kringkaster eller artist kan delta direkte i eller støtte kampanjer fra tredjeparter, for eksempel en regjering, at profesjonelle juryer gjeninnføres i semifinalene og at stemmer per betalingsmetode reduseres fra 20 til 10. Det skriver EBU i en pressemelding.

I tillegg styrker EBU reglene for sangpromotering for å beskytte konkurransen mot uforholdsmessige, eksternt drevne kampanjer.

– Medlemmene må avgjøre om tiltakene er tilstrekkelige til å møte deres bekymringer rundt deltakelse uten å ha en avstemning om temaet, sier Goodman.

Innholdsredaktør Charlo Halvorsen i NRK er fornøyd med endingene, sier han til NRK.

– Det kan virke som at EBU har lyttet til NRK og flere andre medlemsland, og gjort justeringer som peker i riktig retning, sier Halvorsen til kanalen.

Han sier EBU vil komme med flere detaljer rundt hva endringene betyr for konkurransen under generalforsamlingen 5. desember.

EBU har i forkant av generalforsamlingen vært i kontakt med alle medlemslandene om en mulig avstemning om Israels deltakelse.

– Etter innspill fra enkelte land tror jeg at flertallet ikke ønsker en avstemming, sier Halvorsen til NRK.

EBU-ledelsen håper reglene vil gjøre at medlemslandene ikke vil stemme over israelsk deltakelse.

– Vi håper inderlig at tiltakspakken vil forsikre medlemmene om at vi har iverksatt sterke tiltak for å beskytte sangkonkurransens nøytralitet og upartiskhet framover. Bare dersom de mener de nye tiltakene ikke er tilstrekkelige, vil det bli en avstemning om deltakelse, sier Goodman til NTB.

(©NTB)

At Norge deltar på helgens G20-toppmøte, gir en unik mulighet til å fremme norske interesser, ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Men USA boikotter.

Denne helgen møtes lederne for verdens 19 viktigste økonomier, EU og Den afrikanske union (AU) i Johannesburg i Sør-Afrika for å diskutere globale utfordringer.

Norge vil bruke anledningen til å rette søkelyset mot dagens globale regelverk for handel og folkeretten. Det gjelder å få andre land til å slutte opp om dette, sier Støre, som peker på uroen og uforutsigbarheten som preger verden i dag.

– Det er økt spenning mellom stormaktene, flere kriger og større handelsbarrierer. Da trenger vi mer samarbeid mellom land, sier Støre.

– For Norge er dette både viktig for vår egen, vår egen nasjonale trygghet og sikkerhet, understreker han.

G20 spiller en viktig rolle i å håndtere globale kriser, som finanskrisen og covidpandemien, og drive internasjonale prosesser fremover

Men helgens møte skjer uten USA. Donald Trump kunngjorde i siste liten at han vil boikotte dette G20-møtet fordi han hevder Sør-Afrika forfølger landets hvite afrikander-minoritet. Dette er blitt avvist fra sørafrikansk hold.

– Helt grunnløse anklager, sier Støre.

– Hvilken tyngde har G20 uten USA?

– Det jo negativt for det internasjonale samarbeidet at et så stort og sentralt land som USA uteblir, men det må vi ta til etterretning. Det vi viser her i Johannesburg, er at samarbeidet går videre likevel, sier Støre, som peker på at neste år er det USA som har formannskapet i G20.

– Dette er først og fremst noe USA taper på, for her sitter det land og bruker tid på å diskutere, utveksle og lytte til hverandre. Og da blir det amerikanske synspunktet borte.

Som vertsland – det første afrikanske noensinne – er det Sør-Afrika som bestemmer temaene for møtet. I år er det særlig klimaendringer og katastrofehjelp som står på dagsordenen.

Sør-Afrika er også opptatt av fattige lands gjeldsbyrde og har foreslått at G20-landene oppretter et ulikhetspanel, lik FNs klimapanel, som ser nærmere på hvordan verdens verdier fordeler seg.

