IN Live

Representative markedskurser for valuta fra Norges Bank

Aksjer i mange tek-selskaper stiger i kjølvannet av Nvidias gode resultat i tredje kvartal.

Litt etter åpningen av børsene i New York torsdag hadde Nvidia-aksjen steget over 5 prosent.

Også andre tek-aksjer hadde vind i seilene, og databrikkeprodusentene Intel og Advanced Micro Devices steg henholdsvis omtrent 3 og 4 prosent.

Den teknologitunge Nasdaq-indeksen gikk opp 2,1 prosent etter at aksjehandelen begynte.

Etter stengetid på New York-børsen onsdag ble det kjent at databrikkeprodusenten Nvidia omsatte for 57 milliarder dollar i tredje kvartal, noe som var bedre enn ventet.

Nvidia-resultatet bidro til å dempe bekymringen for en mulig børsboble forårsaket av svært kraftig oppgang for selskaper knyttet til utvikling av kunstig intelligens (KI).

(©NTB)

Coop Norge kaller tilbake topakning med marsipankake på grunn av udeklarert innhold av mandler og egg.

Kakene er solgt i 68 butikker på Jæren og Sørlandet. Pakningene er merket med siste forbruksdag 22.11.2025.

Som kjent inneholder marsipankake både mandler og egg, men dette står det altså ikke på pakken, ifølge Mattilsynet.

– Dette kan være farlig for folk som er allergiske mot mandler eller egg. Produktet trygt å spise for dem som ikke er allergiske mot dette.

Coop ber forbrukere med mandel- eller eggallergi om å kaste kakene – eller levere det tilbake til butikken.

(©NTB)

Det ble skapt 119.000 nye arbeidsplasser i USA i september, noe som var mer enn ventet. Samtidig økte arbeidsledigheten.

Tallene ble presentert av det amerikanske arbeidsdepartementet fredag. De var over en måned forsinket på grunn av nedstengningen av statsapparatet som varte fram til forrige uke.

I forkant hadde økonomer ventet at 50.000 arbeidsplasser ble skapt i september. Arbeidsledigheten denne måneden økte til 4,4 prosent, fra 4,3 prosent i august.

(©NTB)

Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) styre krever at Iran umiddelbart gir IAEA-inspektører nøyaktig og fullstendig informasjon om landets uranlagre.

19 av de 35 landene som er med i styret, har vedtatt en resolusjon som også krever at Iran gir tilgang til landets atomanlegg, sier diplomater til AP og Reuters.

Russland, Kina og Niger motsatte seg vedtaket, tolv land avsto å stemme og et siste land deltok ikke i avstemningen.

Resolusjonen ble fremmet av Frankrike, Storbritannia, Tyskland og USA. Ifølge Reuters er hovedformålet med resolusjonen å fornye og justere IAEAs mandat til å følge med på Irans atomprogram.

Vestlige land mener at Iran har som mål å utvikle atomvåpen. Landet bestrider dette og sier atomprogrammet kun har fredelige hensikter. Iran hevder at det for tiden ikke anrikes uran.

IAEA anslo i september at Iran har 441 kilo uran med en anrikingsgrad på 60 prosent, i teorien nok til å lage ti atombomber, om landet skulle ønske det.

(©NTB)

Betydelig flere melder fra om seksuell trakassering i kulturlivet, viser en ny undersøkelse. Men omfanget er det samme som i 2018.

En fersk rapport fra Fafo har undersøkt omfanget av og erfaringer med seksuell trakassering i jobbsammenheng blant aktører innen film-, TV-, scene-, musikk- og spillefeltet i 2025. Svarene fra 1328 personer er sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse fra 2018, den gang gjort i kjølvannet av #metoo-kampanjen.

Nå som da viser svarene at det er vinner, særlig de yngre kvinnene, som er mest utsatt for seksuell trakassering.

I 2018 svarte 12 prosent av kvinnene at de har vært utsatt for seksuell trakassering de siste 3 årene mens andelen i år er på 12 prosent.

De tilsvarende andelene for menn var på 5 prosent i 2018 og 6 prosent i 2025.

Det er kolleger som oftest oppgis å stå bak den seksuelle trakasseringen, men også ledere blir nevnt, særlig ved verbal trakassering. 42 prosent av hendelsene skjer i sosiale bransjesammenhenger, mens 40 prosent skjer i jobbsituasjoner som øvelser og innspillinger.

