Federal Reserve har lyktes å harmonisere pengepolitikken med markedet, men USAs stigende statsgjeld og Trumps comeback vil gjøre sentralbanksjef Jerome Powells jobb enda vanskeligere i 2025.
Federal Reserve kuttet renten med et kvart prosentpoeng torsdag kveld. Helt i tråd med markedets forventninger. Intervallet for styringsrenten er dermed på 4,50-4,75 prosent – farvel til femtallet for denne gang.
Hverken rentebeslutningen eller sentralbanksjef Jerome Powells påfølgende pressekonferanse, utløste noen sjokkbevegelser i markedene. Som obligasjonsforvalter Jeff Gundlach sa i et intervju til CNBC, var dette et høyst inkonsekvensielt rentemøte.
Fed gjentok budskapet om at “inflasjonen har gjort fremskritt mot komiteens mål på to prosent, men er fortsatt noe høy”, men fjernet ordet “further” foran “progress”. I kampen mot inflasjonen, som for de som løp New York Marathon, er det de siste kilometerne som er seigest.
Konvergens
Hver sjette uke setter hele den kapitalistiske verden seg ned foran skjermen for å saumfare de minste lille endringer i ordlyden til sentralbanksjefens siste profetier. Et absurd ritual kan man kanskje si. Men slik er markedet blitt. Og det får investorer og tradere forholde seg til.
I mellom rentemøtene har rentemarkedet gjort halve jobben for Powell. Samtidig som Fed har kuttet renten med trekvart prosentpoeng, har markedsrentene steget med over 70 punkter. Sentralbanken er dermed ikke lenger like i utakt med markedet som den var i sommer. Diskrepansen mellom styringsrenten og toårs statsrenter har krympet fra rundt 180 punkter, til bare rundt 30-40 punkter.
Som vi har skrevet om tidligere, liker Fed å gi inntrykk av at de bosser over rentemarkedet, mens realiteten er mer at sentralbanken dilter etter markedet, og nærmere bestemt markedsrenten på toårs statsobligasjoner, som i dag står i 4,2 prosent.
Pengepolitikken har nå konvergert med markedet. Som sådan er Fed i dag i en mye mer harmonisk posisjon enn de befant seg i på sensommeren. Noen mener at økningen i de lange rentene presenterer Powell med et dilemma. Men sentralbanksjefen selv nekter å tolke denne renteoppgangen som et tegn på at obligasjonsmarkedet er bekymret for høyere inflasjon på sikt.
Fed for lett på tråden?
Det er de som mener at den nåværende pengepolitikken er altfor løssluppen, gitt at amerikansk økonomi har overrasket på oppsiden de siste månedene, samtidig som inflasjonen nekter å slippe taket helt. Atlanta Feds nowcast indikerer BNP-vekst på solide 2,5 prosent, som er milevis foran sklerotiske Europa. Slik situasjonen er i dag, skjønt det fort kan endre seg, er det sannsynlig at Fed bare vil kutte renten ned til 3,5-4,0-prosent innen utgangen av neste år. Det innebærer færre kutt enn markedet forventet for noen måneder siden.
Den amerikanske økonomien går godt. Men som Gundlach påpeker, er det store tilbudet av statsobligasjoner et problem. Som kan komme til å stikke kjepper i hjulene for president Donald Trumps politiske agenda.
Statsgjelden spinner ut av kontroll
Den amerikanske statsgjelden har vokst til svimlende $36 billioner. Den gjennomsnittlige maturiteren på denne gjelden er bare 71 måneder – la det synke inn hvor oppsiktsvekkende kort det er. Det betyr at omkring seks billioner dollar av gjelden må refinansieres hvert år. I tillegg er budsjettunderskuddet på over $1,8 billioner i året. Dette forutsetter en enorm og vedvarende etterspørsel for amerikanske statsobligasjoner i markedet for at den amerikanske staten skal gå rundt.
