I denne teksten har vi påtatt oss rollen som påtalemyndighet og sammenfattet de viktigste argumentene mot Bitcoin, hvorfor bitcoinprisen skal ned til null. Siden Bitcoins CEO ikke er tilgjengelig for kommentar, har vi også påtatt oss rollen som kryptovalutaens forsvarer.
I del I tok vi for oss tiltalepunktene om at Bitcoin hverken har noen iboende verdi eller noen nytteverdi.
I del II tar vi for oss kritikken om at Bitcoin har feilet som valuta, ikke er desentralisert, men er en klimaversting, som kan utslettes av reguleringer og angrep.
Bitcoin har feilet som valuta
- Kritikk:
- «A purely peer-to-peer version of electronic cash would allow online payments to be sent directly from one party to another without going through a financial institution.»
- Slik lyder de første ordene i Satoshi Nakamotos Bitcoin White Paper. Som gjør det ettertrykkelig klart at den opprinnelige ideen var at Bitcoin skulle fungere som penger.
- I samfunnsøkonomifaget er penger alt som oppfyller tre krav — at det fungerer som byttemiddel (medium of exchange), regneenhet (unit of account) og verdioppbevaringsmiddel (store of value).
- På minst to av disse tre punktene har Bitcoin feilet. Bitcoin har vært her i 15 år uten å bli utbredt betalingsmiddel. Som blant andre Investornytt-skribent Kjetil Reinholdt innvender, gjør Bitcoins skyhøye volatilitet at kryptovalutaen kun forblir et spekulasjonsobjekt. Et aktivum som kan svinge i kurs med 10, til og med 20 prosent på en dag, fungerer dårlig som betalingsmiddel for de fleste.
- Bitcoin-nettverket er heller ikke skalerbart. Med en maksimumskapasitet på syv transaksjoner i sekundet, vil Bitcoin aldri kunne bli en seriøs utfordrer til etablerte betalingsnettverk som Visa, som prosesserer 65.000 transaksjoner i sekundet.
- Bitcoins lave transaksjonskapasitet var lenge kilde til intern konflikt og fraksjonsdannelse blant bitcoinere. På den ene siden big blockers som ville øke Bitcoins transaksjonskapasitet, ved å heve grensen på 1 megabit for hver blokk av transaksjoner (block size limit). På den andre siden small blockers de som ville at plass på Bitcoins blokkjede (block space) skulle forbli en knapp faktor.
- Det hele kulminerte med blokkstørrelseskrigen og bifurkasjonen av blokkjeden i 2017. Ut av denne splittelsen oppstod Bitcoin Cash (BCH), en versjon av Bitcoin, som hadde flere av egenskapene big blocker’ne ønsket.
- En av de fremste apostlene for Bitcoin Cash er Roger Ver, frem til blokkstørrelseskrigen som Bitcoin Jesus, og etter som Bitcoin Judas. I boken Hijacking Bitcoin kommer, den nylig arresterte, Ver med krass kritikk av Bitcoin for å ha forrådt den originale ideen om å bli et raskt, billig og effektivt betalingsnettverk. En som har valgt side med Ver er den kontroversielle internettgründeren Kim Dotcom.
- Men Bitcoin-maksimalister er heller ikke fremmed for problemstillingen. Som Bitcoin-analytiker Christopher Bendiksen sier er en av de største farene for Bitcoin «at avveiningen mellom desentralisering og transaksjonskapasitet ikke går opp over tid. Dermed tvinges storparten av transaksjoner over på systemer som involverer tredjeparter. Dette gjør bitcoin mindre attraktivt til alt annet enn sparing, og dermed blir Bitcoin aldri særlig større enn gull.» Et sentiment som deles av Bare Bitcoin-gründer Torkel Rogstad.
- Respons:
- Markedets tale er klar. Bitcoin handles for rundt $60.000, Bitcoin Cash for under $300. Og om Bitcoin ikke har blitt et allment betalingsmiddel, så har iallefall ikke Bitcoin Cash blitt det. Det betyr ikke dermed at kritikken fra Ver og co uten videre kan avskrives.
- For Bitcoin har feilet som penger. Hvis vi ser på de tre parameterne, så har Bitcoin feilet på to av tre. Bitcoin har feilet som byttemiddel. Bitcoin har feilet som regneenhet. Men Bitcoin har lyktes som verdioppbevaringsmiddel.
- Bitcoin har feilet som penger, men Bitcoin har ikke feilet.
