Til tross for usikkerheten som fulgte av presidentinnsettelsen i januar, ble det gjort 188 oppkjøp og fusjoner som involverte norske aktører i første kvartal 2025. Dette er en økning på fire prosent sammenlignet med første kvartal i fjor. Dette fremkommer i en fersk transaksjonsrapport fra rådgivnings- og revisjonshuset EY.
Globalt økte transaksjonsvolumet med 13 prosent, med høyt transaksjonsvolum i alle regioner, men spesielt myndighetene i Kina gjorde store investeringer i kinesiske banker.
– Det var full fart i transaksjonsmarkedet, slik vi predikerte i Q4-rapporten på slutten av fjoråret. Hvis vi ser globalt, så var verdien av selskaper som ble kjøpt og solgt i mars 2025 det nest høyeste siden desember 2021, sier Bjørn Tore Foss, partner og sektoransvarlig for PE i EY Norden.
Foss er likevel tydelig på at tallene stammer fra 1. kvartal i 2025, før de nye tollgrepene fra myndighetene i USA skapte uroligheter i verdensmarkedet.
– Implikasjonene av tollkommunikasjonen fra USA har allerede gitt store utslag på verdensbørsene. Mest sannsynlig vil det også gi negative utslag for transaksjonsvolumet i 2. kvartal. Usikkerhet om økonomisk utvikling er som kryptonitt for transaksjonsmarkedet, sier han.
Det var tre nynoteringer i det norske markedet i første kvartal, to på hovedlisten og én på Euronext Growth. Foss påpeker at det er svært usikkert om vi ser noen flere noteringer med det første.
– Virksomheter vil trolig avvente til situasjonen med tollsatser er mer avklart. Én ting er tollsatsene i seg selv, men de hyppige kontrabeskjedene fra Donald Trump gjør ikke situasjonen noe mer oversiktlig, fortsetter han.
Foss er likevel tydelig på at tallene stammer fra 1. kvartal i 2025, før de nye tollgrepene fra myndighetene i USA skapte uroligheter i verdensmarkedet.
– Implikasjonene av tollkommunikasjonen fra USA har allerede gitt store utslag på verdensbørsene. Mest sannsynlig vil det også gi negative utslag for transaksjonsvolumet i 2. kvartal. Usikkerhet om økonomisk utvikling er som kryptonitt for transaksjonsmarkedet, sier han.
Det var tre nynoteringer i det norske markedet i første kvartal, to på hovedlisten og én på Euronext Growth. Foss påpeker at det er svært usikkert om vi ser noen flere noteringer med det første.
– Virksomheter vil trolig avvente til situasjonen med tollsatser er mer avklart. Én ting er tollsatsene i seg selv, men de hyppige kontrabeskjedene fra Donald Trump gjør ikke situasjonen noe mer oversiktlig, fortsetter han.
Kina stod bak de største transaksjonene
Europa og Nord-Amerika er de mest attraktive markedene for internasjonale transaksjoner, men i Norge har det vært en nedadgående trend med færre utenlandske investorer siden tidlig 2023. Av de 188 norske transaksjonene i første kvartal ble 46 prosent gjennomført med norsk kjøper og selger.
–Den negative trenden kommer av flere årsaker med svak norsk krone, en uforutsigbar skattepolitikk kombinert med at det er færre selskaper med en størrelse som er attraktiv for utenlandske investorer.
Antallet “megadeals” i mars, altså transaksjoner på over 10 milliarder dollar, er den høyeste måneden siden 1995. Blant de 10 største transaksjonene, står Kina bak 5 av dem.
– Her er det viktig å ha med seg at EU har diskutert strengere regler når det gjelder godkjenning av internasjonale oppkjøp. Vi husker alle debatten i 2021, hvor regjeringen måtte sette en stopper for salget av Bergen Engines til russiske-kontrollerte TMH International av sikkerhetshensyn, sier han.
Neste transaksjonsrapport fra EY, for andre kvartal, kommer i starten av juli.
– Vi følger den globale situasjonen og transaksjonsmarkedet nøye. Det skal bli interessant å se konsekvensen av USAs tollpolitikk på transaksjonsvolumet i andre kvartal, ikke bare globalt, men også i Norge, avslutter han.
