Siden lønnsoppgjøret for 2024 ble klart, har det vært en konsekvent kommunikasjon fra regjeringen at tidene vil nå bli bedre med reallønnssoppgang for de fleste. Men om man ser litt under lokket er dette en sannhet med modifikasjoner fordi lønnsoppgjørene har flere, og to litt «skjulte», faktorer som påvirker hva hver enkelt faktisk til slutt får i lønns øke. Disse skal jeg i denne artikkelen prøve å forklare.
Den populære politikk/samfunns influenser Sindre Wiig Nordby /@sindrewino fikk for en liten stund tilbake melding fra en av sine følgere på X, at han synes det var forkastelig at Jonas Gahr Støre gikk ut i media og sa det ble reallønnssoppgang. Grunnen til det forklarte han med at «en lønnsramme på 5,2% betyr jo ikke lønnsøkning på 5,2%», noe som faktisk er helt riktig. Denne følgeren mente dette var på grunn av det som kalles «overheng», men det finnes også andre viktige årsaker til at det man til slutt får i lønn stort sett er betydelig mindre enn rammen.
For å forklare litt strukturen og bakgrunnen på hvordan lønnsoppgjøret i Norge foregår, bør man begynne med å forklare vårt særegne lønnsoppgjør, nemlig «frontfagsmodellen». Dette er en ordning vi har hatt i mange år, der konkurranseutsatt industri er de første til å forhandle om lønnen, ved Norsk Industri på arbeidsgiversiden og Fellesforbundet på arbeidstakersiden, altså «frontfaget». Så er det en sterk tradisjon på at ingen av lønnsforhandlingene i andre sektorer som skjer etter dette da skal overgå totalrammen i frontfaget.
Grunnen til at man gjør det slik her er sammensatt, men mye av det handler at man skal verne om bedriftene som er konkurranseutsatt, slik at de ikke må øke lønningene betraktelig i kamp med andre bransjer i Norge, og slik miste konkurransekraft mot utlandet. Et annet formål er at det fører til en jevnere og mer solidarisk lønnsdannelse på tvers av bransjer, slik at man lettere kan velge det yrket man ønsker uten å måtte tenke for mye på lønnen, og at f.eks. offentlig sektor og «lavstatus» yrker ikke faller for mye bakpå slik at man sikrer en god tilgang til arbeidskraft der og. En litt snedig bieffekt av dette er at høyt utdannede i Norge tjener relativt sett dårligere enn i utlandet (dvs. det er mindre forskjell mellom lav- og høyutdanningsyrker her i Norge enn mange andre land), noe som gjør at bransjer med mange høyutdannede ofte er mer lønnsomme her til lands enn i utlandet.
De viktigste faktorene man tar med seg inn i frontfagsforhandlingene er som oftest to ting: Lønnsomheten, som sier noe om hvor mye bedriftene har råd til å gi, og inflasjonen i kombinasjon med tidligere års lønnsoppgjør. I årets oppgjør var lønnsomheten i næringen ganske god på bakgrunn av valutasvekkelsen vi har opplevd, og det var for veldig mange var en reallønnsnedgang i 2023 pga. inflasjonen ble høyere enn forventet igjennom hele året. Dette tilsa da at det var et sterkt krav og forventning om at man skulle få reallønnssoppgang i årets lønnsoppgjør. Men hvordan vet man om man får reallønnssoppgang for hele året i april? Jo, som Martin Thaulow /@LektorThaulow påpekte i X-tråden som begynte med denne meldingen til @sindrewino, frontfagoppgjøret forholder seg kun til en prognose av inflasjonen
Hva så er problemet med det? Jo, for eksempel ble økningen i KPI i forbindelse med lønnsoppgjøret til 4,1% for 2024. Og med en total lønnsramme på 5,2% vil man jo fort kunne tenke seg at dette blir reallønnssoppgang (lønnsoppgang minus inflasjon). Men – dette er jo bare en prognose. Om inflasjonen øker til 5,2% i løpet av 2024, vil jo totalen ende i 0, og man får ingen reallønnssoppgang. I tillegg påpeker Thaulow at det er ikke noe automatisk etterhengs effekt, dvs. siden man bommet på prognosen i 2023 og det derav endte med reallønnsnedgang, får man ikke økt lønnen tilsvarende med tilbakevirkende kraft selv om hensikten var å få oppgang.
Så kan man jo argumentere med at dette var delvis grunnen til at oppgjøret i år ble så høyt, fordi man ville «ta igjen» noe av det tapte fra i fjor. Men som nevnt, om man bommer på prognosen også i år, vil det jo ikke skje noe reallønnssoppgang i år heller, og man «mister» i tillegg det som var ment å kompensere for året før der igjen.