Med så kortsiktig finansiering er det ikke lenge igjen før den fordelaktige effekten av lavrenteklimaet som varte ut 2021, har avtatt helt og holdent. Den amerikanske statens rentekostnad er nå oppe i $1,1 billioner i årstakt. Det er med en gjennomsnittsrente som per oktober var på 3,36 prosent. Om vi heller legger dagens femårsrente på 4,2 prosent til grunn, skal den årlige rentekostnaden opp ytterligere $400 milliarder, til halvannen billion dollar i året.
Økonomene tror ikke på Trump
Powell vedkjente at veien budsjettunderskuddene er på ikke er bærekraftig, samtidig som han påstod at nivået på statsgjelden ikke er noe problem. Et utsagn som tøyer all logikk. Men med bibetingelsene i stillingsbeskrivelsen som Fed-formann kan han neppe si noe annet. Hans mandat er pengepolitikken, statsfinansene må han anta at politikerne har under full kontroll.
Donald Trump sier at han vil redusere statsgjelden. Men det er det ingen som tror på. For han vil også senke skattene. Den fiskale tankesmien CRFB har anslått at budsjettunderskuddene vil bli større og gjelden øke mer med Trump enn med Harris – opptil $15 billioner over en tiårsperiode. Her blir det dog uunngåelig et snev av bullshit in/bullshit out-modellering, all den tid ingen vet hvordan Trumps økonomiske politikk faktisk blir. Det er heller ikke slik at de 16 Nobel-økonomene som har godt hardt ut i brevs form mot Trumps presumptive politikk, er fri for politisk slagside. Økonomer fra Nomura tror at inflasjonen vil bli trekvart prosentpoeng høyere neste år med Trump som president.
You’re fired?
Det har vært mye spekulasjoner om at Donald Trump kan komme til å gå hardt ut mot Jerome Powell, så snart han atter får inntatt Det ovale kontor. Under Biden har Powell og sentralbanken fått arbeide mer eller mindre i fred. Men Trump vil nok derimot ha et ord med i laget – på sedvanlig ydmykt vis har han sagt at han trolig kunne styrt renten bedre enn sentralbanken.
På spørsmål om han ville trekke seg som sentralbanksjef hvis presidenten ba om det, svarte Powell med et usedvanlig kontant nei. På oppfølgning understreket han at presidenten innenfor loven ikke har rett til å kaste sentralbanksjefen, før perioden hans går ut i 2026. Powell har ingen intensjon om å bli Trumps «Apprentice».
I denne skribentens syn er dette mer drama enn substans. Trump vil helt sikkert komme med bombastiske utsagn om pengepolitikken, men han vil neppe ha noe ønske om eller noe å tjene på å kaste Powell på dør. Snarere kan det være opportunt å ha en politisk uavhengig syndebukk å skylde på. Tross alt, var det Trump som utnevnte Powell til å begynne med.
Catch 25
2025 kommer helt sikkert til å bli fullt av pengepolitiske dilemmaer. Men personkonflikt mellom Powell og Trump kommer ikke til å bli et av dem. Det er en mediekonstruert problemstilling.
Finessen blir å finne balansen mellom pengepolitikken og finanspolitikken. I 2024 har Powell bestått med bravur. Men i 2025 vil vanskelighetsgraden jekkes opp til neste nivå.
Så da er det bare å vente i 40 dager til neste møte, der markedet for øyeblikket priser inn 70 prosent sannsynlighet for at J-Pow vil runde av året med ytterligere et rentekutt på 25 basispunkter.
Tidligere på torsdagen kuttet Bank of England sin styringsrente med et kvart prosentpoeng til 4,75 prosent. Sveriges Riksbank slo til med et halvt prosentpoeng ned til 2,75 prosent, mens Norges Bank ble stående på stedet hvil. S&P 500 endte dagen opp 0,7 prosent, til 5 973 poeng. Nasdaq Composite steg halvannen prosent og endte på 19 269 poeng.