Ifølge en rapport som den nobelprisvinnende økonomen Joseph Stiglitz står bak, står verden nå overfor en «ulikhetskrise». Ifølge tidligere anslag kontrollerer 1 prosent av verdens rikeste rundt halvparten av verdens rikdom.

– Norge er jo et av verdens rikeste land. Hva kan vi bidra med her?

– Vårt bidrag er å vise fram en samfunnsmodell der rettferdig fordeling, utdanning og helsetilbud til alle har vært den avgjørende årsaken til at vi er blitt et land som er rikt og med små forskjeller. Å investere i folk er både verdimessig riktig, men også veldig effektivt for økonomien, sier Støre.

De siste to årene har Norge hatt status som gjesteland i G20. Det har gitt Norge større mulighet til å påvirke viktige internasjonale spørsmål, sier Støre.

– Ved å delta i G20 kan vi bidra til å sikre at interessene til små, åpne økonomier blir hørt. Vårt arbeid blir lagt godt merke til, sier han.

Norge har også brukt sin gjesterolle til å støtte Sør-Afrika og deres mål.

– Blant annet ble det enighet på G20 om tiltak for å bistå fattige land i å håndtere gjeldsbyrden. Det er et viktig signal, sier Støre.

(©NTB)

Politiet i Nordland har i samarbeid med Kripos og flere politidistrikt, avdekket en omfattende transportlinje for narkotika mellom østlandsområdet og Nordland.

Ifølge politiet har det foregått månedlige transporter med store mengder narkotika over lengre tid, skriver politiet i en pressemelding.

Flere personer er pågrepet og varetektsfengslet, og betydelige mengder narkotika er beslaglagt, skriver NRK.

De mistenkte knyttes til et organisert kriminelt nettverk med forgreninger til utlandet, blant annet Tyrkia.

– Vi er tilfreds med at vi i samarbeid med Kripos har lyktes med å stanse denne transport-åren, men vi vet av erfaring at slike årer relativt fort re-etableres. Vi skjerper derfor innsatsen vår ytterligere og utelukker ikke at flere vil bli pågrepet i forlengelsen av de sakene vi har, uttaler enhetsleder Finn Erik Rødsand.

(©NTB)

Equinor og det tsjekkiske energiselskapet Pražská plynárenská har signert en tiårig avtale om å levere gass til Tsjekkia.

Gassen skal brukes til å forsyne husholdninger og bedrifter i Praha og andre deler av landet med varme, elektrisitet og naturgass.

– Jeg er fornøyd med å inngå avtalen med Pražská plynárenská, og at vi nå leverer energi til hjem og bedrifter i Tsjekkia, sier Equinor-sjef Anders Opedal i en pressemelding.

Equinors hovedmarkeder for gass har vært i Nordvest-Europa og Storbritannia, men de siste årene har også Baltikum og Polen havnet på kundelisten. Selskapet ser også et økende markedspotensial blant kunder i Sentral- og Sør-Europa.

– Gassen vil dekke en betydelig del av det samlede forbruket til husholdninger som vårt selskap forsyner med naturgass, sier styreleder Ludvík Baleka i Pražská plynárenská.

Leveransene har allerede startet og varer til 2035.

(©NTB)

49 prosent av norske hjem har hustak med mangler eller feil som kan gi skader ved ekstremvær og økt nedbør, ifølge forsikringsselskapet If.

– Mange glemmer eller skyver på vedlikehold av den femte fasaden på huset, som er yttertaket, sier nordisk leder Line Gjengedal Ruud for skadehåndtering i If i en pressemelding.

If og bygningsinspeksjonsselskapet Anticimex gjennomførte en kartlegging i fjor, som besto av en teknisk gjennomgang av boligene. Den viste svakheter ved yttertak, undertak, gjennomføringer, takrenner, nedløp, avrenning og fall og ved snøfangere.

– Svakhetene ligger ofte i detaljene, som for eksempel små sprekker i taktekkingen eller glipper i beslaget rundt pipa. Med stadig økende utfordringer knyttet til klimaendringer blir det enda viktigere med jevnlig og godt vedlikehold framover, sier Ruud.

