Investornytt har fått en forrykende start på året med over 300% avkastning i Zenith Energy og over 200% i Induct. Nå har jeg funnet et selskap som jeg tror kan virkelig få en reprising. Jeg tror dette selskapet kan stige betydelig neste ukene og dette skal jeg redegjøre for i saken nedenfor.
Det er liten tvil om at man nærmer seg en rentetopp. Dette er kjærkommen nytt for selskaper som vokser og skal skalere opp. Finansielle utgifter har knekt ryggen på mange selskaper siste tiden og noen ser ut til å klare seg.
Mangegangen
Skal man bli rik i aksjemarkedet må man ta risiko. Slik er det bare. De av dere som fulgte mitt resonnement i Zenith Energy på 0,35 kr – har nå snart firedoblet pengene sine. Jeg leter konstant etter ligende case som kan representere en enorm oppside. Så er det viktig å trekke frem at slike kandidater dukker opp annet hvert år. Som leser av Investornytt – får du disse 2-3 ganger i året.
Nordic Unmanned et potensielt vanvittig turnaround case!
Droneselskapet på Oslo Børs er mest kjent for å blåst vekk mange titalls millioner kroner og hadde det ikke vært for Viggo Tjelta – hadde selskapet vært konkurs.
For ordensskyld. Far til Viggo er – Jostein Kjelta. Han eier aksjer i Investornytt igjennom OTH Invetsments. Investornytt har ikke et kundeforhold til selskapet.
Enorm endring i etterspørselen
Denne saken er basert på en rekke identifiserbare og objektive faktum. Det vi vet er at etterspørselen særlig i NATO, men ikke minst i det norske forsvaret etter droner og potensiell masseproduksjon av drone – er noe som er svært aktuelt.
Det går knapt en uke uten at det er mistanke om sabotasje fra den Russiske skyggeflåten saboterer kabler og eller infrastruktur i Østersjøen.
Vi vet også – at det er et langt større antall hendelser i Norskehavet og Nordsjøen enn det myndigheten deler med media. Dette har jeg fra ulike kilder som jobber tett med sikkerhet.
Det anslås at skyggeflåten i dag har tatt 20 prosent av verdensmarkedet. I alt kan det være snakk om mellom 500 og 1000 skip, sier Rederiforbundet i en sak publisert i Nettavisen nylig.
Et enormt nett av kabler
Om du trodde det kun av strømkabler som gikk mellom Norge og Europa – så tar grundig feil. Hele Nordsjøen er teppelagt med flere hundre kabel og det er særlig fiberkabler som holder det finansielle systemet opp, som særlig sensitiv. Disse ligger ikke nedgravd, men lett synlig på bunnen av havet.
Disse kablene transporterer elektrisk kraft mellom Norge og andre europeiske land:
- NordLink (Norge – Tyskland, 1400 MW, 2021)
- North Sea Link (NSL) (Norge – Storbritannia, 1400 MW, 2021)
- NorNed (Norge – Nederland, 700 MW, 2008)
- Skagerrak-kablene (Norge – Danmark, flere kabler, siste oppgradert til 1700 MW)
Disse brukes til internett- og telekommunikasjonstrafikk:
- Skagerrak 4 (Norge – Danmark)
- Tampnet (Norge – Storbritannia, offshore oljeindustri)
- NO-UK Com (Norge – Storbritannia, 2021)
- Havfrue/AEC-2 (USA – Danmark/Norge, via andre land)
Selv om det ikke er elektriske kabler, er det verdt å nevne at Norge eksporterer store mengder naturgass til Europa gjennom rørledninger, for eksempel:
- Europipe I og II (Norge – Tyskland)
- Zeepipe (Norge – Belgia)
- Langeled (Norge – Storbritannia)
Hybridrid krigføring
Utrykket hybrid krigføring kommer av at en motpart – benytter metoder som utgjør en trussel for samfunnet, som er vanskelig å bevise, detektere eller forhindre.
Det betyr at konflikten er en blanding av konvensjonelle militære operasjoner og irregulære virkemidler som cyberangrep, sabotasje, terrorisme og såkalt påvirkningsoperasjoner.
Russland og nevnte skyggeflåten har vist høy interesse for å teste ut reaksjonsmønster hos Nato land. Dette gjøres med å få skip til å dra anker langs bunnen. Man har sett på AIS (Automatic Identification System) blir slått av og flere avvik. Her er behovet for Droner enormt.

Droner vil ha en avskrekkende effekt
Så sier du kanskje – hvordan vet man hvilke skip som vil utføre sabotasje eller ikke?
Norske myndigheter sammen med sivile aktører les Equinor, vet nøyaktig hvilke skip som er klassifisert som høyrisiko. Selvom disse skipene florerer opp og ned Norskekysten, er internasjonalt farvann forholdvis kort vei ut i havet.
Grensen for internasjonalt farvann utenfor Norge avhenger av ulike maritime soner definert av FNs havrettskonvensjon (UNCLOS). Her er de relevante grensene:
Territorialfarvann (12 nautiske mil / 22,2 km fra kysten)
- Innenfor denne grensen regnes havet som norsk territorium, og Norge har full suverenitet over området.
Tilstøtende sone (24 nautiske mil / 44,4 km fra kysten)
- Norge kan håndheve lover knyttet til toll, immigrasjon, helse og sikkerhet i denne sonen.
Økonomisk sone (200 nautiske mil / 370,4 km fra kysten)
- Norge har eksklusive rettigheter til naturressurser (fiske, olje, gass) innenfor denne sonen, men det regnes ikke som norsk territorium.
Internasjonalt farvann (Utenfor 200 nautiske mil / 370,4 km fra kysten)
- Utenfor denne grensen regnes havet som internasjonalt farvann (også kalt «åpent hav» eller high seas), hvor ingen enkelt nasjon har suverenitet.

