Den 10. januar i år godkjente det amerikanske finanstilsynet, SEC, omsider for handel i 10 spot Bitcoin ETFs, børsnoterte fond som investerer direkte i Bitcoin. Det skjedde etter mye om og men, gjentatte utsettelser og åpenbart mot den egentlige viljen til tilsynets kommisjonær, Gary Gensler, som ikke lot muligheten glippe til å understreke at godkjennelsen ikke måtte tolkes som at tilsynet går god for Bitcoin.
Denne saken er skrevet av Markus N. Reitan, han har lang erfaring og en unik innsikt Bitcoin og annen krypto.
Dette var over 10 år etter den første søknaden om å lansere en spot Bitcoin ETF, fra Winklevoss-tvillingene kjent fra filmen The Social Network som Facebook-grunnlegger Mark Zuckerbergs rivaler, som siden slo seg opp som pionerer på kryptovaluta.
Så hva skjedde?
Kort fortalt var det til slutt en serie rettsavgjørelser som tvang Genslers hånd, der flere domstoler uavhengig av hverandre fant tilsynets “regulation by enforcement”-tilnærming til kryptovaluta som vilkårlig og lunefull, (“arbitrary and capricious”). Som en diktator hadde Gensler tatt ut tiltale mot en rekke aktører i kryptomarkedet for påståtte lovbrudd, samtidig som tilsynet hans nektet å imøtekomme kryptobransjens kall for et klart og tydelig regulatorisk rammeverk.
Vilkårlige og lunefulle Gensler
Tungen på vektskålen ble etter alt å dømme SECs nederlag mot kryptoforvalteren Grayscale i The District of Columbia Court of Appeals i Washington i august 2023. Der fant domstolen at tilsynet ikke hadde noen logisk sammenhengende grunn til å nekte konvertering av Grayscales Bitcoin Trust, som hadde vært på markedet siden 2013, til et børsnotert fond ETF), tross de bedrede handelsmulighetene det gir for kundene. Det domstolen fant særskilt vilkårlig var at SEC nektet å godkjenne Grayscales konvertering til en ETF, all den tid tilsynet tidligere hadde godkjent handel i børsnoterte fond som søker å tracke utviklingen til Bitcoin-kursen gjennom handel i futures-kontrakter. Hvorfor godkjente SEC det ene og ikke det andre? Det fremstod stadig mer besynderlig tatt i betraktning at en futures ETF på flere måter er et dårligere produkt enn en spot ETF, da førstnevnte hverken eier det underliggende verdipapiret eller tracker prisutviklingen særlig godt over tid. En trengte ikke være konspirasjonsteoretiker for å mistenke at tilsynets beslutning egentlig ikke var motivert av å best ivareta investorenes interesse, men av andre Bitcoin-fiendtlige baktanker.
Den tidligere Goldman Sachs-bankieren Gensler hadde virket å være positiv til Bitcoin da han holdt kurs om kryptovaluta som professor ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), men siden han ble utnevnt som SEC-sjef har han gått i tet for det som har blitt omtalt som Operation Choke Point 2.0, Biden-administrasjonens tilsynelatende koordinerte kampanje for å strupe kryptobransjen, og vært en nær alliert av Senator Elizabeth Warren, som har frontet den antikapitalistiske kampen mot krypto i Kongressen.
Skeptikernes seiersdans
Ironisk nok den eneste krypto-aktøren som nøt nære relasjoner med Biden-administrasjonen og Gensler, var den største skurken av dem alle. Sam Bankman-Fried. Da kryptobørsen han hadde grunnlagt i 2019, FTX og hedgefondet hans Alameda Capital gikk over ende i November 2022, dro han nesten med seg hele kryptomarkedet ned i dragsuget. Bitcoin ble nok en gang erklært død, nekrologene over kryptovaluta prydet forsidene og kryptokritikere som gullentusiasten Peter Schiff i USA eller i hjemlige trakter MdGs Eivind Trædal og Nordeas Robert Næss, gikk seiersrunder i media. Hva var det de hadde sagt hele veien? At Bitcoin og krypto var ponzi og pyramidespill som skulle ned til null.