I 2018 svarte 70 prosent av de det gjaldt at de ikke har meldt fra om den seksuelle trakasseringen de har opplevd. Der påpeker Fafo at det har skjedd en betydelig endring: I 2025 svarte 15 prosent at de ikke har meldt fra.

– At flere melder fra, kan henge sammen med at det har blitt en større bevissthet om denne typen utfordringer og at det arbeides mer aktivt for å håndtere slike utfordringer, skriver Fafo i pressemeldingen om rapporten.

Dette understøttes av at 35 prosent av de spurte opplever at det i svært stor eller stor grad har skjedd en holdningsendring når det gjelder seksuell trakassering i bransjen de seneste årene. Nesten like mange sier at arbeidsgiver og/eller fagforening har etablert tiltak for å redusere forekomsten av seksuell trakassering.

Fafo-rapporten viser for øvrig at så mange som 41 prosent av de spurte har opplevd seksuell trakassering i løpet av karrieren.

– Det er et skremmende høyt tall. Når nesten halvparten opplever seksuell trakassering i løpet av karrieren i kulturlivet, er det ikke «enkelthendelser», sier daglig leder i Balansekunst Joakim Aadland i en melding til NTB.

Balansekunst er et nasjonalt ressurssenter for likestilling og mangfold i kulturlivet.

– Flere trekker fram vår merkeordning Balansemerket som et tiltak de ser effekten av. Gjennom Balansemerket får kulturvirksomheter nettopp bevisstgjøring, og støtte i å utvikle varslingsrutiner og retningslinjer mot seksuell trakassering og diskriminering, sier Aadland, som sier seksuell trakassering ennå er et alvorlig problem i kulturfeltet.

Han trekker fram at blant de som opplever trakassering, sier 45 prosent at de føler mistrivsel på jobb, 20 prosent rapporterer psykiske plager, og 19 prosent har vurdert å slutte som følge av det de har opplevd.

(©NTB)

Tobias Santelmann blir å se i en ny og tredje sesong av krimserien «Veronika» mot Alexandra Rapaport.

«Veronika» er strømmetjenesten SkyShowtime’s første lokale originalserie. Andre sesong får premiere 8. desember.

Første sesong av den mørke svenske krimthrilleren hadde premiere i fjor.

Da kunne seerne følge Veronika Gren (Rapaport), politibetjent og tobarnsmor med hemmelig pilleavhengighet, når hun begynner å se syner av en død gutt – og tror hun mister grepet om virkeligheten.

Samtidig vikles hun inn i etterforskningen av drapene på to tenåringsjenter, der synene hennes kan stoppe morderen før han slår til igjen. Ektemannen Tomas spilles av Tobias Santelmann – som i løpet av 2026 også blir å se i Netflix-serien «Jo Nesbøs Harry Hole».

I sesong nummer to fortsetter historien om Veronika, som lengter etter et normalt liv og er utålmodig etter å vende tilbake til jobben i politiet. Nå havner hun midt i et mørkt og forvirrende mordmysterium med røtter 60 år tilbake i tid.

(©NTB)

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) mener EUs straffetiltak på jernlegeringer fører til en oppsplitting av det indre markedet. Han tar opp saken i EØS-rådet.

– Vi mener at den oppsplittingen av det indre markedet som dette fører til, den er alvorlig for oss selvfølgelig, for norske arbeidsplasser, norsk næringsliv, men også for alle de andre deltakerne i det indre markedet, sier Eide til NRK før et EØS-rådsmøte i Brussel torsdag.

Han forteller at den nye tollen på jernlegeringer, som vil ramme Norge, blir et helt sentralt tema på møtet.

– Nå skal jeg altså på EØS-rådsmøtet. Det er det høyeste organet i EØS-avtalen. Da skal jeg bruke det møtet nettopp til å spørre om det. Kan vi nå forsikre oss om at dette ikke skjer om igjen? Hvordan kan vi forsikre oss om det, sier Eide.

Regjeringen jobber nå for at den nye tollen skal bli et engangstilfelle. Tirsdag antydet EU-kommissær Maroš Šefčovič også at unionen vil legge begrensninger på eksporten av skrap-aluminium.

