IN Live

Fra og med tirsdag dukket det opp lydbøker på Spotify – en nyhet som ryster Litteratur-Sverige.

– En virkelig fantastisk dag for oss i Spotify, sier den påtroppende Spotify-direktøren Alex Norström til TT.

Samme dag som nyheten ble kjent, sank aksjene til lydbokforlaget Storytel bratt på børsen i Stockholm med nær 7 prosent. Også i Danmark og Finland lanserte Spotify lydbøker tirsdag.

– Det er klart at for Bookbeat er dette ikke positivt, sier Bonnier Book-direktør Håkan Rudels. Samtidig er flere spurte forlag positive til hvordan Spotifys storsatsing på lydbøker vil slå ut for forfatterne deres. Rudels sier det er «to tanker på én gang».

– Det er litt tøft for strømmevirksomheten vår, men veldig positivt for våre forlag og forfattere. Og historisk sett har det alltid vært det vi prioriterer.

For etter å ha blitt musikkverdenens største strømmetjeneste og en stor aktør på podkastmarkedet, skal Spotify nå ta opp kampen med Storytel, Bookbeat og andre lydbokaktører i Sverige.

– Det tok en stund, men nå er vi klare, sier Alex Nordström, som sammen med Gustav Söderström blir nye administrerende direktører for Spotify ved årsskiftet.

Spotify la i 2023 ut lydbøker i strømmetjenesten i USA, Australia og Storbritannia, og lanserer nå også i de nordiske landene – bortsett fra Norge.

Norske abonnenter får beskjed om at «lyttetid for lydbøker med Premium er for øyeblikket ikke tilgjengelig i din region», og at Spotify «undersøker hvordan vi kan tilby dette til flere lyttere».

Spotify byr fra oppstarten på 300.000 bøker i biblioteket sitt, derav 60.000 på nordiske språk. Hvor mange som er på svensk, vil de ikke opplyse, men store svenske forlag som Norstedts og Bonniers har inngått avtaler med Spotify og vil være med.

Tolv timers lytting er inkludert i Spotifys nåværende premiumabonnement, deretter må mer lyttetid kjøpes. Selskapets fordel er en eksisterende kundebase som allerede abonnerer for å lytte til musikk og podkaster.

Det får mange eksperter til å tro at konkurrenter som Storytel, Bookbeat og Nextory kan få det vanskelig.

– Det handler ikke om å konkurrere, men om å legge til. I USA og Storbritannia har vi kunnet nå yngre lyttere som kanskje aldri har hørt lydbøker eller har sluttet å lese, sier Duncan Bruce, som er sjef for lisensiering og partnerskap i Spotify.

Han opplyser at lydbøkene vil få like stor plass som musikken og podkastene i tjenesten, og at Spotify vil bruke lytternes brukerdata fra disse områdene til å gi bokanbefalinger.

Kommersiell sjef i Storytel Group, Claus Wamsler-Nielsen, sier til TT at han håper Spotify vil få lydbokmarkedet til å øke – slik det skjedde i Nederland, der Spotifys lydbøker ble lansert for ett år siden.

– Storytel har faktisk hatt et av de beste årene i Nederland etter det, opplyser han.

(©NTB)

Politiet i Troms melder om ulovlig kjøring av nordlysturister. Mange saker har rot i at turistselskaper ikke har nødvendig løyve for persontransport.

I oktober fikk et turistselskap i Tromsø en bot på 60.000 kroner for å ha brukt biler til persontransport uten løyve, skriver politiet i Troms i en pressemelding.

Politiet opprettet sak og ila også bruksforbud på den aktuelle bilen i seks måneder.

Det er nemlig ulovlig å kjøre med personer i forretningssammenheng uten gyldig løyve fra fylkeskommunen eller Statens vegvesen.

– Løyvet knyttes til foretaket og krever at man oppfyller krav til etablering, vandel, økonomi og faglig kompetanse, står det i eposten.

Også tidligere i november ble et annet turistselskap stoppet i kontroll med betalende turister i bilen. Selskapet fikk en bot på 60.000 og bruksforbud av bilen i seks måneder.

– Dette er et problem som øker i takt med den økende turismen i landsdelen. Det er viktig at aktører følger regelverket for å sikre trygg transport og rettferdig konkurranse, sier seksjonsleder Ronny André Jørgensen for påtale i Troms politidistrikt.

(©NTB)

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) reiser til Brussel etter EU-vedtaket om beskyttelsestiltak på ferrolegeringer.

Eide sa under en pressekonferanse tirsdag ettermiddag at selv om det forstås at EU ikke rettet tiltaket mot Norge, er det en konsekvens at Norge blir rammet.

