I denne teksten har vi påtatt oss rollen som påtalemyndighet og sammenfattet de viktigste argumentene mot Bitcoin, hvorfor bitcoinprisen skal ned til null. Siden Bitcoins CEO ikke er tilgjengelig for kommentar, har vi også påtatt oss rollen som kryptovalutaens forsvarer.
I del IV tar vi for oss tiltalepunktene om at Bitcoin er deflasjonært, statsfiendtlig, og har sine beste dager bak seg.
- Bitcoin er deflasjonært
- Det er ikke mye vi lærer om økonomi i skolen. Men vi lærer at inflasjon er bra. Ingen kan forklare hvorfor, men en takt på to prosent per år er det beste av alle verdener. Det har sentralbankene bestemt – og gjerne heller tre eller fire.
- Sjeføkonomene hevder at med deflasjon vil økonomien kollapse og befolkningen lide. Fravær av inflasjon, eller deflasjon stod dog ikke i veien for den andre industrielle revolusjon på slutten av 1800-tallet. Tvert om var det kanskje den mest dynamiske epoken i vestlig sivilisasjon. Men i dag er myndighetene, og husholdningene, nedsyltet i gjeld. Så da må vi ha inflasjon.
- Satoshi Nakamoto skapte Bitcoin fordi han ikke liker inflasjon. Satoshi trodde ikke på økonomenes gospel. Derfor liker ikke økonomer Bitcoin. For Bitcoin er en deflasjonær valuta. Eller ihvertfall mindre inflasjonær enn pengene staten tvinger deg til å bruke.
- Bitcoins årlige inflasjonsrate, er 0,8 prosent. Altså, bitcoin i sirkulasjon øker med 0,8 prosent per år. Bitcoin har en hard grense på 21 millioner mynter som noensinne vil bli skapt. (Noen mener derfor at man ikke kan si at Bitcoin har noen pengemengdevekst, selv om ikke alle myntene er utvunnet ennå. Men det er en senaftensdebatt for spesielt interesserte).
- Ofte er det de samme økonomene som anklager Bitcoin for å være deflasjonært, som sier at bitcoinprisen skal ned til 0. Man må nesten velge en av to. Hvis Bitcoin skal være deflasjonær, så forutsetter det at prisen på bitcoin øker mer enn prisene i økonomien forøvrig. La oss så anta at det skjer.
- Økonomenes innvending mot Bitcoin spesielt, er da den samme som bekymringen deres for deflasjon generelt. Hvis bitcoinere forventer at bitcoinprisen skal opp, vil det resultere i redusert forbruk, fordi en vil få mer for en bitcoin i morgen enn man får i dag. Og hvis bitcoinere forventer at bitcoinprisen skal opp, vil de jobbe mindre og som sådan bidra til redusert økonomisk aktivitet. Økonomene kunne sagt det samme om aksjefond. Men da sier de det motsatte. Hvis aksjemarkedet går opp, gir det en velstandseffekt, som leder til mer forbruk.
- Her mener jeg at økonomene er vel kirsebærsplukkende i sin argumentasjon. For all del, mange bitcoinere velger sparing og nøysomhet over kredittkort og forbrukskultur. Lav tidspreferanse, som bitcoinere beskriver det som. Men det er også mange bitcoinere som kjøper både Rolex og Lamborghini. Summa summarum, gitt at bitcoinprisen går opp, taler det meste for at bitcoinere over tid vil ha høyere forbruk enn de ville hatt om de ikke var bitcoinere.
- Påstanden om at bitcoinere vil jobbe mindre kan likeledes stilles på hodet. Snarere enn å jobbe mindre, kan en vel så gjerne argumentere for at forventningen om at bitcoinprisen vil stige øker bitcoineres tilbøyelighet for arbeid – noe bitcoinkulturens ekstreme fokus på “stacking sats” (eller på godt norsk sparing), gir klare indikasjoner på. Homo Bitcoin-Maximus. Det er hva empirien fra Bitcoinøkonomien viser. Hva forteller historien fra land med høy inflasjon? Der tvinges Homo Oeconomicus til høy tidspreferanse. Det er bedre å bruke penger i dag, for de er verdt mindre i morgen. Tilbøyeligheten for å jobbe faller, fordi morgendagens lønn ikke er verdt dagens arbeid. Med tiden går produksjonen ned, butikkhyllene blir tomme og folk har ingenting å bruke sine verdiløse penger på.
- Bitcoin er statsfiendtlig
«Suveren er han som bestemmer over pengepolitikken» – Carl Schmitt parafrasert
- Bitcoin ble født i opposisjon til Staten. Som en mistillitserklæring sentralbankenes skjødesløse pengepolitikk, som sakte men sikkert debaserer verdien av folks penger.
- Som sådan kom det kanskje ikke som noen overraskelse at myndighetene var fiendtlige til Bitcoin fra begynnelsen av, og gjorde alt i sin makt for å komme kryptovalutaen til livs. Amerikanske myndigheters godkjennelse av spot ETF for først Bitcoin, og dernest Ether, reflekterer en erkjennelse av at Staten ikke makter å få bukt på Bitcoin. Det betyr ikke at Washingtons (og andre lands myndigheters) krig mot kryptovaluta er avblåst og over. De vil ikke slippe løs. Men målsetningen har forflyttet seg fra å slå ned, til å kontrollere kryptovaluta. Og til å utnytte kryptovaluta til sine egne formål. Når Staten ikke kan bli kvitt Bitcoin, vil den ihvertfall karre til seg skatteinntekter fra Bitcoin.