- Den originale ideen var at Bitcoin skulle tjene som digitale penger. Det har ikke skjedd. Med tiden har Bitcoin istedet evolvert til å bli digital verdilagring. Fokuset har skiftet fra medium of exchange til store of value. Det er det markedet vil ha. Det er egentlig en naturlig og logisk utvikling, som handler om tidspreferanse. Bitcoin representerer lav tidspreferanse.
- Greshams lov sier at dårlige penger fordriver gode penger. Pengene vi bruker i dag er motsetningen til Bitcoin. De oppfyller kriteriene som byttemiddel og regneenhet, men kvalifiserer ikke som verdioppbevaringsmiddel. Jo lengre tidshorisont, desto større blir problemet. For å motta lønn og betale for forbruk, fungerer fiatpenger fint. Men hvis du vil spare og bevare verdi over tid, må du finne andre alternativer, lengre ut på risikokurven, til for eksempel aksjer, obligasjoner eller eiendom. Eller Bitcoin. Det er derfor det oftebrukte argumentet om at Bitcoin fungerer dårlig til å betale for en kopp kaffe, bommer på mål. For forbruk vil en alltid bruke de dårligste pengene sine først. Fordi de fungerer fint som byttemiddel i dag, men vil ha mistet verdi i morgen. Den eneste grunnen til å betale med bitcoin i butikken, er hvis du tror bitcoinprisen skal ned.
- Eller for å si det på en annen måte. Du bruker ikke penger med lav tidspreferanse til å betale for forbruk med høy tidspreferanse.
- Formålet med Bitcoin, slik det har blitt, er ikke som betalingsmiddel i små transaksjoner. Til det har Bitcoin for høye transaksjonskostnader og går for tregt, (her ser vi bort fra Bitcoin Lightning-nettverket). Men det kritikerne sjelden nevner er at Bitcoins transaksjonskostnader ikke øker proporsjonalt med beløp. De kan være like lave om du sender 100 satoshis eller 100 bitcoin. Det betyr at til høyverditransaksjoner, kanskje på tvers av landegrenser, fungerer Bitcoin utmerket, og gjerne langt billigere enn tradisjonelle bankoverføringer. Å betale en eller fem dollar i gebyrer for en kaffekopp er en dårlig deal. Men å betale en dollar eller fem i transaksjonskostnad for en utenlandsoverføring på en eller ti millioner dollar, er en helt annen sak.
- Så får heller Ver og Kim fortsette med sin harmdirrende misjonering for en kryptovaluta folk kan betale kaffen sin med.
- Og til kritikken om volatilitet. Kan en aktivaklasse levere enorm meravkastning uten volatilitet? Eller er det to sider av samme mynt? Vil du ha avkastningen, må du tåle svingningene. Eller som Bitcoin-apostel Michael Saylor sier: «Volatility is life.»
Bitcoin er klimafiendtlig
- Kritikk:
- Et annet av de mest repeterte argumentene mot Bitcoin er at kryptovalutaen er en klima- og miljøversting. Bitcoins bevis-på-arbeid-mekanisme (proof of work), er så energiintensiv at Bitcoins samlede energiforbruk er på nivå med nasjoner. I skrivende stund bruker Bitcoin like mye energi som Polen, noe mindre enn Norge. Bitcoin brenner kloden.
- Respons:
- Kanskje den beste refutasjonen av kritikken mot Bitcoin som klimaversting, er det ingen ringere enn Kjell Inge Røkke som har levert. I aksjonærbrevet fra Seetee – som har fått velfortjent plass som et fundamentalt dokument i Bitcoins litterære kanon – beskriver Røkke hvordan Bitcoin kan fungere som et økonomisk batteri for grønn energi.
- Bitcoin-mining kan fange opp overskuddsenergi fra fornybare kilder, samt annen ellers strandet energi, balansere tilbud og etterspørsel i kraftnettene, og lagre denne energien som verdi. Dette gjør bitcoin-mining til en støttespiller for det globale skiftet mot fornybar energi, ved å øke lønnsomheten i grønne energiprosjekter og redusere energisløsing. Bitcoins fleksibilitet og desentralisering gjør kryptovalutaen ideell for denne rollen.
- Røkke tegner et mer balansert bilde enn for eksempel denne nylige (og siden redigerte) artikkelen i The Economist, som hevdet at Republikanere i Texas hadde gått lei av bitcoin-mining som utnyttet energimarkedet i delstaten på fellesskapets bekostning.