– For oss er det viktig at vi er tett integrerte i europeiske verdikjeder. Det ønsker vi å ta videre. Derfor kan jeg allerede nå si at næringsministeren og jeg reiser til Brussel i morgen for å ha møter der nede, sa Eide.

– Og vi vil også samordne oss tett med næringslivet, sa han videre.

Vedtaket innebærer at det legges toll på all import av jernlegeringer til EU. Norge står alene for 43 prosent av denne importen. Imidlertid vil inntil 75 prosent av historisk import være tollfri.

(©NTB)

Næringsministeren avviser at det er aktuelt å innføre mottiltak mot EU etter at Norge blir rammet av toll på jernlegeringer.

– Det er ikke Norges interesse å komme med mottiltak. Vi er en liten og åpen økonomi, sa næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) på spørsmål fra NTB på en pressekonferanse tirsdag ettermiddag.

– Jeg klarer ikke å se hvordan det skal tjene norsk næringsliv, sa hun videre.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er enig og sier at det er helt uaktuelt med mottiltak.

– Det er helt uaktuelt å treffe den type tiltak, sier Eide.

Statsrådene la vekt på at de nå skal ha dialog med næringen som rammes. Det er fire norske bedrifter på 13 lokasjoner som rammes av EUs tollvedtak.

Torsdag ettermiddag har de kalt inn til krisemøte med flere av partene i industrien for å diskutere situasjonen. Myrseth sier det er for tidlig å forstå alle konsekvensene allerede. Myrseth og Eide reiser til Brussel onsdag for å diskutere situasjonen videre. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har også sagt at Norge er uenige med EU i dette spørsmålet.

EU innfører såkalte beskyttelsestiltak som toll og minstepris på ferrolegeringer. Norge havner utenfor EUs tollmur.

Etter to utsettelser kom vedtaket tirsdag i 12. time. Tirsdag var nemlig aller siste frist for å innføre slike beskyttelsestiltak.

Tiltaket ble først varslet 18. desember i fjor, og fristen for innføring er elleve måneder. Hensikten med tiltaket er å beskytte EUs egen industri.

Beskyttelsestiltakene blir innført onsdag og skal gjelde i tre år.

Usikkerhet om forslaget ville få flertall, førte til at vedtaket ble utsatt to ganger – først fredag og deretter mandag. Tirsdag gikk det imidlertid igjennom med knepent flertall.

Ifølge NTBs opplysninger skal Sverige, Ungarn, Finland, Estland, Latvia og Litauen ha stemt mot tiltakene, mens Danmark avsto fra å stemme ettersom de har formannskapet i EU dette halvåret.

Vedtaket innebærer at det legges toll på all import av jernlegeringer til EU. Norge står alene for 43 prosent av denne importen. Imidlertid vil inntil 75 prosent av historisk import være tollfri.

EU har også fastlagt minstepriser på jernlegeringer som ferrosilisium og ferromangan.

Norske myndigheter og næringsliv har fra første stund slåss mot EU-tollen, uten å lykkes. Rundt to tusen norske arbeidsplasser kan stå i fare.

Utenriksminister Espen Barth Eide og næringsminister Cecilie Myrseth er tilgjengelige for pressen om EUs avgjørelse på beskyttelsestiltak.

De to møter pressen i UD klokken 12.30 i dag.

EU landet tirsdag på å innføre beskyttelsestiltak på ferrolegeringer.

Ventilering av kjemikalietanker ved Equinors anlegg på Melkøya og vind som blåste gassen ned til bakken var årsaken til flere helseplager, ifølge selskapet.

Equinors egen granskning konkluderer med at flere faktorer må ha inntruffet samtidig da til sammen 37 personer ble eksponert for gass ved Melkøya-anlegget utenfor Hammerfest, skriver selskapet selv.

Til sammen 37 personer ble undersøkt på legevakten etter de fire hendelsene hvor ansatte ble eksponert sommeren 2024 og 2025. Ni personer hadde fravær.

Arbeiderne som fikk i seg gassen, har blant annet opplevd hukommelsestap, oppkast med gult slim og neseblod, skriver VG.

Equinor tar selvkritikk, og skriver at risikovurderingene har vært utilstrekkelige.

– Vi må erkjenne at vi burde ha gått mer i dybden for å kartlegge årsakene da de første tilfellene av eksponering inntraff på Melkøya i fjor sommer, sier Christina Dreetz, direktør for landanleggene i Equinor.

Hun sier de nå har satt i verk flere tiltak for å hindre at lignende hendelser skal skje igjen.

Equinor skriver at tankene brukes til kjemikaliet MEG som brukes for å hindre isdannelse i rørledningene fra sokkelen inn til Melkøya. Disse luftes for å ha kontroll på trykket, som er en viktig sikkerhet.

