Argeo meldte torsdag 19.10 etter børsslutt at selskapet ville hente 250 millioner kroner til monsterrabatt. Investornytt har fått svært mange henvendelser fra sinte Argeo aksjonærer som føler seg ført bak lyset av ledelsen i selskapet! Det skal være den store rabatten og retorikken i Finansavisen som kritiseres.
I en rekke innslag hos Finansavisen siste tiden har administrerende direktør i Argeo vært gjest hos Finansavisen, i takt med retorikken til Trond Crantz og den redaksjonelle omtalen har aksjekursen gått fra 2-tallet og var helt oppe i 9 kroner. En oppgang på over 283,2% siden Finansavisen hyppig startet å omtale selskapet.
Den første saken kom den 20. september etter at Trond Crantz var ute i Finansavisen og fortalte markedet at de snuser på nye kontrakter. Noe som er en spesiell kommunikasjonsform før en knusende emisjon – 10 dager senere. Det vites ikke hvem som initierte dette møtet.
Den 27. september rykker Crantz på nytt ut i Finansavisen og forteller om avtalen av kjøpet av Sharewater sin SW Bell til 6 millioner dollar + 20 millioner Argeo aksjer. Hvem som tar initiativet til å lage denne saken er ukjent.
For den smarte investor skjønte raskt her at bytteforholdet måtte opp, Argeo hadde alt å tjene på å snakke opp egen kurs, man måtte hente kontanter og helst få trykket aksjer på et høyere nivå.
Den 2. oktober er det store overskrifter i Finansavisen – med «Argeo sjefen tror på femdobling» Da hadde allerede kursen gått 240% siden juni, fra en bunn på 1,20 kr.
I svar til Investornytt uttaler Steinar Grini som er redaktør at man gjengir bare hva som blir sagt. På samme måte som Investornytt har gjengitt Harmonychain sin potensielle inntekt.
Å komme med en uttalelse at selskapet skal gå femgangen når selskapet har tredoblet seg i verdi på få uker, reageres det kraftig på i ulike aksjeforum.
Særs haussende anbefaling av eget selskap når kursen allerede har gått 300% er for selv meg å være ekstreme uttalelser. Jeg har en tendens til å lage spekulative overskrifter selv, men denne står i særklasse av et medium som har vært i bransjen i mange år.
Kritikken mot Finansavisen fra ulike investormiljøer går på at de som en erfaren aktør skjønte at det kom en emisjon i Argeo og fasiliterte for at CEO skulle oppnå sitt mål å pumpe oppkursen før en emisjon.
Femdobling fra 4,90 – er 29 kroner
Det som det reageres kraftig på i ulike investormiljøer er særlig retorikken til CEO den 02. oktober når kursen er 4,90. Med å mene at selskapet skal være verd fem ganger så mye, på nytt blir kursen på nytt pushet oppover i høyt tempo i dagene før emisjonen.
Crantz eller noen i Argeo har ikke handlet aksjer i eget selskap.
Det var ikke mulig å shorte aksjen i denne perioden får Investornytt opplyst. Og det er mistanke om egenhandel mellom store utlånskontoer i Nordea og DnB.
Den 9. oktober kommer Crantz på nytt ut i Finansavisen og spår «rakettvekst» etter at selskapet børsmeldte at de økte backloggen med 250 millioner kroner. Å børsmelde dette er generelt mildt sagt utradisjonelt så kort tid etter Q2 presentasjonen.
Tapssluk
Til Finansavisen uttaler Crantz følgende.
Snart i pluss
Da selskapet la frem andrekvartalstall i slutten av august, kunne det melde om en vekst på 173 prosent og inntekter på 25,4 millioner kroner. Driftsresultatet før av- og nedskrivninger (EBITDA) endte på minus 15,1 millioner.
– Vi ønsker å vise frem selskapets vekstambisjoner med denne presentasjonen. Den økte backlogen gjør at vi forventer et kraftig oppsving i inntektene de nærmeste kvartalene, sier Crantz.
– Når forventer du at Argeo vil levere plussresultat?
– Allerede til neste år.
Kilde/gjengitt fra Finansavisen.
Til nå har Argeo fått et svært rufsete rykte i ulike investormiljøer, etter store lovnader og flere emisjoner, mens resultatene uteblir.
Dråpen for flere var emisjonen som ble satt etter ellevill fremsnakk. Kilder til Investornytt kan fortelle at kommunikasjonsselskapet Geelmuyden Kiese er rådgiver for Argeo.
