Argumentene mot Bitcoin!

Bitcoin har ingen iboende verdi

Kritikk: 

• På kort sikt kan Bitcoin svinge opp i kurs. Men kryptovalutaen har ingen verdi. På lang sikt må også prisen reflektere dette elementære faktum. Derfor skal bitcoinkursen ned til 0, eller under. Q.E.D. Eller for å si som KLM-versjonen av Vidar Theisen sier til Kristen Gislefoss: «Det bare er sånn!»

• En som sier det samme med mer (pseudo?)-vitenskapelig probabilistisk panasj, er Black Swan-forfatter Nassim Taleb, i sitt Bitcoin Black Paper:

• «If any non-dividend yielding asset has the tiniest constant probability of hitting an absorbing barrier (causing its value to become 0), then its present value must be 0.»

• Det er kanskje et vanskelig faktum å akseptere for unge kryptobrødre som ennå ikke er tørre bak ørene. Men de som har vært her så lenge som Lasse Meholm vet at virtuelle aktiva som Bitcoin kan slettes, og med tiden må gå til null. Lasse har lang ansiennitet, respektabilitet og auctoritas fra aktverdige finansinstitusjoner og har blant annet vært konsulent for Norges Bank i deres tilnærming til digitale valutaer. Så hvem er du til å argumentere fakta mot hans meritter? En CV de fleste plebeiere bøyer seg ærbødig i støvet for. 

• Bitcoin har ikke noen underliggende verdi. Bitcoin er ikke backet av noen ting. I motsetning til gull, kan Bitcoin bare forsvinne. I motsetning til gull, kan Bitcoin heller ikke brukes til noen ting. 

• Bitcoin skaper heller ingen kontantstrøm. Kjøper du en aksje, får du rett til å ta del i en del av overskuddet bedriften genererer – i den grad den driver med overskudd. Likeledes med eiendom. Med Bitcoin derimot, sitter du der med magiske internettpenger som du håper skal gå opp i verdi, fordi noen større idiot er villig til å betale mer for dem. Burde du ikke heller investert i frimerker, fotballkort, eller likegjerne mummikopper?

Respons: 

• Dette er kanskje både det vanligste og dårligste argumentet mot Bitcoin. I finans er den mest alminnelige analysemetoden for å vurdere en investeringsmulighet, å diskontere fremtidige kontantstrømmer for å regne seg frem til en nåverdi. Men i dagens finansielle bakvendtland er det uansett langt imellom investeringsmulighetene som tilbakebetaler seg i løpet av et par år. Det er mer vanlig at kontantstrømargumentet mot Bitcoin fremmes av aksjeinvestorer som kjøper indeksen til 40 ganger fri kontantstrøm og Nvidia til 60 ganger. Mange av dem vil være døde innen de har inntjent investeringen på kontantstrømbasis. Det må være andre kilder til avkastning?

• Nåverdien av kontantstrømmer mer enn 25-30 år ut i tid tilnærmer seg uansett null. Dette løser finansanalytikere ved å beregne en terminalverdi, av alle fremtidige kontantstrømmer (gjerne etter år fem eller ti). Dette er en høyst arbitrær øvelse, men fungerer som et fikenblad for å gi en viss intellektuell legitimitet for oppblåste investeringsverdier. Det er heller ikke uten ironi at for teknologiaksjer, jo mer usikre fremtidsutsiktene er og derav jo lavere selskapets forventede levetid er, desto høyere del av verdien stammer fra terminalverdien av kontantstrømmer antatt inn i evigheten. 

• Med andre ord, det er beleilig å trekke kontantstrømkortet mot Bitcoin. Men det er ikke kontantstrøm det egentlig handler om. 

• La oss gjøre et tankeeksperiment. Du får valget mellom å investere et likt beløp i dag, i enten Nvidia eller Bitcoin. Men du, eller mer sannsynlig dine etterkommere, får ikke lov til å likvidere investeringen før om 100 år, i 2124. Hva velger du? 

• Selv etter en korreksjon på 20 prosent er Nvidia fortsatt verdt over dobbelt så mye som Bitcoin. 2,6 billioner dollar versus 1,2 billioner dollar. Hvis artifisiell intelligens er fremtiden, er det gode argumenter for at Nvidia er fremtiden. Men hvor lenge vil det vare? Levetiden til selskapene i S&P 500-indeksen har gått fra 67 år (for 80 år siden), til bare 15 år i dag. Nvidia kan gjerne bli, er allerede, et av de ledende forretningsimperiene i vår tid. Men sannsynligheten for at selskapet vil generere kontantstrøm, eller i det hele tatt være i live om 100 år, er ikke så veldig stor. 

• Krig eller fred. Fete år eller magre. Sannsynligheten for at Bitcoin fortsatt vil eksistere om 100 år, er derimot ganske stor, iallefall vesentlig større enn for at et enkelt selskap vil overleve. I 2124 har Bitcoin enda ikke hatt sin siste halvering, det skjer ikke før i 2140. For min del hadde valget vært enkelt. Hvis tidshorisonten for investeringen er 100 år, hadde jeg valgt Bitcoin over Nvidia uten å blunke. All respekt til Jensen Huang. Kanskje skinnjakka hans holder i et århundre, men det gjør neppe butikken hans. 

