Dagens Næringsliv publiserte en lengre undersøkende sak om hvor mange faktiske kursmålsendringer og anbefalinger som «går inn» altså enten faller eller stiger. Resultatet er som ventet ca. 50/50. Bruker man banker og meglerhus rett – er det en gullgruve. Er man sau – ja da går man i dragssuget fra tid til annen. Her er tipsene hvordan man forholder seg til anbefalinger og medieoppslag.
DNs journalister Petter Winther, Sara Tallaksen og Espen Linderud har neppe hatt en lang påskeferie, med 70,000 logger fra Bloomberg har de gjennomgått analytikernes anbefalinger siste årene.
Resultatet er en del svakere enn jeg hadde sett for meg, dette av den enkle grunn at DN i sine undersøkelser fokuserte på langt levende, store selskaper på Oslo Børs.
- Selskaper som har vært store, men som har falt på Børsen og blitt små, vil ikke være med i utvalget.
- Selskaper som ikke lenger er børsnotert er utelatt. Selskaper som har steget i verdi eller forblitt store i hele perioden vil være overrepresentert.
- Euronext Growth-aksjer, der meglerhusene har utmerket seg med kjøpsanbefalinger mens flere av aksjene har kollapset, er heller ikke med. Kilde: DN
Og akkurat her er grunnlaget for at jeg syntes tallene som DN finner er betydelig mer oppsiktsvekkende enn 50/50 som presenteres. Det er en svært intressant, men ryddig tilnærming. Man får håpe og krysse fingrene for at DN`s aksjeavdeling blir tilgodesett tid til å granske Euro Next Growth selskapene som kom like fort som de gikk, med skyhøye kursmål fra et euforisk analytikerkorps som regelrett sloss om spalteplass i Finansavisen!
Medias rolle
Det er ingen tvil om media spiller en vanvittig viktig rolle for distrubusjon av informasjon. Av de som får morgenrapportene fra ulike meglerhus, er jo ofte incentivet for kjøp av en aksje på morgonen nettopp fordi den kan havne på trykk i finansmedia senere på formiddagen og en større idiot enn deg selv, kjøper en drøss med aksjer 2-3 % over din egen inngangskurs, vips har man tjent 50-60,000 kroner på en dag.
Slik er spillet……
Investornytt tok tidlig et standpunkt å ikke være en megafon for ulike meglerhus som har et distrubusjonsbehov. Vi har jevnlig kontakt med flere analytikere og har et godt gjensidig forhold, der vi gjennomgår analyser og velger selv hva vi mener har en verdi for våre lesere. Det er et ordtak som sier, når det står i Finansavisen skal man alltid selge en aksje!
Selvom jeg ikke er Finansavisen sin største fan – skal jeg faktisk forsvare Trygve Hegnar sitt nettsted. Det er over tid en utbredt oppfatning (oppfattelse uten vitenskapelig bevis) i investormiljøer at svært mange av sakene med fete overskrifter i Finansavisen, ikke tjener leser eller sluttbruker. Det handler om persepsjon hos den enkelte investor. «Dette har man opplevd før».
Jo mer tabloid overskriften er, jo flere klikk og abo får Hegnar, og jo mer handler «sauene» aksjen meglerhus X er ute å snakker opp.
Det man aldri ser i Finansavisen er informasjon om roller, bindinger eller andre pågående interessekonflikter mellom meglerhus X og det børsnoterte selskapet og eller kommunikasjonsbyråer.
På en annen side har man et umettelig informasjonsbehov når man driver på daglig basis og her leverer Finansavisen et meget bra produkt, man må være skjønne spillet og vite når man skal styre unna.
Meglerhus og tjenester
Ulike meglerhus tilbyr ulike tjenester. Uten å nevne navn – så tilbyr flere meglerhus såkalt marketmaking. Marketmaking er en algoritme som tilbyr volum, ordre i en ellers illikvid aksje. Volum er viktig for å tiltrekke seg investorer.
Det er likevel prisen det enkelte selskap betaler for marketmaking som bør under lupen, flere meglerhus tilbyr dekning av «aksjen/selskapet» mot at de inngår en lukrativ marketmakingavtale. Noen selskaper betaler også betydelig mer enn andre og i den potten – er det innbakt at analytikeren som dekker selskapet hyppig skal ut i media og omtale selskapet positivt.
Dette er påstander som p.t ikke er forelagt de ulike meglerhusene.
Vil ikke svare
Investornytt har fått en rekke tips om at ulike meglerhus blir betalt ulikt for dekning av flere selskap(er) og flere selskap betaler for uforholdsmessig mye omtale.
Så er spørsmålene – meglerhusene er på det jevne over flinke til å disclaime at de har hatt oppdrag for det enkelte selskap, men bruker dette mer som en generell inngangs disclaimer over flere år.
Spørsmål til Finanstilsynet
1.1 Er det tilstrekkelig at feks. meglerhus X i analyser disclaimer at de har hatt oppdrag for selskapet Y. Når Y betaler et fast regelmessig beløp for dekning av selskapet til X?
1.2 Når utdrag fra analyser blir publisert i finansmedia, hvem er da pliktig til å opplyse om interessekonflikten mellom X og Y? Er dette redaktøren eller skal X på så måte gjøre det såpass klart at redaktøren forstår at det er en handling som ellers ikke ville ha blitt utført uten en motytelse? (altså betaling for dekning).
1.3 Hvilke tanker gjør Finanstilsynet seg om at flere norske meglerhus tilbyr «marketmaker» som en tjeneste for deretter å plutselig initiere dekning på selskapene? (Det kan nevnes at svært mange selskaper opplever å ikke få bli tatt opp til dekning uten at de kjøper marketmaker tjenester).
1.4 Hva sier regelverket iht. MAR om profesjonelle aktører, les meglerhus som får opptil ti ganger mer betalt av ett selskap enn et annet de har dekning på, bør dette fremkomme med tanke på habilitet og interessekonflikter ovenfor kunder og lesere?
Hvis nei, hvorfor ikke?
1.5 Analyser fra meglerhus – er dette offentlig informasjon? Eller vil det på lik linje med noen som betaler et abo og har et kundeforhold til feks. Investornytt, ikke være offentlig, men en tjeneste man kjøper?
Hvis nei, hvorfor ikke?
Finanstilsynet svarer kort ved Jo Gjedrem, tilsynsrådgier via Thomas Borchgrevich.
Hei
Vi kan ikke kommentere dette utover å vise til markedsmisbruksforordningen (MAR) og MiFID II.
Aksjene som hyppigst er omtalt hos finansmedia siste året er Crayon, Nordic Semiconductor og Link Mobility med over 80 saker. Over 75% av sakene er laget av Finansavisen.
En evig runddans
Jeg ble glad når jeg så saken til Dagens Næringsliv – selvom man kan lage mye krutt av innholdet, er bladfyken (Nynorsk for journalist) svært analytisk anlagt i sin fremstilling. Ryddig, enkelt og greit. Det er DN kjent for.
Den evige runddansen mellom meglerhus, kommunikasjonsbyråer, medier og privatinvestorer er en svært interessant tematikk som man såvidt har startet å prike i.
Om det er Investornytt, E24, Finansavisen eller Nettavisen man leser om skyhøye kursmål og euforiske beretninger fra analytikere, vit en ting. Det er noen som eier aksjer for mange mange millioner og vil tjene mange millioner på nettopp nyhetsoppslaget du leser!
En sau er bare en brikke i et veldig stort spill…..