Nesten 4.300 hus i Norge var med i kartleggingen.

Husene med svakheter er klassifisert på enten gult eller rødt nivå. Gult nivå betyr at alvorlighetsgraden ikke krever umiddelbar utbedring, mens rødt nivå betyr større feil eller skader som bør utbedres umiddelbart.

Østfold er fylket med høyest andel av svakheter ved hustakene, der var det 74 prosent av husene som hadde svakheter. Etter Østfold kommer Rogaland og Buskerud, med 58 prosent og 54 prosent av takene som hadde svakheter.

(©NTB)

FN har offentliggjort et utkast til Cop 30-avtale der ordene «fossilt drivstoff» ikke er brukt, melder Reuters.

Begrepet var brukt i en tidligere utgave, men er nå redigert ut, ifølge nyhetsbyrået.

Forslaget er lagt fram av klimatoppmøtet COP30s vertsnasjon Brasil.

Etter planen er fredag siste dag av klimatoppmøtet. Tautrekkingen om klimamål trekker imidlertid ofte ut, og det er uklart om partene kan komme til enighet i løpet av dagen.

Torsdag var det drama på møtet, da en brann på konferansesenteret førte til at tusenvis av mennesker måtte evakueres. Situasjonen ble imidlertid raskt avklart, og forhandlingene ble gjenopptatt.

Verdens fjerde største tankrederi, Frontline, tjente 40,3 millioner dollar i tredje kvartal etter skatt, mot ventet 61,2 millioner.

Driftsresultatet var ventet å bli 112,4 millioner, men stanset på 96 millioner, skriver E24. Selskapet har John Fredriksen som hovedaksjonær og har base på Kypros.

Tilsvarende tall for samme kvartal i 2024 var 145 millioner dollar i driftsresultat og 61 millioner dollar i resultat etter skatt.

Utbyttet er på 0,19 dollar per aksje i tredje kvartal, mens det var ventet 0,25 dollar per aksje.

– Tredje kvartal startet i tråd med sesongmessige trender, med en typisk rolig sommerperiode, sier administrerende direktør Lars H. Barstad.

Barstad sier at den globale etterspørselen etter olje holder seg sterk, og den gradvise reverseringen av OPEC+ sine produksjonskutt begynner nå å gi utslag i økte eksportvolumer.

(©NTB)

En signalfeil fører til forsinkelser på jernbanen mellom Stokke og Sandefjord fredag morgen.

Noen tog kan også bli innstilt, melder Vy på sine nettsider. Det oppgis ikke hvor lenge problemene ventes å vare.

Også i Porsgrunn er det forsinkelser ettersom færre spor er i bruk. Årsaken oppgis å være feil på en sporveksel. Ny oppdatering kommer i 10-tiden.

(©NTB)

Togforsinkelser i de store byene tilsvarer 718 årsverk, viser nye tall som samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) har lagt fram for Stortinget.

Det betyr at togpassasjerer samlet mister over 1,2 millioner arbeidstimer i løpet av 2025 som følge av forsinkelser, skriver Teknisk Ukeblad (TU).

Tallene ble presentert i et svar fra samferdselsministeren til stortingsrepresentant Anna Molberg (H), som hadde bedt om en oversikt over hvor mye arbeidstid som faktisk går tapt i togtrafikken.

Nygård forteller til TU at regjeringens viktigste satsing i Nasjonal transportplan 2025–2036 (NTP) er å styrke drift, vedlikehold og fornyelse av jernbanen.

– Det har vært for mange forsinkelser de siste årene. Det ønsker regjeringen å gjøre noe med. Mitt mål er at togene skal komme og gå når de skal, sier han til TU.

Statsråden peker på at mange av forsinkelsene skyldes feil i infrastrukturen og at Bane Nor har fått større frihet til å prioritere der effekten er størst. Han viser også til en tiltaksplan med 50 tiltak som skal bedre driftsstabiliteten.

Ifølge ministeren anslår Bane Nor at innsatsen i NTP kan redusere forsinkelser og innstillinger med 30 prosent i planperioden.

