En av Investornytts mest leste saker i går handlet om EMGS og Fredrik Mohn`s investering der. Vi kunne avsløre at Henrik Mohn som fikk fjellformasjonene under vann oppkalt etter seg, var grandonkel til Trond Mohn sin far som igjen er Fredriks far. I dag tar vi et dypdykk på hvem faktisk Henrik Mohn var – hva han utrettet og hvordan Mohnryggen fikk sitt navn.
Hvem var Henrik Mohn
Henrik Mohn (1835–1916) var en fremtredende norsk meteorolog, kjent som en av pionerene innenfor sitt felt i Norge. Her er en oversikt over hans liv og bidrag:
Henrik Mohn ble født 15. mai 1835 i Bergen, Norge. Han var sønn av en kjøpmann og vokste opp i en familie med interesse for vitenskap og lærdom.
Utdanning og karriere
- Mohn studerte ved Universitetet i Oslo (den gang kjent som Det Kongelige Frederiks Universitet) hvor han tok en grad i matematikk og fysikk. Han fullførte sine studier i 1858.
Meteorologisk institutt:
- I 1866 ble Henrik Mohn den første direktøren for Det Norske Meteorologiske Institutt, som ble grunnlagt samme år. Han spilte en nøkkelrolle i å etablere instituttet som en viktig vitenskapelig institusjon.
Forskning og publikasjoner:
- Mohn er kjent for sitt arbeid med meteorologi og klimastudier. Han publiserte en rekke vitenskapelige artikler og bøker, inkludert «Studies of the Gulf Stream» og «Meteorology» som var en av de første omfattende bøkene om meteorologi.
Polarforskning:
- Mohn var involvert i polarforskning og bidro til vitenskapelige ekspedisjoner til Arktis. Han samarbeidet med Fridtjof Nansen og andre kjente polarforskere. Hans meteorologiske data og analyser var viktige for forståelsen av de arktiske områdene.
Anerkjennelse
Mohn mottok flere utmerkelser for sitt vitenskapelige arbeid, inkludert æresmedlemskap i vitenskapelige selskaper både i Norge og internasjonalt.
Mohnryggen i Norskehavet er oppkalt etter ham, som en anerkjennelse av hans bidrag til meteorologi og geofysikk det er denne som det hevdes kan være mye skjeldne mineraler i og rundt.
Engasjement:
Henrik Mohn var kjent for sitt engasjement for vitenskapen og sin dedikasjon til å fremme meteorologi som en vitenskapelig disiplin i Norge. Han var en fremragende forsker og en inspirerende leder.
Henrik Mohns arbeid la grunnlaget for moderne meteorologi i Norge, og hans bidrag har hatt varig innflytelse på vitenskapen. Hans navn er fortsatt høyt verdsatt i det vitenskapelige samfunnet, både nasjonalt og internasjonalt.
Grandonkel til Trond Mohn
En observant leser fortalte Investornytt i går, at Henrik Mohn er grandonkel til Trond Mohn`s far. Så er spørsmålet, er det derfor Fredrik Mohn som er en av de største eierne i Transocean.
Oppdagelsen av Mohnryggen var en gradvis prosess som involverte flere tiår med forskning, teknologisk utvikling, og internasjonalt samarbeid. Moderne geofysiske teknikker som ekkolodd og seismisk refleksjon var avgjørende for å kartlegge og identifisere denne undersjøiske fjellryggen, og dens oppdagelse har hatt stor betydning for vår forståelse av jordens geologiske og tektoniske prosesser.
Mohnryggen kom som et resultat av geofysisk forskning og kartlegging av havbunnen, som startet på midten av 1900-tallet. Allerede på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet ga tidlige polarekspedisjoner og undersøkelser av Norskehavet de første indikasjonene på ryggens eksistens. Forskere og oppdagelsesreisende gjennomførte ekspedisjoner til Arktis, hvor de samlet inn data om havdybder og topografi.
I 1920- og 1930-årene begynte forskere å anvende ekkolodd (sonar) for mer nøyaktig kartlegging av havbunnen. Ekkolodd fungerer ved å sende ut lydpulser som reflekteres tilbake fra havbunnen, noe som gjør det mulig å måle dybder og identifisere undersjøiske strukturer.
På midten av 1900-tallet tok forskere i bruk seismiske refleksjonsmetoder for å undersøke jordskorpen under havbunnen. Disse metodene innebærer at seismiske bølger sendes ned i havbunnen, og ved å analysere refleksjonene kan man kartlegge de geologiske strukturene.
I løpet av 1950- og 1960-tallet ble det gjennomført flere omfattende undersøkelser av Norskehavet. Ved hjelp av moderne ekkolodd og seismisk teknologi kunne forskerne avdekke tilstedeværelsen av en undersjøisk fjellrygg mellom Jan Mayen og Bjørnøya.
Det er vel en dårlig bevart hemmelighet at Mohnryggen vil bli utforsket med teknologi fra det børsnoterte selskapet EMGS.
Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har, med støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet, sikret flertall på Stortinget for å åpne for havbunnsutvinning i desember i fjor. Området som skal åpnes for leting er 281.000 kvadratkilometer stort og ligger i Barentshavet og Grønlandshavet.
Det er planlagt å innføre strengere miljøkrav, og de første utvinningsplanene skal godkjennes av Stortinget.
Havbunnsutvinning er et omstridt tema. Miljødirektoratet har uttrykt bekymring for at det er for lite kunnskap om hvordan mineralvirksomhet kan drives på en forsvarlig måte. Flere miljøorganisasjoner og politiske partier er kritiske til beslutningen og hevder at det innebærer store risikoer for natur, dyreliv og fiskebestander.
NRK hadde en sak på dette, den kan sees her.
Først og fremst en meteorolog
Mohn spilte en sentral rolle i å etablere meteorologi som en vitenskapelig disiplin i Norge, og han var en drivkraft bak systematisk innsamling og analyse av meteorologiske data.
Det var han som kom i gang med det vi kjenner som prognoser og værdata i dag. Henrik Mohn var først og fremst en svært strukturert mann og veldig dyktig med tall og klare og se sammenhenger. Ikke så ulik resten av Mohn slekten?