- Punchlinen var at bitcoin-minere tjener mer penger på å selge strøm når etterspørselen for energi er på topp, enn de gjør på å utvinne bitcoin.
- The Economist nevnte dog bare halve sannheten. Men utelot å nevne den andre halvparten, at bitcoin-minere er forpliktet til å kjøpe strøm til over markedspris når etterspørselen er lav. Bladet ble nødt til å gå ut med en pinlig korreksjon. Som sådan bidrar bitcoin-mining til å stimulere til og balansere etterspørselen for fornybare men intermitterende energikilder.
- Dessuten. I 2021 gjorde Elon Musk et stort nummer da han først annonserte at Tesla ville akseptere betalinger i bitcoin. Før han snudde 180 grader med begrunnelsen at Bitcoin var for klimafiendtlig. Først når over 50 prosent av bitcoin ble utvunnet med fornybar energi, ville Tesla igjen ta imot bitcoin. Tesla har til gode å gjøre det, men fornybarandelen av energien som går med til bitcoin-mining har nå nådd 57 prosent.
- Mange er de som vil hevde at enhver kilowattime brukt på Bitcoin, er én for mye. De er gjerne de samme som hevder at Bitcoin ikke er “backet” av noe. Det de ikke forstår er at Bitcoin er “backet” av energi. Det er det som sikrer nettverket og som gir Bitcoin verdi. Bitcoin er digital energi.
- Vice versa, et verdioppbevaringsmiddel er det verdt å bruke energi på. Bitcoin transformerer energi til digital verdi. Verdi som kan forflyttes på tvers av tid og rom, beskyttet mot entropi.
- Det sier kanskje sitt om fiatøkonomien, at vi ikke plasserer noen egenverdi på penger. Vi har internalisert bruken av dårlige penger så fullstendig at vi ikke lenger stiller noen kritiske spørsmål til konseptet om at penger kan skapes ex nihilo, ut av løse luften.
Nå begynner denne teksten å bli lang, så la oss gå gjennom de resterende punktene på listen på en mer fremskyndet måte.
Bitcoin kan reguleres til 0
Det er det mange myndigheter som har forsøkt seg på. Men når hverken det supreme lederskapet av Folkerepublikken Kina, de føderale styresmaktene i demokratiet over alle demokratier, eller Romerrikets arvtager Den europeiske union, klarte å ta knekken på Bitcoin i kryptovalutaens spede begynnelse, hva er det som taler for at de skal lykkes nå? I hovedsteder verden rundt er det en gryende erkjennelse at Staten ikke kan beseire Bitcoin, og knapt kontrollere Bitcoin. Da vil spørsmålet heller bli hvordan Staten kan dra nytte av Bitcoin, for å sikre sin overlevelse og sameksistens med Bitcoin.
Bitcoin er ikke desentralisert
Et av grunnprinsippene til Bitcoin er desentralisering. Bitcoin har ingen styrende organisasjon, hovedkvarter eller CEO. Intet enkelt feilpunkt, som kan dra med seg hele sulamitten ned i dragsuget. Men Bitcoin er ikke så desentralisert. Faktisk har Bitcoin blitt så sentralisert at nesten hele nettverket kontrolleres av færre enn 10 mining pools. Frem til 2021 var nesten alle lokalisert i Kina (historisk sett godt over 51% av den totale hashraten). Siden kinesiske myndigheter forbød bitcoin-mining i 2021, har industrien blitt fordrevet utenlands.
Rapporter indikerer likevel at over 50 prosent av nettverkets hashrate fortsatt kontrolleres av kinesiske aktører. Samtidig har USA tatt en økende andel av markedet, med et kobbel av børsnoterte bitcoin mining-selskaper. Donald Trump har gjort Bitcoin til en fanesak i årets valgkamp, og lovet at hvis han blir president så skal alle bitcoin produseres i USA. Det er nok velment fra Trumps side. Men for Bitcoin-nettverket ville det ikke vært sunt om all bitcoin-mining ble konsentrert i ett land. Om vi skal gjette så ville bitcoinprisen falt kraftig om det skjedde. Så her er det noen rådgivere som fortjener å få høre: «You’re fired!»