(©NTB)

EU har åpnet døra for å dele det indre markedet i to, erkjenner utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

EU-tollen på jernlegeringer, også fra EØS-landene Norge og Island, har rystet både det politiske miljøet og næringslivet.

Frykten er at EU med vedtaket har åpnet for et indre marked innenfor det indre markedet, der Norge blir stående utenfor.

– Det er jo derfor vi har gått så hardt til verks for å prøve å snu dette. Vi jobber hardt for at dette ikke skal gjenta seg, sier Eide til NTB på telefon fra Brussel.

Torsdag deltok utenriksministeren på det halvårlige møtet i EØS-rådet, der også EU-kommisjonen deltok. Den ferske EU-tollen på ferrolegeringer, som ble vedtatt tirsdag, ruvet øverst på dagsordenen.

Beskyttelsestiltaket skal først og fremst hindre at EU blir oversvømt av billige ferrolegeringer fra Asia. Men det rammer også Norge og Island, som sammen står for nesten halvparten av det EU importerer til sin stålindustri.

På møtet fikk Eide og utenriksministrene fra Island og Liechtenstein forsikringer om at jernlegeringstollen er et unntakstilfelle, og at ingen lignende toller er på trappene.

Men Eide lar seg ikke berolige helt.

– Det er bra, men ikke bra nok. Derfor vil vi gjerne dykke litt lenger inn i det, sier han.

EU har også varslet mulige eksportbegrensninger på skrapmetall som aluminium. Hvordan det vil slå ut for norske bedrifter som gjenvinner skrapmetall, som Hydro, er foreløpig uklart.

EØS-/Efta-landene skal nå gå i dialog med EU-kommisjonen om hvordan slike saker skal håndteres i framtiden.

– Vi ble enige om, veldig konstruktivt, at vi skal sette i gang et arbeid på hvordan nye handelspolitiske forhold påvirker oss i EØS, og ha en egen prosess om økonomisk sikkerhet, sier Eide.

Da det ble kjent at EU-tollen ble vedtatt tirsdag, reagerte Island med å utsette en planlagt signering av en avtale om forsvarssamarbeid med EU.

– Har reaksjonene fra EØS-landene vært så sterke at EU vil kvie seg for å gjøre noe lignende igjen?

– Vi er ikke sikret at dette aldri skjer igjen, men jeg tror vi har påvirket risikoen med det vi har gjort, og også ved å være konstruktive og si at vi skjønner at det er et problem, men det bør vi prøve å løse sammen.

Også Høyres påtroppende partileder Ine Eriksen Søreide mener tollen viser at EU i praksis deler det indre markedet i to.

– EUs beslutning er et klart bilde på det som har vært en utvikling over tid, om at det skal være større forskjell på å være medlem og å ikke være medlem av EU, uttalte hun til TV 2 tidligere denne uka.

– Norge har jo selv valgt å stå utenfor EU. Hvorfor er det så urimelig at vi blir behandlet som et utenforland?

– Vi er med i EØS, og EØS-avtalens artikkel 10 sier at det er forbudt med toller og avgifter og alt som ligner på det, svarer Eide.

– EØS-avtalen er 30 år. Viser denne saken at avtalen ikke har tålt tidens tann?

– Det er ikke slik at alt har brutt sammen fordi vi har hatt én dårlig sak. EØS-avtalen virker, men det er skjær i sjøen som det er viktig å ta tak i. Det er større jobb i dag enn for 10–20 år siden å passe på at avtalen er aktualisert. Det er en utfordring.

– Sikkerhetspolitiske vurderinger preger i økende grad alle EUs politikkområder. På hvilke måter skaper dette utfordringer for EØS-avtalen?

– Sikkerhetspolitikk betyr mer, det er helt riktig. Men i EU-sammenheng er det først og fremst positivt for Norge, fordi det betyr at man kjøper mindre fra lavkostland man ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, og mer fra høykostland som Norge, sier Eide.

– Men globalt er sikkerhetspolitikk en av driverne bak at den globale handelspolitikken og WTO-reglene er i spill. Og det er negativt for Norge.

(©NTB)