Det er alt for tidlig å drikke champagne nå, så kort tid etter nyttår. Eller er det det? Er det egentlig noen gang feil tidspunkt for et glass av kanskje verdens diggeste vin? Nei, tenker jeg. Ikke at man bør drikke når man er trist, men om ting har vært travelt, vanskelig, overveldende, da er jo det få ting som er bedre enn å sakte, forsiktig, åpne en perfekt avkjølt champagne. Samtidig som du puster helt ned i magen, sier korken forsiktig «pfffss» og skuldrene senker seg.
Når ting går bra i livet, er jo valget åpenbart, tenk på 17. mai, bryllup, og ja, nyttår. Men tenk igjen, finnes det egentlig en mørkere, traustere måned enn januar? Når hverdagene står i kø, passer det egentlig perfekt å unne seg noe litt ekstra som i det minste kan myke opp dagene som ellers er preget av stress og press og alt for dårlig vær.
Ukens viner er av naturlige grunner (husk hvor tidkrevende champagneproduksjonen er!) i øvre prisklasse, men tenk også på hva du får igjen. Flytende lykke, fantastisk kompleksitet, og ikke minst- høytidsstemning på en alminnelig, regntung januarettermiddag. I tillegg er champagne som en kameleon i møte med mat. Om du bare vil ha litt enkel snack som spekemat, oster og noen oliven til vinen, sier den «helt supert, jeg takler det meste», eller om du vil slå på stortrommen og lage deg et skikkelig skalldyrplatå med både østers og hummer, svarer vinen like selvsikkert tilbake- «at det er dette jeg er skapt for».
Drikk nå:
A.D. Coutelas Origin’ Brut. Basisutvalget.
Et supertrygt, men langt i fra kjedelig valg. Inne på alle pol med en sympatisk pris, tatt kvaliteten i betraktning. Vinen er dyp gul i fargen dufter av modne gule og grønne epler, sitrus og noe toasty mot nybakte boller, som sier at vinen har fått god tid på bunnfallet.
Smaksmessig er det sitrusen og de grønne eplene som dominerer, da vinen er ung og frisk. Den er dog kompleks der autolysepreget balanserer fint mot frukten. Knusktørr, høy syre og lang, noe mineralsk ettersmak
Vin for investering eller til vinkjelleren
De Sousa Brut Grand Cru Réserve. Bestillingsutvalget, inne på noen pol.
Jeg tør ikke å love en enorm økonomisk avkastning på denne vinen, men en smaksopplevelse for livet sikrer du deg garantert. Som nevnt innledningsvis, kan januar være mørk, og for noen enda dystrere enn som så. 04.01 døde nemlig Erick De Sousa, vinmakeren og faren i huset med samme navn. Dette er et lite, familiedrevet champagnehus med sjel. De har levert på et skyhøyt nivå i årevis, og selv om alt tyder på at familien fint skal klare å lage like eksepsjonelle viner i fremtiden, blir det noe ekstra spesielt å sikre seg noen flasker av Ericks siste årganger. Det finnes enkeltflasker av De Sousa Brut Grand Cru Réserve, Zoémie, De Sousa Grand Cru Brut Précieuse og De Sousa Cuvee des Caudalies Grand Cru Blanc de Blancs Vintage 2010 på ymse pol rundt omkring i landet- kjøp det og spar dem, for dette er lagringsdyktige viner.
Om du (naturlig nok) også har lyst å smake på varene, anbefaler jeg deg å bestille en flaske neste gang du kjenner igjen produsenten på en vinliste på en restaurant nær deg. Jeg har hatt noen av mine beste champagneopplevelser med deres «kultvin» Mycorhize, så her er det bare å gripe de sjansene man får. Skål!