Da FTX kollapset på spektakulært vis kom det frem at kryptobørsens konkursbo ikke hadde på langt nær så mange Bitcoin på balansen som kundene trodde de eide. FTX hadde solgt “papirbitcoin” og regelrett tappet klientkonti for penger som SBF istedet hadde brukt på storstilt sponsing av sportsarenaer, politiske donasjoner, veldedige prosjekter og startup-investeringer. Som en tilhenger av den filantropiske bevegelsen Effective Altruism, forbundet med den utilitaristiske filosofen Peter Singer, må SBF ha tenkt at målet helliger middelet. At å stjele kundenes penger var en pris verdt å betale for en bedre (les: mer liberal) verden. Korthuset brast etter en tweet fra Changpeng Zhao, grunnlegger av verdens største kryptobørs Binance og SBFs bitre rival, der han reiste spørsmål om soliditeten til FTX og annonserte at Binance ville likvidere hele sin beholdning av FTXs egen kryptovaluta, FTT.
Et kobbel av kryptokjemper ble skylt med i syndefloden SBF utløste. Hedgefondet 3AC, meglerhuset Voyager Digital, og låneplattformen Celsius Network kollapset alle så det sang. Flere andre, som Genesis Trading, eid av samme morselskap som Grayscale, Barry Silberts Digital Currency Group, kjemper fortsatt med nebb og klør mot kunder og konkursbegjæringer for å overleve.
Ragnarok
Men Bitcoin nektet å dø.
Kryptokrasjet i 2022 var kapitalisme på sitt vakreste og mest brutale. Som bankkrisen i 2008 uten bailouts. Uten moralsk hasard. Her var det ingen lender of last resort. En stund så det ut som det var SBF, som ble sammenlignet med JP Morgans rolle under panikken i 1907, da han tilsynelatende kom bankerotte kryptobørser til unnsetning med sin enorme rikdom. Men det var før tidevannet avslørte at også han svømte naken. En kryptokeiser uten klær.
Krasjet i 2022 var kryptos Ragnarok. Men som verden i norrøn mytologi skulle Bitcoin reise seg på ny, renset og fruktbar.
Problemet var egentlig aldri Bitcoin per se. Men dårlige aktører som hadde misrepresentert Bitcoin. Som solgte og lånte Bitcoin de ikke eide, i en spekulativ spiral som kom til en ende da verdens sentralbanker begynte å sette opp styringsrentene på vårparten i 2022.
I etterpåklokskapens lys var det nok både uunngåelig og nødvendig at de råtne eplene ble rensket vekk for at Bitcoin kunne bli født på ny.
Omvendelsen av Larry Fink
Bitcoinprisen bunnet på under 16.000 dollar i november 2022. Istedenfor å gå til null slik skeptikerne spådde, begynte kursen imidlertid å hente seg inn i 2023. I det minste en god del av årsaken til det må ha vært økende forventninger om at SEC omsider ville godkjenne børsnoterte Bitcoin-fond.
Bitcoinprisen er trolig det instrumentet med høyest sensitivitet til endringer i likviditet i de globale finansmarkedene, som i stor grad bestemmes av pengepolitikken til Federal Reserve og andre toneangivende sentralbanker. Når pengepolitikken er løssluppen og rentene lave går Bitcoin opp. Når sentralbankene strammer inn og hever renten, går Bitcoin ned.
Gjennom 2023 overrasket Fed-sjef Jerome Powell til stadighet markedet med å holde renten “higher for longer”. Den siste renteøkningnen kom riktignok i juli 2023, men det første rentekuttet har så langt latt vente på seg. Samtidig i denne perioden har Fed redusert størrelsen på sin balanse, som således har trukket likviditet fra markedet, gjennom såkalt kvantitativ innstramming (QT). Følgelig var det neppe pengepolitikken som var driveren for Bitcoins oppgang i 2023.
Sommeren 2023 begynte ting å skje. Det sendte sjokkbølger den 14. juni da nyheten kom at forvaltningsgiganten Blackrock hadde sendt inn søknad om å lansere en spot Bitcoin ETF. Fra rundt $25.000 tok Bitcoin et klyv til over $31.500 i løpet av få dager.
I Bitcoin-kretser var Blackrock selve symbolet for fienden–tradisjonell fiat-finans. Blackrocks grunnelgger og sjef, Larry Fink, hadde et rykte omtrent på niva med Sauron eller Voldemort. En yppersteprest for høy finans, tett assosiert med World Economic Forum og den angivelige Davos-agendaen om at småkarsfolk skal “own nothing and be happy”. Fink var viden kjent som en Bitcoinkritiker og hadde i 2017 kalt kryptovalutaen en indeks for hvitvasking.