Gassen som ventileres kan inneholde forskjellige sammensetninger som har ført til lukt og ubehag eller sykdom. Samtidig har vinden blåst gassen ned fra ventileringspunktene rundt 18–25 meter over bakken.

– Resultatene viser at de fleste målingene stort sett har vært lave. Målingene av benzen og andre flyktige organiske forbindelser har vært sporadisk og kortvarig, sier Dreetz.

Rapporten peker også på manglende eierskap, kommunikasjon og oppfølging førte til at hendelsene ikke ble håndtert godt nok.

(©NTB)

Tirsdag skal EU-landene vedta om det skal innføres toll på jernlegeringer eller ei. Blir det flertall for en slik toll, kan Norge bli hardt rammet

EUs komité for beskyttelsestiltak, Safeguard Committe, skal møtes tirsdag klokken 11.30, får NTB opplyst av kilder i Brussel.

Etter to utsettelser kommer et eventuelt vedtak i 12. time. Tirsdag er nemlig aller siste frist for å innføre slike beskyttelsestiltak.

Dersom et kvalifisert flertall av EU-landene sier ja til tiltaket, betyr det at det legges toll på import av jernlegeringer til EU fra land som ikke er EU-medlemmer.

Hensikten med tiltaket er å beskytte EUs egen industri.

Norge står alene for 43 prosent av denne importen. Imidlertid vil inntil 75 prosent av historisk import være tollfri.

EU vil også innføre minstepriser på jernlegeringer som ferrosilisium og ferromangan.

Norske myndigheter og næringsliv har fra første stund slåss mot EU-tollen, uten å lykkes. Rundt to tusen norske arbeidsplasser kan stå i fare.

Et kvalifisert flertall betyr at minst 15 av EUs 27 medlemsland som til sammen representerer minst 65 prosent av EUs befolkning, sier ja.

(©NTB)

Ingen selskaper er immune mot følgene dersom KI-boblen skulle komme til å briste, advarer Google-sjef Sundar Pichai.

I et eksklusivt intervju med BBC sier Pichai at investeringsveksten i KI-sektoren har vært helt eksepsjonell, men at det er noe han kaller en viss irrasjonalitet innbygd i den pågående KI-boomen.

Pichai er toppsjef i Alphabet, selskapet som blant annet eier Google og Youtube.

Bakteppet for advarselen til Pichai er en tiltakende uro i Silicon Valley og andre teknologisentre for at det har utviklet seg en usunn KI-boble. Verdien til de store KI-selskapene har skutt i været de siste månedene, og stadig flere aktører bruker enorme summer i den blomstrende industrien.

På spørsmål om hvorvidt Google vil være immun mot følgene av at boblen eventuelt sprekker, svarte Pichai at selskapet har muskler til å stå imot. Men han kom med en klar advarsel:

– Jeg tror ikke noe selskap vil være uberørt av en slik utvikling, heller ikke oss.

Tilstanden til KI-markedet blir for tiden fulgt med argusøyne, og analysene er tallrike og sprikende. Alphabet har doblet sin børsverdi på sju måneder, et uttrykk for at markedene har tiltro til at søkegiganten har kraft til å stå imot utfordringene fra ChatGPTs eier Open AI.

Uroen i markedene skyldes frykt for overinvestering og en boble-effekt som den som rammet dotcom-markedet og internett på 2000-tallet.

– Industrien kan skyte over målet midt i en investeringssyklus som nå. Vi kan se tilbake på erfaringene fra internettutviklingen, men ingen av oss vil stille spørsmål ved det grunnleggende ved internett. Jeg venter at KI kan gå gjennom det samme, sier Pichai til BBC.

Han sier at det i dag både er elementer av rasjonalitet og irrasjonalitet i KI-sektoren.

(©NTB)

Aksjekursene falt i Asia tirsdag utløst av uro for at store KI-selskaper som Nvidia trekker amerikanske aksjer ned. I Tokyo og Seoul er det fall på 3 prosent.

Nvidia, selskapet som står i sentrum for KI-bølgen, skal onsdag legge fram sine kvartalstall. Finansmarkedene har den siste tiden vært preget av uro for at aksjekursen for de store teknologiselskapene er blitt for høy.

Nvidia falt mandag med 1,8 prosent i USA, men har fortsatt en børsvekst på solide 40 prosent i år.

Det har vært store svingninger på børsene i Sør-Korea og Taiwan der kursene står og faller med kjøp og salg av databrikker.

Markedene i Asia er også påvirket av at amerikanske ledighetstall har uteblitt over en lengre periode på grunn av nedstengningen av statsapparatet i USA.

(©NTB)