Mining pools består som navnet indikerer av flere bitcoin-minere som har gått sammen, og pool’et sine ressurser, for å dele risiko. Til syvende og sist er de dog individuelle aktører, som kan forlate poolen hvis de vil. Så selv om over tre firedeler av Bitcoins hashrate kontrolleres av bare en håndfull mining-pools, kan det potensielt gi et litt overdrevet bilde av hvor sentralisert Bitcoin er. Det er ikke akkurat uvanlig at industrier domineres av oligopoler på en håndfull aktører, som likevel kan være nok til å sikre sunn konkurranse. Når det er sagt, om man skulle se at en eller to grupperinger får fullstendig dominans over bitcoin-mining-markedet, vil det gi legitim grunn til bekymring.
Bitcoin kan angripes
- 51%-angrep
- En av de vanligste innvendingene mot Bitcoin frem til for noen år siden var trusselen fra et såkalt 51%-angrep. Det er teoretisk mulig at en gruppe bitcoin-minere kan kuppe Bitcoin hvis de kontrollerer mer enn halvparten av nettverkets datakraft, eller hashrate. Det kan lede til dobbeltforbruk og underminering av blokkjedens integritet.
- I praksis derimot, er sjansen for at et 51%-angrep kan lykkes, forsvinnende liten. Dette på grunn av Bitcoins konsensusmekanisme, der noder (datamaskiner som kjører Bitcoin-programvaren) validerer transaksjoner og oppnår konsensus ved å følge den lengste blokkjeden. Som ble belyst under blokkstørrelsekrigen i 2017, er det en sjanse for at en konspirasjon av minere kunne bruke rå kraft til å presse gjennom et 51%-angrep. Bitcoins noder og sluttbrukere kunne kanskje ikke stoppet det. Men de ville aldri akseptert det. Dermed ville det i beste fall blitt en Pyrrhos-seier for konspiratørene. Blokkjeden ville ikke lenger hatt konsensus. Følgelig ville bitcoinprisen ha kollapset. Minerne kunne kanskje lyktes å dobbeltbetale, men med bitcoin som bare hadde en brøkdel av sin verdi før angrepet.
- Derfor ville rasjonelle aktører ikke ha gjennomført et 51%-angrep, selv om de hadde hatt kapabilitetene til å gjøre det. For det ville vært et tapsprosjekt.
- Sammenlignet med for fem eller ti år siden, ville dessuten et vellykket 51%-angrep vært mange ganger mer ressurskrevende i dag, da Bitcoin-nettverkets hashrate er mange ganger høyere. Og det er nok grunnen til at denne trusselen snakkes mindre om nå enn før. En ballpark-analyse fra kryptobørsen Bitmex anslår kostnaden for et 51%-angrep mot Bitcoin til rundt $5 milliarder.
- Likevel, som blant andre Bitcoinforkjemer Andreas Harding påpeker, er det ikke en trussel som kan avfeies. Selv om det nok vil være vanskelig å profitere på en slik sammensvergelse, kan ondsinnede og/eller irrasjonelle aktører lykkes å sabotere nok til å gjøre Bitcoin-nettverket ubrukelig i praksis.
- Kvanteangrep
- I disse AI-tider har fokuset forflyttet seg mer mot faren for at Bitcoin kan utsettes for kvanteangrep. Noe blant andre ovennevnte Lasse Meholm mener kan sende bety slutten for Bitcoin og sende kursen ned til null.
- Mon det. Teknologien er under stadig utvikling. Men det er også Bitcoin. Faktisk er Bitcoin helt i teknologifronten. Hvis det kommer nye banebrytende databrikker, kan man banne på at bitcoin-minere vil være blant de første til å skaffe seg dem. Det samme gjelder for all revolusjonerende teknologi som måtte komme, som kan gi bitcoin-minere et komparativt fortrinn. Bitcoin-mining er et kontinuerlig teknologisk våpenkappløp som aldri stopper.
- En påstand om at Bitcoin vil utslettes av kvanteangrep inneholder en implisitt antagelse om at bitcoin-minere plutselig vil bli akterutseilt av teknologiutviklingen. Det vil selvsagt skje med enkelte aktører, men hele bitcoin-mining-industrien kollektivt? Er det umulig? Nei. Men det er en ganske breial antagelse, på ganske tynt grunnlag.
Markus N. Reitan
Utvandret serie-gründer, strategirådgiver, skribent og investor. Utdannet innen tradisjonell finans, men forlengst mistet troen på vestlige statsfinansers bærekraft og sentralbankenes styringsevne. Tror Bitcoin vil spille en stadig større rolle i fremtidens finansielle system. @MNReitan på X. markus.reitan@gmail.com