– Nå har vi også fått høre at de ikke har tatt noen slike initiativer på aluminium, men dette er jo akkurat de tingene vi vil snakke om, sier Eide til NRK.

Han peker på at man nylig feiret at EØS-avtalen er 30 år.

– Det vil være svært alvorlig om det som skal være et indre marked – som vi jo feiret sammen at hadde fungert i 30 år – hvis det nå får en indre oppsplitting. Det er jo nettopp derfor vi ønsker å sørge for at dette har vært et engangstilfelle, begrense skadevirkningen av dette vedtaket og sørge for at vi kan se fremover i samarbeid med EU-kommisjonen og også medlemslandene i EU.

(©NTB)

De nordiske landene kan ikke ta på seg en uforholdsmessig stor del av Ukraina-støtten, sier Sveriges utenriksminister i et intervju med Politico.

Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard er uvanlig skarp i sin omtale av den europeiske støtten til Ukraina i et intervju med Politico torsdag.

– Noen få land bærer nesten hele byrden. Det er ikke rettferdig, og ikke bærekraftig i lengden, sier Stenergard på vei inn til EUs utenriksministermøte i Brussel.

Hun peker på hvordan et Europa som vil framstå som samlet, internt bidrar svært forskjellig til Ukraina.

– Det at de nordiske landene – med færre enn 30 millioner innbyggere – skal stå for en tredel av den militære støtten av det Nato-landene – med nesten 1 milliard innbyggere – kommer til å gi i år, det er ikke bærekraftig, sier hun.

– Det er ikke rimelig på noen måte. Og det sier mye om hva Norden gjør – men det sier enda mer om hva de andre ikke gjør, sier Stenergard.

De europeiske landenes bidrag varierer stort. Danmark har bidratt med mer enn 115 milliarder kroner til Ukraina siden invasjonen i 2022, tilsvarende nesten 3 prosent av landets brutto nasjonalprodukt (BNP).

På den andre siden har Spania gitt litt under 17 milliarder kroner, mindre enn 0,2 prosent av BNP. Ungarn har gitt minst med 0,04 prosent av BNP.

De nordiske og baltiske landene har gitt mest sett i lyset av sitt BNP. Nederland, Storbritannia, Tyskland, Polen og Frankrike har også gitt betydelige verdier, selv om det utgjør en mindre andel av landenes store økonomi.

(©NTB)

Flere kommuner sliter med økonomien og planlegger kutt. I Færder kommune risikerer de ansatte å miste gratis kaffe på jobb.

– Vi må ruste oss for en ny virkelighet, sa kommunedirektør Kristin J. Kirsebom da hun la fram sitt budsjettforslag, ifølge Tønsbergs Blad.

Kommunen sliter i likhet med mange andre kommuner med krevende økonomi og skal spare 90,8 millioner kroner neste år. Derfor foreslår kommunedirektøren å kreve inn penger fra de ansatte for kaffe på jobb.

Ifølge avisen blir prisen på 50 kroner per måned på kaffe. Ansatte med 50 prosent eller mindre stilling slipper unna med 25 kroner i måneden.

Det blir også mulig å slippe unna betalingen hvis man ikke drikker kaffe.

Totalt regner kommunen med å dra inn 1,3 millioner kroner på ordningen. Som utgangspunkt har de sett på kaffeutgiftene på en kontoravdeling og to kommunale boliger.

– I gjennomsnitt bruker de 730 kroner per ansatt på kaffe og te, sier kommunikasjonssjef Helen Kristina Wedberg.

Flere kommuner sliter med trang økonomi og planlegger i disse dager kutt i tilbudet for neste år. Kommuneorganisasjonen KS mener situasjonen er svært alvorlig og håper på økte overføringer til kommunene i forhandlingene om statsbudsjettet.

– Jeg får daglig tilbakemeldinger fra folkevalgte som tvinges til å kutte i viktige tjenester. Dette skjer i stort omfang, har KS-leder Gunn Marit Helgesen sagt til NTB tidligere.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har sagt seg enig i at mange kommuner opplever en krevende økonomi.

– Situasjonen i kommunene kan ikke løses med penger alene. Befolkningen er i endring, med færre barn og stadig flere eldre. Kommunesektoren står derfor overfor store omstillinger fremover, og mange kommuner står allerede midt i denne omstillingen, har Stoltenberg tidligere sagt.

(©NTB)