EU kjøper mer gass fra Russland enn fra USA

  Dette skjer samtidig som EU aktivt kritiserer andre land, som India, for deres kjøp av russisk olje og gass ​melder Clean Energy Wire, Eurasia Business News,European Newsroom.

Denne utviklingen avslører et paradoks i EUs energipolitikk. På den ene siden har EU-landene forsøkt å sanksjonere Russland og redusere sin energiavhengighet for å svekke Russlands økonomi. På den andre siden har det vært en økning i importen av russisk flytende naturgass (LNG), noe som gjør det vanskelig for EU å opprettholde en konsekvent posisjon på den internasjonale scenen​.

Grunner til Økt Import fra Russland

Flere faktorer har bidratt til EUs økte import av russisk gass, til tross for tidligere innsats for å redusere avhengigheten. En av de viktigste årsakene er markedskreftene som har gjort russisk naturgass, spesielt i form av flytende naturgass (LNG), økonomisk attraktivt for europeiske kjøpere. Selv med sanksjoner på plass, har russisk LNG vært tilgjengelig til konkurransedyktige priser, noe som gjør det vanskelig for EU-land å ignorere dette alternativet når de trenger å sikre energiforsyningen.

I tillegg har logistiske utfordringer med å øke LNG-importen fra andre leverandører, som USA, spilt en rolle. Mens USA har økt sin eksportkapasitet, har det vært flaskehalser i Europas mottaksinfrastruktur, noe som har begrenset mengden LNG som kan importeres fra alternative kilder. Dette har ført til at europeiske land har fortsatt å kjøpe russisk LNG, spesielt ettersom Russland har økt eksporten gjennom ikke-tradisjonelle ruter som via Tyrkia.

Et annet element er den økte etterspørselen etter gass i Europa, delvis drevet av ekstreme værforhold og økt energibehov etter pandemien. Dette har satt ytterligere press på energimarkedene og gjort det nødvendig å ty til enhver tilgjengelig energikilde, inkludert russisk gass. Samlet sett har disse faktorene bidratt til at Russland fortsatt er en betydelig leverandør til EU, til tross for politiske anstrengelser for å redusere avhengigheten​.

Dette komplekse bildet viser hvordan økonomiske og logistiske realiteter ofte trumfer politiske målsettinger, spesielt når det gjelder noe så kritisk som energiforsyning.

Kontrasten til EUs Kritikk av India

EUs økte import av russisk gass skaper ikke bare intern kontrovers, men setter også unionens utenrikspolitiske posisjoner i et merkelig lys, spesielt i forhold til kritikken av andre land som fortsetter å kjøpe russisk energi. India har vært et fremtredende mål for denne kritikken, ettersom landet har økt sine kjøp av russisk olje og gass etter at mange vestlige nasjoner innførte sanksjoner mot Russland.

EU har tidligere uttrykt bekymring over at land som India indirekte finansierer Russlands krigsinnsats ved å opprettholde og til og med øke sine energikjøp fra Russland. Dette har blitt sett på som undergraving av de globale anstrengelsene for å isolere Russland økonomisk. For eksempel har ledere i EU påpekt at slike kjøp bidrar til å fylle Russlands krigskasse, noe som igjen gjør det mulig for Russland å fortsette sin militære aggresjon i Ukraina​.

Imidlertid skaper EUs egen praksis med å importere betydelige mengder russisk gass, spesielt LNG, en klar dobbelstandard. Mens EU anklager India for å bryte med internasjonale sanksjoner i praksis, fortsetter unionen selv å kjøpe russisk energi når det er økonomisk fordelaktig. Denne situasjonen svekker EUs troverdighet på den globale scenen, spesielt når det gjelder å opprettholde en samlet front mot Russland. Det blir vanskeligere for EU å argumentere mot andre nasjoners handlinger når de selv ikke klarer å kutte båndene til russisk energi​.

Dette dobbeltmoralske aspektet gir også kritikerne av EU mer ammunisjon. Politikere i og utenfor EU, som Norbert Röttgenfra Tysklands kristendemokratiske union (CDU), har påpekt at EU ved å fortsette importen av russisk gass undergraver sine egne sanksjoner og bidrar til å finansiere den konflikten de søker å løse.

). Slike anklager setter EUs energipolitikk og utenrikspolitikk under enda sterkere lup, og reiser spørsmål om unionens langsiktige strategi og troverdighet.

Kontrovers og Reaksjoner

EUs økte avhengighet av russisk gass har ikke bare skapt utfordringer på den utenrikspolitiske arenaen, men har også ført til betydelig intern debatt og kritikk innen unionen. Flere politikere og eksperter har uttrykt bekymring over hvordan denne utviklingen undergraver EUs mål om å redusere avhengigheten av russisk energi, et mål som ble satt i gang med stort alvor etter invasjonen av Ukraina.

For eksempel har Norbert Röttgen fra Tysklands Kristendemokratiske Union (CDU) gått sterkt ut mot denne utviklingen, og kalt den uansvarlig og irrasjonell. Han har påpekt at det er en alvorlig selvmotsigelse at EU fortsetter å betale milliarder til Russland for gass, samtidig som de gir betydelig økonomisk og militær støtte til Ukraina​.

Denne typen kritikk setter fokus på de moralske og strategiske utfordringene som følger med å opprettholde en stabil energiforsyning samtidig som man søker å isolere Russland.

Denne situasjonen har også reist spørsmål om EUs langsiktige energisikkerhet. Mens noen medlemsland har argumentert for en fullstendig stopp av russisk gassimport, har andre understreket behovet for pragmatisme i møte med de høye energikostnadene og risikoen for mangel på energiforsyning. Dette har ført til en splittelse innen EU, der ulike land og politiske fraksjoner har forskjellige tilnærminger til hvordan unionen bør håndtere forholdet til Russland​.

Samtidig har denne situasjonen også hatt internasjonale konsekvenser. EUs inkonsekvente tilnærming har blitt lagt merke til globalt, og har potensielt svekket unionens evne til å være en pålitelig aktør i globale energi- og sikkerhetsspørsmål. Kritikken fra både eksterne og interne aktører antyder at EU står overfor en betydelig utfordring når det gjelder å opprettholde både sine energibehov og sin politiske integritet i møte med en vedvarende konflikt med Russland.

Konklusjon

EU befinner seg i en vanskelig posisjon der de må balansere sine umiddelbare energibehov med sine langsiktige strategiske og moralske mål. Den økte importen av russisk gass, til tross for de mange tiltakene for å redusere avhengigheten, har skapt en kontroversiell situasjon som truer med å svekke unionens posisjon både internt og internasjonalt. For å sikre sin troverdighet og langsiktige energisikkerhet, må EU kanskje vurdere nye tiltak og strategier for å bryte sin avhengighet av russisk energi, samtidig som de opprettholder en forent og konsekvent utenrikspolitikk.