• Det er bedrifter vi har å takke for den enorme velstandsøkningen i samfunnet siden den første industrielle revolusjon. Men takket være kapitalismens kreative ødeleggelse, har de aller aller fleste bedrifter dødd på veien. De eneste investeringene som har holdt sin verdi i det ultralange løp, er gull og land. Kanskje kan moderne indeksfond klare å rebalansere seg unna Schumpeters spøkelse, og sikre investorene god avkastning selv om komponentene i indeksen om 50 år vil være ugjenkjennelig fra i dag? Men det er ikke noe en bare naivt kan anta, selv om det er nettopp hva mange indeksfondfans gjør – ofte de samme som påstår at Bitcoin ikke vil eksistere om 50 år. 

• Vi vet ikke hva fremtiden bringer, men kanskje fortiden kan være en guide? Som Victor Haghani og James White skriver i boken The Missing Billionaires, hvis de rikeste familiene i verden for 100 år siden, hadde levd med måte, investert i aksjemarkedet og passert formuen videre til neste generasjon, skulle det vært titusenvis av dollarmilliardærarvinger av gamle formuer i dag. Det er det ikke. Mange av disse familiene har fulgt oppskriften, men formuene har likevel langt på vei forduftet. Å bevare verdi over ultralang tid er nær sagt umulig. Bitcoin kan løse dette. 

• Dessuten, den ofte gjentatte påstanden om at Bitcoin ikke er backet av noe, stemmer ikke helt. Bitcoin er backet av energi. Ingen kan fremskaffe Bitcoin ut av løse luften – selv om en del folk fortsatt virker å ha inntrykk av det. Bitcoin er et knapt gode, et knapt digitalt gode. Prisen for Bitcoin, reflekterer mer eller mindre kostnaden for å utvinne en bitcoin. Over tid har kost og pris beveget seg forbløffende likt. I skrivende stund er nok gjennomsnittskostnaden for bitcoin-minere godt over markedsprisen. 

• Bitcoin deler med gull en fordel som ikke aksjer eller eiendom har. Eller kunst for den saks skyld. Bitcoin har ikke noe kapitalslit, og kan forvares tilnærmet kostnadsfritt. Eiendom, eller andre kapitalintensive næringer, som shipping, er en konstant kamp mot kapitalslit. I dagens dynamiske verdensøkonomi er det de færreste bedrifter som har produksjonsmidler med levetid på mer enn 25 år, gjerne langt mindre. Dette er en vesentlig bidragsfaktor til at selskapene i børsindeksene rokerer mye raskere enn før. For å overleve i 100 år, må en bedrift  praksis gjenfødes minimum fire ganger. Det er ingen smal sak. Dette er et punkt det snakkes overraskende lite om, både blant bitcoinere og bitcoinkritikere. 

Bitcoin har ingen nytteverdi

Kritikk: 

• Beslektet med kritikken at Bitcoin ikke har noen iboende verdi, er kritikken om at Bitcoin ei heller har noen nytteverdi. Bitcoin kan ikke brukes til noen ting. Bitcoin er «pet rocks», i de nedverdigende ordene til J.P. Morgan-sjef Jamie Dimon. Man kan likegjerne investere i mummikopper, ifølge sjeføkonom Jan Andreassen. 

• Bitcoin kan heller ikke brukes som fundament til å bygge fremtidens finansielle system på. Det er det bare Ethereum eller Solana som kan gjøre. Og antagelig ikke de heller. For fremtiden er myndighetskontrollerte digitalpenger (CBDC).  

• I motsetning til Ethereum er Bitcoin ingen plattform for smartkontrakter, og tilbyr ikke engang mulighet for staking. Bitcoin har således totalt mislyktes i å skape noen form for finansiell innovasjon. Det er nesten ikke noe gøy Wall Street kan gjøre med Bitcoin, og ikke noe nyttig Main Street kan bruke Bitcoin til. 

Respons: 

• Bitcoin gjør ingenting. Bitcoin bare er. Og det er nok. Det sitter langt inne for de fleste å akseptere. Men det er det som gjør Bitcoin unikt. 

• Bitcoins grunnleggende egenskaper – uforanderlighet, begrenset tilbud og desentralisert kontroll – er tilstrekkelig for å oppfylle formålet som en ny form for penger og et revolusjonerende finansielt system. Bitcoin er adekvat. Kanskje traust og kjedelig, men tilstrekkelig. 

• En som ikke forsøker å sminke bruden, er kryptoforvalter Travis Kling. Han anmoder om å droppe alle pretensjoner om at noe av denne dritten [kryptovaluta, journ.anm.] gjør noe eller noen gang vil gjøre noe. 

• Hvis Bitcoin kan være et myndighetsuavhengig verdioppbevaringsmiddel, som kan sikre folk økonomisk frihet og individuell suverenitet, er det mer enn nok.