Et potensielt stort behov
Nordic Unmanned – har tross krevende finanser holdt utvikling og kunder i gang. Flere kilder tett på selskapet mener at selskapet står nå foran en være eller ikke være. Kilden tror også på en økende etterspørsel etter de ulike typer systemer Nordic Unmanned kan tilby.
Det skal også være ønske på regjeringsnivå – å klare å forebygge hybride hendelser i økende grad. Et av nøkkelpunktene her skal nettopp være å øke oppdagelsesfaren ved bruk av droner med god sensor og kamerakapasitet.
Og det er her Nordic Unmanned kommer inn. En utfordring har tidligere vært sterk vind – men nå skal teknologi gjøre at man kan fly droner i mye høyere vindhastighet enn før. Dette åpner et nytt marked offshore.
Den medianvindhastigheten offshore i Nordsjøen varierer avhengig av sted og årstid, men typiske verdier ligger mellom 8–12 m/s på 100 meters høyde. For å kunne levere gode nok tjenester, må man ha Droner som kan levere stabile tjenester med høy oppetid.
I internasjonalt farvann (utenfor 200 nautiske mil fra kysten), finnes det ingen spesifikke nasjonale lover som regulerer droneflyging, men følgende regler og hensyn gjelder:
- Over 60 meter (200 fot) regnes som internasjonalt luftrom, og da gjelder International Civil Aviation Organization (ICAO)-regler.
- Droner må ikke forstyrre bemannede luftfartøy, spesielt kommersielle og militære fl.
- Man bør unngå å fly nær skip eller plattformer, da dette kan tolkes som en sikkerhetstrussel.
- Konvensjoner som SOLAS (Safety of Life at Sea) krever at fartøy opprettholder sikker drift, og droner kan bli sett på som en risiko.
Militære og kommersielle restriksjoner
- Nasjonale myndigheter kan hevde jurisdiksjon over egne skip og installasjoner (f.eks. oljeplattformer).
- Flyging nær marinefartøy kan tolkes som en fiendtlig handling.
Mitt poeng – jeg tror den unike kompetansen Nordic Unmanned har bygget seg opp og ikke minst portefølje av kapasiteter og teknologier, er noe man virkelig har brukt for i fremtiden. Nå handler det egentlig om to ting. Volumordrer. Det tror jeg kan komme nå. OM et år tror jeg vi ikke kjenner igjen selskapet.
Jeg tror selskapet som i dag prises til 60 millioner kroner klarer å gå med et overskudd.
Nordic Unmanned prises nå til en opsjon på suksess. Det prises inn en ny kriseemisjon. Den tror ikke jeg kommer. Kommer det en emisjon til vil dette være en vekstemisjon for å møte et konkret betydelig behov for skalering.
Om selskapet behøver ytterligere finansiering – så gjør de det ikke på børs. Om man har noen store kunder på vei inn, er det mye enklere å få lån enn å skyte inn egenkapital.
Selskapet vil ha alt å tjene å ta vare på dagens aksjonærer – Viggo Tjelta eier allerede ca. 46% av selskapet. Og han er ikke en man som tarder aksjer i markedet.
Det betyr i praksis at det kun er aksjer for 30 millioner kroner å slåss om! Siste dagene har Glenn Nøstdahl via sine selskaper solgt en del aksjer, Nøstdahl er en smart fyr – så om man lukter på en turnaround – hvorfor selge aksjer.

Tolmodighet
Jeg tror at GN Power og Nøstdahl nok vil selge en del aksjer om den stikker opp nå. Så å ha is i magen – og ligger rundt 0,50 tror jeg ikke er dumt i hele tatt. Jeg tror aksjen skal til ca 1,50 kr nå.
Da vil selskapet ha en prising på ca. 175 millioner kroner. Selv det er ganske lite.
Mitt poeng er – har vi sett siste griseemisjon? Ja – jeg tror det.
Hvorfor?
Skal selskapet ha noen tillit i kapitalmarkedet, er man nødt til å ha en differensiert aksjonær base, og da må en begynne nå. Det er et marked, det er etterspørsel som er kraftig økende og teknologiutviklingen har selskapet lagt bak seg.
Det er helt klart risiko – men jeg tror bunnen er nådd her. Alt kommer ann på hva Glenn har bestemt seg for å gjøre. Er han smart – lar han nå retail som er i ferd med å oppdage det samme som meg – reprise selskapet, så kan selskapet hente penger på vei opp og ikke ned.
