Tirsdagens iranske angrep på Israel var et skremmeskudd for finansmarkedene. Tredje verdenskrig kan ikke utelukkes, men de-eskalering av situasjonen er mer sannsynlig.
Mon tro om Jens Stoltenberg puster et lettelsens sukk at tilsynelatende tredje verdenskrig bryter ut på samme dag som han takker av som NATOs generalsekretær, og overlater stafettpinnen til Nederlands Mark Rutte.
For Wall Street ble det en blodrød dag, mens oljeprisen skjøt til værs. Det er imidlertid verdt å merke seg at de amerikanske indeksene hentet seg noe inn igjen utover dagen. Til slutt stengte S&P 500 ned “bare” 0,9 prosent, mens Nasdaq falt med 1,5 prosent.
Brentoljen sluttet opp 3,7 prosent til $74.32 – etter å ha vært oppe i 75,45 på det høyeste. Gullprisen er opp en skarve prosent til $2.681. Bitcoin faller derimot stygt. I skrivende stund ned nesten fem prosent det siste døgnet til $60.800, etter å ha vært nære ved å bryte ned gjennom $60.000 på det laveste. Det var visst ikke mye luft under $65.000 denne gangen heller.
Så til spørsmålet alle stiller seg:
Blir det tredje verdenskrig denne gang?
Man kunne ane at det var ugler i mosen da Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, i går publiserte en tale der han adresserte folket av Iran direkte. Tirsdag ettermiddag advarte Det hvite hus at et iransk angrep på Israel var nært forestående. Det var da kapitalmarkedene begynte å skjelve like etter åpning på Wall Street.
I skrivende stund, klokken 01:30, ser angrepet ut til å være over. Ihvertfall for denne gang. I alt rundt 180 missiler har regnet ned over Israel. Foreløpig er det ikke meldt om dødsfall på israelsk side. For en palestiner i Jeriko ble det derimot et hardt møte med bakken, da en persisk missil dalte ned fra himmelen. Ifølge israelske medier har det også vært militære dødsfall på iransk side, da en missil eksploderte før oppskytning.
Irans revolusjonsgarde sa at rakettangrepet kom som gjengjeldelse for attentatene forrige uke i Beirut på Hizbollahs [i NRKs ord “ikoniske”] leder Hassan Nasrallah og en høytstående kommandør fra den iranske revolusjonsgarden, samt attentatet på Hamas’ politiske leder Ismail Haniyeh i Teheran i juli. Financial Times har en grei tidslinje for bakteppet for tirsdagens bomberegn her.
Jerndomen slår sprekker, angrep over
Angrepet representerer likevel et visst taktisk tilbakeslag for Israel, da det demonstrerte at den jødiske statens sagnomsuste luftvernssystem, Iron Dome, ikke er ugjennomtrengelig.
Det hevdes også at Iran har utslettet Israels Nevatim-flybase og tatt ut en rekke jagerfly, men disse påstandene kan vi i skrivende stund ikke verifisere.
I en melding publisert på X antyder Irans president, Masoud Pezeshkian, at angrepet er konkludert. Men budskapet denne gang er mer tvetydig enn etter angrepet i april, da Irans sendebud til FN sa uforbeholdent at saken var avsluttet. For Irans øverste leder, Ayatollah Khamenei har kommet med en mer krigshissende kraftsalve mot Israel.
President Joe Biden beskrev angrepet som “defeated and ineffective.” Nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan lover at Iran vil lide alvorlige konsekvenser for angrepet, og USA vil bistå i å sikre at det skjer.
Det er likevel ikke helt uten ironi at rakettene Iran har sendt mot Israel visstnok er av typen Biden-administrasjonen opphevet sanksjonene mot, i håp om diplomatisk forsoning med det islamistiske prestestyret.
Angrepet blir helt sikkert også samtaleemne under nattens debatt mellom visepresidentkandidatene Tim Walz og J.D. Vance.
Ulv, ulv / Ayatollah, ayatollah
Denne skribenten våger seg ut på planken med påstanden om at situasjonen vil roe seg ned og finansmarkedene vil gå videre – slik som i april.
Iran står nok for alene til at konflikten kan eskalere til noen form for tredje verdenskrig. Det hjelper i så måte selvsagt at Saudi Arabias mektige kronprins Mohammed bin Salman (MBS), angivelig personlig ikke bryr seg om Palestinasaken.
Israel vil og må komme med en motreaksjon. Men vi ser det som mer sannsynlig at de vil fortsette med sine kirurgiske presisjonsangrep som har gitt suksess så langt, istedenfor noen bredere offensiv som kan provosere prestestyret til fullskala krig.
Så langt ser det ut som det er det de gjør, med nattens målrettede angrep mot “terroristmål” i Beirut.
Dog er det flere forbehold. Et yndet mål som det ryktes at Israel kan slå til mot, er Kharg Island. Ikke John Fredriksens faste bord på Theatercafeen, men oljeterminalen i Persiabukta hvor en stor andel av Irans petroleumseksport rutes gjennom. Et angrep mot dette målet ville etter alt å dømme sendt oljeprisen til værs. Nettopp derfor er det sannsynlig at Washington heller ville foretrukket at Israel slår til mot andre iranske mål, som ikke vil sende sjokkbølger gjennom finansmarkedene.
Overvurdert risikopremie i oljeprisen?
På den annen side. Et risikopremium av uviss størrelse er til enhver tid innbakt i oljeprisen. Om det er 5, 10 eller 20 dollar får redaktør Teigland redegjøre for, men en god slant er det. På grunn av den permanente prisingen av latent Midtøsten-konflikt som markedet vet kan blusse opp når som helst. Men hva om det viser seg at denne risikopremien er overvurdert. Hvis markedet roper “ulv, ulv”, eller heller “ayatollah, ayatollah” gang på gang, uten at noen større krig bryter ut?
Da konflikten eskalerte etter terrorangrepet fra Hamas for ett år siden, spådde mange at oljeprisen ville stige til både 100 og 150 dollar. Det har ikke skjedd. Snarere er oljeprisen over 10 dollar lavere i dag. Og om Iran og Israel snubler inn i noen større krig, er det vel sannsynlig at også tirsdagens prisoppgang viskes ut, samtidig som at børsene og Bitcoin henter inn sitt tapte terreng.
Her er det mange forbehold. Men vi tør vedde på at det ikke blir tredje verdenskrig denne gang heller.
