Pristak på gass, strømsparing og omfordeling av «superprofitt». Dette er blant krisetiltakene EUs energiministre må ta stilling til på et hastemøte fredag.
Energikrisen i Europa tilspisset seg da russiske Gazprom før helgen stengte gassrørledningen Nord Stream 1 til Tyskland på ubestemt tid. Mandag morgen steg gassprisen til himmels.
– Det er alvorlig, sier kraftanalytiker Olav Botnen i Volue.
Han tror gass- og kraftprisene vil holde seg svært høye gjennom vinteren og neste år.
– Det vil også forårsake svært høye kraftmarkedspriser over hele Europa, inkludert de nordiske landene, sier han.
Fredag samles EU-landenes 27 energiministre til et hasteinnkalt krisemøte i Brussel for å diskutere mulige veier ut av energikrisen. Flere forslag er lagt på bordet etter at EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen forrige uke varslet at kommisjonen jobber med en krisemekanisme for energimarkedet.
Denne krisemekanismen vil ifølge von der Leyen
inneholde flere elementer:
* Kutt i strømforbruket.
* Pristak på russisk rørgass.
* Finansiell støtte til forbrukere og bedrifter med inntekter fra energisektoren.
* Bistand til energiprodusenter som sliter med likviditetsutfordringer.
Det tsjekkiske formannskapet i EU-rådet, som har innkalt til krisemøtet fredag, oppsummerer de ulike forslagene som er kommet inn fra medlemslandene i et notat
omtalt av flere medier. Dette er blant tiltakene EU-landene nå vurderer:
* Frikoble gassprisen fra strømprisen:
Her ser EU-landene for seg flere mulige modeller. Et alternativ er å sette et pristak på gass importert fra «spesifikke områder», nærmere bestemt Russland.
Det kan enten gjøres ved å sette et pristak på all gass importert fra Russland, eller dynamiske pristak for ulike land basert på deres energimiks, skriver EU-kommisjonens energibyrå i et notat omtalt av blant annet Euractiv. Faren er at Russland svarer med mottiltak.
Et annet alternativ er å sette et pristak på gass brukt i produksjon av elektrisitet, slik for eksempel Spania og Portugal har gjort. Det vil virke inn på strømprisene både i Europa og Norge, sa kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue til NTB forrige uke.
* Begrense overskuddet til strømprodusenter:
EU-kommisjonen har i et eget notat foreslått å sette et pristak på kraft produsert på billigere kilder enn gass – for eksempel vindkraft eller solkraft. Fortjenestemarginen skal deretter brukes til å senke strømutgiftene til utvalgte forbrukere.
Frankrikes president Emmanuel Macron gikk mandag ut og støttet ideen om en slik type skattlegging av strømselskaper.
– Vi støtter en ordning rettet mot energioperatører som har langt lavere produksjonskostnader enn markedsprisen, sa Macron på en pressekonferanse etter en samtale med Tysklands statsminister Olaf Scholz.
EU-landene må også ta stilling til et forslag om å frigjøre kvoter i kvotehandelssystemet. Tanken er at det vil senke kvoteprisen og dermed kraftprisen, men forslaget er kontroversielt i deler av unionen.
* Øke likviditeten på markedet:
De høye gass- og oljeprisene har denne helgen skapt frykt for kollaps i kraftmarkedet. Etter at Russland stanset gasseksporten til Europa på ubestemt tid har flere land, deriblant Sverige og Finland, sett seg nødt til å gi store likviditetsgarantier til landenes energiselskaper.
I et intervju med Bloomberg
mandag sier Equinor-direktør Helge Haugane at europeiske myndigheter må stille opp med 1.500 milliarder dollar i likviditet til europeiske energiselskaper for å unngå kollaps. Det tilsvarer nærmere 15.000 milliarder kroner. Haugane, som er direktør for gass og energi i Equinor, mener selv at anslaget er konservativt.
Equinor-direktøren sikter mer spesifikt til finansiell handel og mener det fysiske markedet enn så lenge fungerer, skriver Dagens Næringsliv.
Olav Botnen i Volue tror Europa går en tøff vinter i møte, til tross for at EU allerede har nådd målet om 80 prosent fylling av gasslagrene.
– Etter det jeg har blitt fortalt, hjelper ikke 80 prosent fyllingsgrad særlig mye for den kommende vinterens gassforsyning. Det blir nødvendig med en eller annen ganske inngripende form for forbruksbegrensninger for både gass- og strømbruket i Europa, sier Botnen.
Tyskland har allerede bestemt seg for å forlenge levetiden til to av landets kjernekraftverk til neste år i påvente av gassmangel og behov for en nødløsning.
– De høye gass- og strømprisene vil etter hvert medføre kraftige forbruksreduksjoner i seg selv. I tillegg vil det bli innført statlig gitte begrensninger på gassforbruket i oppvarmingssektoren og i industrisektoren. Det vil nok også bli innført begrensninger i strømforbruket for enkelte sektorer, sier Botnen.
(©NTB)
