Hete inflasjonsrapporter og geopolitisk spenning preget finansmarkedene i uken som gikk. JD Vances München-tale har kastet en brannfakkel inn i transatlantiske relasjoner, mens Mario Draghis bergpreken advarer om at Europa ikke bare kan skylde på Trumps tariffer, da kontinentets økonomiske problemer i stor grad er selvpåførte. Og i kulissene skjerpes mistanken mot Fort Knox – er USAs gullreserver virkelig intakte? Elon Musk og Departementet for regjeringseffektivitet vil ha svar. Det er duket for en kort men dramatisk uke på Wall Street.
Markedsutviklingen ble påvirket av flere faktorer i forrige uke, blant annet hetere inflasjonsrapporter enn økonomene hadde sett for seg og Donald Trumps presidentordre om å utarbeide planer for gjengjeldelsestariffer på land som skattlegger amerikansk eksport. Fredagen endte med blandede resultater i det amerikanske aksjemarkedet.
- S&P 500 falt marginalt til 6 114,63 poeng, like under indeksens rekordnotering.
- Nasdaq steg med 0,4 % til 20 026,77 poeng.
- Dow Jones falt med 0,4 % til 44 546,08 poeng.
For uken samlet sett endte S&P 500 opp 1,5 %, Dow steg 0,5 %, og Nasdaq avanserte 2,6 %. Bitcoin handlet mesteparten av helgen mellom $97-98 000. Men falt bratt til $96 000 da det nærmet seg mandagsåpning i de asiatiske markedene.
Økonomiske nøkkeltall spilte også en rolle på fredag, spesielt handelsdepartementets rapport om at amerikansk detaljhandel falt med 0,9 % i januar – langt mer enn den forventede nedgangen på 0,1 %. Dette vekket bekymringer for svekket forbrukertillit og økonomisk momentum i USA. Riktignok ble desembertallet revidert opp fra 0,4 % til 0,7 %. Og sammenlignet med januar 2024, var detaljhandelsomsetningen opp 4,2 %. Således bidrar nok rapporten ikke til å bikke vektskålen i favør av tidligere rentekutt fra Federal Reserve.
Det kom likevel en viss reaksjon på de svake detaljhandelstallene i rentemarkedene, der renten på den 10-årige amerikanske statsobligasjonen falt til 4,48 % fra 4,53 %. Dermed er hele renteoppgangen i kjølvannet av den glohete CPI-inflasjonsrapporten for januar, mer enn visket vekk.
I selskapsnyheter steg Airbnb-aksjen med over 14 % etter at selskapet rapporterte sterkere resultater enn ventet for fjerde kvartal. På den andre siden falt Applied Materials med 8,2 % etter en skuffende omsetningsprognose, til tross for solide inntekter.
Markedene holder stengt mandag 17. februar på grunn av Presidents’ Day. Utover uken ser investorer frem til date for igangsetting av nye boliger så vel som salg av eksisterende boliger, protokollen fra Federal Reserves siste rentemøte og taler fra intet mindre enn ti Fed-topper. I tillegg kommer kvartalsrapporter fra rundt en femtedel av selskapene i S&P 500-indeksen.
JD Vances München-tale skaper geopolitiske sjokkbølger
Den 61. sikkerhetskonferansen i München (MSC) fant sted fra 14. til 16. februar 2025. Konferansen, som er en av verdens viktigste arenaer for internasjonal sikkerhetspolitikk, ble preget av en kontroversiell tale fra USAs visepresident JD Vance.
I sin tale hevdet Vance at Europas største utfordringer er interne snarere enn eksterne, med henvisning til masseinnvandring og påståtte innskrenkninger av ytringsfriheten. Han kritiserte europeiske ledere for å «sensurere opposisjon» og ekskludere ytre høyre-partier fra regjeringer, noe han mente undergraver vestlige verdier.
Talen fikk sterke reaksjoner fra europeiske ledere. Tysklands forbundskansler Olaf Scholz avviste Vances påstander og understreket at en varig fred i Ukraina forutsetter opprettholdelse av landets suverenitet. EUs utenrikssjef Kaja Kallas tolket Vances utspill som et forsøk på å «skape splid» mellom Europa og USA. Vår egen statsminister rynket på nesen og hevet øyenbrynene over Vances grausame Salbe.
Denne konfrontasjonen har vekket bekymring for økende transatlantiske spenninger. Vance ser ut til å representere en ny, mer konfronterende amerikansk linje overfor Europa, noe som kan føre til en hardere europeisk respons i tiden fremover – med spesielt trykk på ordet kan. Vances tale har ledet til nye kall for at Europa må trappe opp støtten til Ukraina, og kommentatorer overbyr hverandre i hvem som kan tilby størst kakestykke av Oljefondet til Volodymyr Zelenskyj og ukrainernes krigsinnsats. Dog, som ofte med EU, gjenstår det å se om store ord følges opp av tilsvarende handling.