Men si at TBU treffer på sin prognose om 4,1 % KPI økning i 2024, og lønnsoppgjøret da blir på 5,2%, det vi si en mulighet for 0,9% i reallønnssoppgang. Disse 5,2 % blir da den totale rammen for økning av lønnskostnader for bedriftene i 2024. Og innenfor denne rammen vil det da komme i hovedsak 4 forskjellige lønnsutgifter for bedriftene: Sentrale tillegg, lokale tillegg, lønnsglidning og overheng. Hvordan dette blir satt sammen, og de forskjellige andelene, kan variere fra lønnsoppgjør i andre deler av arbeidslivet enn kun konkurranseutsatt industri. Men i hovedsak kom frontfaget fram til sentrale tillegg på 2,65% av disse 5,2%. Hva er så det? Jo, sentrale tillegg er det som bedriften gir alle sine arbeidstakere i garantert økning for 2024. Det står i motsetning til lokale tillegg, som er det totale bedriften har til rådighet for å øke lønnen til de medarbeiderne bedriften ønsker å belønne litt ekstra.
For eksempel, om man jobber i en salgsbedrift vil det være naturlig at den som selger mest får noe mer økning i lønn enn den som selger minst. De begge vil få det garanterte 2,65%, men han ene kan f.eks. få ett ekstra lønnstrinn av sin leder. Dette lønnstrinnet går da fra potten til de lokale tilleggene i bedriften, som for eksempel kan bli bestemt å være på til sammen 2% av lønnskostnadene i fjor i kroner og øre. Dette kan og gå skeivt utover de som er på lavere lønnstrinn, da de med høyere lønnstrinn bruker mer av denne potten pr. lønnstrinn enn de som har lavere. Det som blir enda verre er jo for de som av ulike årsaker ikke får slike lokale tillegg, for alt de sitter igjen med da er jo det sentrale tillegget på 2,65%. Og om inflasjonen vitterlig ble 4,1%, vil jo igjen ha en klar reallønnsnedgang.
Det tredje viktige momentet i lønnsoppgjøret er det man kaller «lønnsglidning». Dette er en mekanisme man har fordi det ofte kan være en stor andel økte lønnsutgifter som ikke er direkte knyttet til lønns- eller tariffoppgjøret. Dette kan være stillingsopprykk internt, tilleggskompetanse som skal lønnes høyere, nye faste eller variable tillegg man har krav på, nyansettelser, osv. Og fordi, som tidligere nevnt, rammen som man blir enig om i de sentrale lønnsoppgjørene bestemmer hvor stor økning i lønnsutgifter en bedrift forplikter seg til å ha, vil disse andre typer lønnsutgiftsøkninger ta en del av denne totale rammen på 5,2%. Og siden det sentrale tillegget er fast, vil lønnsglidning som oftest «spise av» potten for de lokale tilleggene, og bedriften kan derfor gi mindre i individuelle lønnsøkninger.
Siden slike lønnsglidningsutgifter også er ukjent for hele året når man har sentrale lønnsoppgjør, blir det også her anslått en viss prosent for hele året, f.eks. ved gjennomsnittet av de tre siste år. Om man da bommer og lønnsglidningen blir høyere eller lavere i inneværende år, blir dette kompensert for til neste oppgjør ved en tilsvarende lavere eller høyere lønnsglidning da. Lønnsglidning er altså forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert, målt i etterkant.
Den siste delen av et slikt sentralt lønnsoppgjør er da det vi innledet med, nemlig det såkalte «overhenget». Denne mekanismen er en konsekvens av at de fleste lønnsoppgjør ikke trer i effekt før rundt april/mai/juni. Dette betyr at man for eksempel kun får 6 – 8 måneder med den nye årslønnen hvert år. Men det er likevel slik at sentrale tillegget på 2,65% vil være på de neste 12 mnd., og ikke bare for eksempel fra mai til desember. Og når man da har disse 4 måneder igjen av lønnsoppgjøret i 2023 i 2024, vil disse fire månedene innberegnes i den totale lønnsveksts rammen for 2024 og derav må trekkes fra de 5,2%, på samme måte som lønnsglidningen, for å vite hva man har igjen til lokale tillegg etter det sentrale er betalt ut.
Så konklusjonen for de fleste er at ja, man får svært sjeldent det samme som lønnsoppgjørsrammen er på, og selv om rammen i seg selv er godt over inflasjonen er det nok veldig mange som ikke får reallønnssoppgang, selv om regjeringen liker å skryte av at de fleste får. Dessuten kan de strengt tatt ikke vite hva fasiten er før i 2025 😊
