Hvorfor må bankene kjenne sine krypto-kunder?

Norske banker må håndtere risiko for hvitvasking og terrorfinansiering knyttet til kryptovaluta. Som rapporteringspliktige er de pålagt av regelverk og prosedyrer å identifisere og rapportere mistenkelige transaksjoner. Reguleringen av kryptovaluta ligger bak den teknologiske utviklingen, og dagens regelverk er mangelfullt eller ikke-eksisterende. Dette gjør det utfordrende for bankene å håndtere kunder som på ulike måter er i befatning med kryptovaluta.

Risiko knyttet til kryptovaluta

Kryptovaluta kan by på flere fordeler, samtidig som det byr på en del utfordringer.

De fleste kryptovalutaer har full åpenhet om transaksjoner, wallet-adresser (tilsvarende bankkontoer) og innestående beløp på de ulike adressene. Hvem som er reell eier av adressene, er imidlertid ukjent. Det er også en iboende risiko at kryptovaluta er digitalt og grensekryssende, hvor overføringer skjer raskt. Dette i tillegg til manglende beløpsgrenser, miksetjenester, useriøse vekslingstjenester og desentralisering gjør at kryptovaluta er godt egnet for kriminelle.

Både norske og europeiske myndigheter har vurdert hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisikoen som høy i forbindelse med kryptovaluta.

Hva er AML?

Som et sentralt tiltak i bankenes arbeid mot hvitvasking- og terrorfinansiering må de overholde reglene for AML. Uttrykket står for Anti-Money Laundering», på norsk Anti hvitvasking», og refererer til en rekke lover, forskrifter og prosedyrer som pålegger banker og andre rapporteringspliktige å ha systemer og rutiner på plass for å identifisere og rapportere mistenkelige transaksjoner. Rapporteringspliktige pålegges samtidig å gjøre en innsats for å forhindre at deres tjenester blir brukt til hvitvasking av penger eller terrorfinansiering.

Hva er KYC (Kjenn din kunde) og hvordan fungerer det?

Know Your Costumer (KYC), på norsk Kjenn din kunde», er den første fasen av AML due diligence, og pålegger banker (og andre rapporteringspliktige) å gjøre seg kjent med alle sine kunder. For å få til dette må banken innhente informasjon om hvem kunden er, hva de skal bruke banken og dens produkter til, informasjon om hvordan pengestrømmen deres kommer til å se ut, i tillegg til verifisering av ID. Bankene må ofte i den forbindelse henvende seg til kunden direkte for å få tilgang på informasjon og dokumentasjon som kan svare ut nevnte punkter.

Bankene er pålagt å forsikre seg om at penger på kundenes konti ikke stammer fra ulovlig aktivitet eller terrorfinansiering. KYC-arbeidet må derfor gjennomføres tilstrekkelig slik at bankene kan føle seg trygg på at kundens midler er ervervet på lovlig vis.

Informasjonen om kundene må jevnlig oppdateres og KYC-prosessen gjennomføres derfor både ved opprettelsen og underveis i et kundeforhold. Alle kunder er ulike og vurderes derfor individuelt.

Konsekvenser ved ufullstendig kundetiltak

Dersom det av ulike grunner ikke er mulig for bankene å gjennomføre tilfredsstillende kundetiltak i KYC-prosessen kan det i ytterste konsekvens ende med at en kunde ikke får innvilget søknad om kundeforhold, eller at en allerede eksisterende kunde blir sagt opp som kunde i banken.

Det er viktig å påpeke at kryptovaluta er lovlig og ingen kunder skal få avslag, eller ikke få opprettet kundeforhold, på grunnlag av knytning til kryptovaluta alene.

Dersom en kunde får overført midler fra en annen norsk bank eller kryptovalutabørs, som også er underlagt rapporteringsplikten, kan mottakerbanken likevel ikke ta for gitt at tilfredsstillende kundetiltak allerede er gjennomført. Hver rapporteringspliktige institusjon må gjennomføre sine egne KYC-prosesser og undersøkelser knyttet til midlenes opprinnelse. Det vil derfor kunne skje at en kunde må dokumentere de samme midlene flere ganger dersom disse overføres mellom ulike banker og kryptovalutabørser.

Det er forståelig at kunder kan føle seg frustrerte over å måtte svare på mange spørsmål angående kryptovaluta i forbindelse med bankenes KYC-prosedyrer. Bankene ser frem til tydeligere regulering som forhåpentligvis vil gjøre det enklere for bankene å navigere innenfor kryptosfæren.

Kaja Vagle er KYC-spesialist med fagansvar kryptovaluta ved sin avdeling i DnB. Med flere års erfaring fra politiet, blant annet innenfor etterforskning og analyse, har hun utviklet en forståelse for kriminelle aktiviteter og hvordan disse kan spores opp og bekjempes. Til tross for relativt begrenset erfaring innenfor arbeid knyttet til kryptovaluta, har hun en dyp interesse for faget og er opptatt av å holde seg oppdatert i den hurtig utviklende kryptosfæren. For tiden tar hun fag knyttet til kryptovaluta og DeFi ved University of Nicosia» for å forbedre sin kunnskap og kompetanse på området.