Emisjonen ble satt på 3,20 kr med en monsterrabatt på over 54% og barberte aksjonærverdier for flere hundre millioner over natten.
Enda verre er det å tenke på at det ble omsatt aksjer for over 80 millioner kroner over 8,20 kr (Vwap) den 12. oktober – tre dager etter den siste uttalelsen i media. Sammenhengen mellom blodhausinga i media og tilretteleggingen for dette i Finansavisen.
Store endringer i aksjelistene – handler av hverandre?
Det man finner svært interessant er observasjoner at noen kontoer har stått for store deler av volumet i aksjen siste dagene før emisjonen. Det ser også tilsynelatende ut at større aktører ser ut til å «bytte» aksjer på svært høye kurser. Det blir bekreftet fra ulikt hold at dette er samlekonti/nomeneekonti, der faktisk eier er skjult for offentligheten. Ved flere anledninger i uken før emisjonen og samtidig som Finansavisen produserer artikler på løpende bånd er det flere store transaksjoner mellom de samme kontoene.
Det er verd å merke seg at DNB og Nordea ved flere anledninger tilsynelatende ser ut til å handle aksjer med hverandre på forskjellige nivåer oppover. Men det kan også være tilfeldigheter.
Investornytt har stilt spørsmål til Nordea og DNB samt Finansavisen.
DNB forklarer, ved kommunikasjonavdelingen ved Stål Ulvin Garberg.
Vi har fått sjekket opp litt. Dette gjelder ikke aksjehandler i seg selv, men utlån av aksjer som gjøres mellom bankene. Vi har aksjer stillet oss som sikkerhet fra andre banker for finansiering, samt aksjer egen market maker er long i fra sin aktivitet, som blir benyttet til utlån av aksjer. Vi har den seneste tiden sett det vi opplever som normal aktivitet i lending-markedet, med utlån og returer til en 6-7 ulike norske og utenlandske motparter (derav også Nordea).
Finansavisen er forbeholdt kritikken og og svarer følgende på kritikken ved redaktør Steinar Grini.
Finansavisen har gjester i Børsmorgen og Økonominyhetene hver dag fem dager i uken. Uttalelser gitt av adm. direktører i børsnoterte selskaper får de stå for selv. Uttalelser på TV blir selvfølgelig gjengitt på trykk slik de faller. Finansavisen har også massiv omtale av børsnoterte selskaper på finansavisen.no syv dager i uken for alle som er interessert i aksjer. I perioder det skjer mye i enkelte selskaper blir selvfølgelig disse omtalt mye, noe leserne kan forvente også i tiden fremover.
Kilder til Investornytt
At en erfaren aktør som Finansavisen fasiliteter for denne type redaksjonell omtale – går kun utover leserene til Finansavisen, her har Finansavisen skjønt eller burde skjønt at det kommer en emisjon, at redaksjonen ikke tar selvkritikk eller vurderer innholdet som publiseres på Finansavisen er i seg selv i strid med presseetiske regler sier en kilde til Investornytt.
Mer alvorlig er det at Finansavisen etter å ha blitt klar over denne saken i forrige uke, (under kontradiksjon og forelagt kritikken) bevisst produserer et villedende negativ omtale på en konkurrent som er åpen å være investor og ikke journalist. Overskriften og innholdet reflekter i svært liten grad innholdet tilsvaret til Teigland i Investornytt.
Investornytt og skribenter tilknyttet Investornytt er klar på at de kan eie aksjer ved publikasjon, om de disclaimer iht Finanstilsynets retningslinjer gitt i eget brev, dette er en lovlig handling. At det kastes en mistanke over skribenten som er investor, fremstår som et forsøk på gjengjeldelse av en lovlig handling, og kan medføre alvorlige forretningsmessige følger for Finansavisen sin argeste konkurrent.
Kilden som er benyttet ønsker ikke sitt navn på trykk, men er utdannet jurist og har vært engasjert hos Pressens faglige utvalg.
Investornytt har gitt sakens utvikling rapportert Finansavisen til PFU med brudd på flere bestemmelser i vær varsom plakaten.
Handelen i Argeo mellom de ulike bankene er også rapportert inn til Finanstilsynet.
Man har ikke fått endelig svar fra Nordea, da de ble spurt fredag 19.10.23 kl 10.31.
Investornytt har hatt løpende kontakt med et større mediehus i Oslo under utarbeidelsen av saken og er kjent og har reagert på metodikken til Finansavisen.