Mens Mario Draghis bergpreken retter fingeren mot bjelken i EUs eget øye
«Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’, når det er en bjelke i ditt eget? Hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.» Slik lyder bergprekenen.
Samtidig som europeiske kommentatorer og politikere er opptatte med å skrike ut og kaste stein mot Det hvite hus, har Mario Draghi en ubeleilig kronikk i Financial Times påpekt at europeiske ledere selv sitter i glasshus.
I kronikken argumenterer den tidligere europeiske sentralbanksjefen og italienske statsministeren for at Europas interne barrierer og regulatoriske hindringer skader økonomisk vekst mer enn eksterne faktorer, som tollsatser fra Trump.
Draghi viser til anslag fra IMF som indikerer at Europas interne barrierer tilsvarer en toll på 45 prosent for industrivarer og 110 prosent for tjenester. Disse barrierene begrenser i praksis markedet europeiske selskaper opererer i: Handelen mellom EU-land er mindre enn halvparten av handelsnivået mellom amerikanske delstater. Ettersom økonomisk aktivitet i økende grad skifter mot tjenester, blir denne vekstbremsen enda mer merkbar, argumenterer Draghi.
I tillegg anslås det at kostnadene ved å overholde GDPR har redusert fortjenesten til mindre europeiske teknologiselskaper med opptil 12 prosent.
Draghi understreker at EUs komplekse reguleringer og mangel på en helhetlig industristrategi hemmer konkurranseevne og innovasjon. For å møte disse utfordringene foreslår Draghi en omfattende reform av EU-politikken, inkludert store investeringer i nøkkelsektorer og forenkling av regelverket for å skape et mer dynamisk økonomisk miljø.
Sannsynligvis vil kronikken gå rett i makuleringsmaskinen i Brüssel og andre europeiske hovedsteder, slik Draghi-rapporten om Europas stille, snikende økonomiske krise før den.
Memecoin-skandale i Argentina setter president Javier Mileis posisjon i spill
Kryptomarkedet ble i helgen rystet av en stor skandale knyttet til memecoinen Libra, som hadde fått uoffisiell støtte fra Argentinas president Javier Milei. Kryptovalutaen, som ble lansert med sterk støtte fra libertære kretser, krasjet etter at innsidere angivelig gjennomførte et massivt «rug pull» og solgte mynter for 107 millioner dollar.
Blockchain-data viser at tidlige investorer dumpet store mengder Libra-tokens på markedet, noe som førte til at kursen kollapset. Milei, en åpen tilhenger av kryptovaluta og motstander av sentralbanker, hadde tidligere interagert med Libra’s promotører på sosiale medier, noe som skapte inntrykk av at han støttet prosjektet. Etter krasjet har hans administrasjon avvist enhver offisiell tilknytning til mememynten.
Skandalen har ført til ny debatt om risikoen ved memecoins og betydningen av offentlige personers uformelle støtte til slike prosjekter. Argentina, som lenge har vært en av de mest kryptovennlige økonomiene i Latin-Amerika, kan nå stå overfor økt regulatorisk press for strengere tilsyn med slike investeringer.
Milei risikerer nå riksrett og en pinlig prematur avslutning på sitt store kapitalistiske reformprosjekt for å gjøre Argentina til et rikt land igjen.
Hvorvidt den eksentriske presidenten har begått et lovbrudd er tvilsomt. Men han har utvilsomt gjort noe enda verre: Han har begått en blunder.
Krav om revisjon av gullreservene i Fort Knox vokser
I løpet av helgen har det også kommet nye krav om en full fysisk revisjon av USAs gullreserver i Fort Knox. Presset økte etter at senator Rand Paul offentlig støttet ideen, som først ble foreslått av ZeroHedge.
Skeptikere påpeker at den siste grundige revisjonen av Fort Knox ble gjennomført i 1953, og det har lenge versert rykter om at reservene kanskje ikke er så store som myndighetene hevder. Selv om det amerikanske finansdepartementet og Federal Reserve har avvist spekulasjonene, har økende mistillit til fiatvaluta og voksende krav om økonomisk åpenhet gitt fornyet drivkraft til debatten om en gullrevisjon.
Elon Musk har selv reagert med vantro på at gullreservene ikke revideres med jevne mellomrom. Det er dermed høyst sannsynlig at unge menn fra Departementet for regjeringseffektivitet dukker opp i Fort Knox innen kort tid, og er trolig allerede i full gang med å klekke ut finurlige nye metoder for bruke AI til å måle gullbeholdningens vekt og puritet.