Likevel, om man fulgte med hadde Fink hele veien sagt at han hadde tro på den underliggende blokkjedeteknologien. Han var en av mange som stod i denne spagaten, som ikke likte Bitcoin, men som likte teknologien.
Etter Blackrock sendte inn sin søknad fikk straks pipen til Fink en annen lyd, med hyppige medieopptredener der han lovpriset Bitcoins meritter. Dagens Fink er blitt en troende som forkynner alt fra at Bitcoin kan digitalisere gull og demokratisere finans, og Blackrock-analytikere har angivelig anbefalt opptil 28% allokering i Bitcoin i private kundekonferanser.
Konverteringen av Fink forvalteren er som sådan kryptos svar på kristendommens omvendelse av Paulus apostelen. På ett år har den dominerende aktøren i kryptomarkedet gått fra å hete Binance til Blackrock. CZ har blitt tatt ned fra tronen og venter på dom og fengselstraff for hvitvasking. Kryptos nye keiser heter Larry Fink.
Paradigmeskifte
Etter to måneders handel i de ti spot Bitcoin ETF’ene–ni nyfødte + Grayscale–har både innflyten av kapital og handelsvolumet oversteget de mest optimistiske forventningene. Total netto innstrømming av kapital har vært over 11 milliarder dollar, og det tross at hardt skadeskutte Grayscale har blødd ut 11 milliarder dollar. Samlet forvaltningskapital for komplekset er i ferd med å passere 60 milliarder dollar. Dermed har ETF’ene spist opp over 2% av totalen av Bitcoin i sirkulasjon.
Bitcoinprisen lå rundt $44.000 ved inngangen til året. Godkjennelsen av ETF’ene ble initielt en typisk “buy the rumour, sell the fact”-event. Bitcoin tok først et byks til $49.000, før den sank til under $39.000 i slutten av januar. Siden det har det gått i rykk og napp oppover, til over $73.000 i skrivende stund.
Det har skjedd samtidig som at markedet har gått fra å forvente 6-7 rentekutt i år til kanskje ikke mer enn toppen et par. Det virker derfor plausibelt at det er ETF’ene som har vært den primære driveren for Bitcoin mer enn noe annet. Det fremstår mer som et idiosynkratisk fenomen for Bitcoin. ETF’ene har åpnet døren til Wall Street, og med det strømmer institusjonel kapital til Bitcoin i et helt annet omfang enn tidligere.
Halvering
Den neste potensielle triggeren i Bitcoin blir halveringen i april. Hvert fjerde år halveres belønningen (block reward) Bitcoin-minere får for å løse hver blokk i blokkjeden, som skjer omtrent hvert tiende minutt. Dette blir den fjerde halveringen i Bitcoins historie. Blokkbelønningen går fra 6,25 til 3,125 Bitcoin. Det betyr at den daglige produksjonen av nye Bitcoin går fra ca 900 til 450 Bitcoin. Halveringen er med andre ord en kraftig deflasjonær begivenhet.
Grunnleggende økonomisk teori sier at prisen på et gode skal gå opp når tilbudet går ned, alt annet holdt likt. Det har typisk også vært tilfelle ved Bitcoins tidligere halveringer. Om det samme vil skje i år har man selvsagt ikke noe fasitsvar på forhånd. Et ofte hørt argument er at halveringen kanskje ikke vil ha så mye å si i år, gitt at de nye Bitcoinfondene har økt den marginale daglige etterspørselen for mynter med flerfoldige ganger den daglige tilbudsveksten.
Samtidig er det et åpent spørsmål om kapitaltilførselen til de nye ETF’ene vil dabbe av, stabilisere seg eller fortsette å tilta. Så langt virker det ikke usannsynlig at innflyten bare vil akselerere ytterligere, ihvertfall om man skal legge de siste dagene til grunn. 12. mars ble det ny rekord med over en milliard dollar i netto nye innskudd til ETF’ene. Momentet virker ustoppelig, og det er før mange store forvaltningshus og banker har åpnet for handel i de nye fondsproduktene.
Å spå Bitcoin i $100.000 dollar har gått fra spinnvilt til konservativt.