- Wall Streets omfavnelse av Bitcoin er også en mistillitserklæring mot Staten. Som Blackrock-sjef Larry Fink sa i sommer: «[Bitcoin] er et legitimt finansielt instrument som lar deg ha ikke-korrelert type avkastning. Jeg tror det er et instrument du investerer i når du er mer redd. Det er et instrument for når du tror at land forringer valutaene sine med for store underskudd, og noen land gjør det… De offentlige budsjettunderskuddene vokser simpelthen for raskt som en prosentandel av BNP.»
- Elon Musk har formulert sin variant av Ockhams barberkniv, som sier at det mest ironiske utfallet er det mest sannsynlige. Eller det mest underholdende.
- Det mest ironiske utfallet for Bitcoin ville vært om myndighetene verden over plutselig vendte om 180 grader og begynte å føre en ansvarlig fiskalpolitikk kombinert med en edruelig pengepolitikk. Kanskje til og med toppet med en retur til gullstandarden? Bitcoin ville blitt umiddelbart utdefinert og gjort fullstendig irrelevant.
- Som sådan kan man si at den aller største trusselen mot bitcoin er en velfungerende stat.
- Det ville vært det mest ironiske, og for kryptoskeptikere mest underholdende utfallet. Dog, i dette tilfellet er det lite som peker i retning av at det er det mest sannsynlige utfallet. For det er ingen indikasjoner på at USA eller landene i eurosonen, for ikke å snakke om andre bananrepublikker, vil få orden på statsfinansene med det første.
- En større og mer realistisk fare for Bitcoin, er ikke staten, men befolkningen. For å sitere et svar jeg fikk som uttrykte trusselen i ufiltrerte ordelag: Kanskje at det er for mange selvtilfredse retards i omløp som ikke ser at de blir flådd av dagens pengesystem. Kanskje han har rett?
- Alle begynner som Bitcoinskeptikere. Noen faller umiddelbart ned i kaninhullet. Andre avfeier Bitcoin kategorisk og vil ikke høre noe mer om magiske internettpenger og annet tullball. Av de som er villige til å suspendere sin skepsis og fordype seg i materien, er det langt ifra alle som blir komfortable og klare til å svelge den oransje pillen. Mens islam og kristendommen konverterte de ikke-troende med sverdet, er Bitcoin basert på frivillighet. Satoshis synagoge er åpen for alle. Men kun de som er villige til å studere i minimum 100 timer, kanskje 1.000, velger å gå inn gjennom portalen. Det utelukker brorparten av befolkningen.
- Trusselen om at Bitcoin vil bli bannlyst av en orwelliansk storebrorstat er langt på vei passert. En større trussel for Bitcoin er en hedonist-nihilistisk “Brave New World”, der befolkningen er for neddopet på opiater og Netflix & chill til å bry seg om Bitcoin.
- Hvis du er, eller aspirerer til å bli et suverent individ, så vil du før eller siden søke ut Bitcoin. Om du derimot er et lojalt subjekt av Staten, og tilfreds med å være en NPC, da er Bitcoin neppe noe for deg.
- Bitcoin har mistet momentet
- Avslutningsvis tar vi med et argument som går forbi det filosofiske. Siden dette er Investornytt, er det primært en ting vi er opptatt av, pris. Og Bitcoins pris har bare gått nedover nylig.
- Et halvt år har nå gått siden bitcoinprisen toppet ut på i underkant av $74.000 i mars. Siden det har Bitcoin notert en forsmedelig rekke av lavere topper og lavere bunner. Enhver seriøs investor er dermed tvunget av omstendighetene til å stille seg spørsmålet om festen er over. For godt.
- Vi har tidligere kommentert trading-guru Peter Brandts observasjoner om Bitcoins eksponentielle forfall. For hvert bullmarked har Bitcoin mistet 80 prosent av energien fra det foregående. Brandt er pro-Bitcoin, men som Peter Thiel, er han skeptisk til at kryptovalutaen har særlig mer oppside å hente ut.
- Tross alle hurrarop, tre år har gått og Bitcoin har feilet å bryte definitivt forbi sin forrige rekordnotering. Justert for inflasjon når ikke toppen fra mars i år engang opp til toppen på $69.000 fra november 2021. Siden det tidspunktet har både aksjer og gull vært en mye bedre investering.
- Det er flere tekniske analyser som ser bleke ut. Bitcoin gjorde et forsøk på å klatre forbi marstoppen i juni, men klarte ikke engang å tangere den. Det har resultert i en illevarslende dobbeltoppformasjon som minner om 2021.
- I begynnelsen av året ble innflyt av kapital fra de nye ETF-ene kursdrivende for Bitcoin. Men på sensommeren snudde trenden fra innskudd til uttak av kapital – med en blødning på $1,2 milliarder i løpet av bare åtte dager. Så får tiden vise hva høsten bringer.
- Kanskje blir ikke ETF-ene det redskapet for masseadopsjon av Bitcoin som tilhengerne hadde sett for seg? Kanskje har de siste dumme pengene allerede kommet til festen, som de smarte pengene forlengst har forlatt. Kanskje finnes det ikke lenger noen større idioter å selge til, når statlige pensjonskasser har begynt å kjøpe?
- Og hva om det usannsynlige men mulige inntreffer, at Satoshi Nakamoto gjenoppstår fra skyggenes dal og begynner å selge sine 1,1 millioner mynter, i protest mot Wall Streets kapitalistiske ko-optering av hans kreasjon?
- Eller kan Federal Reserves pengepolitiske pivot; kombinert med en flod av frisk kapital til Bitcoin ETF-ene så snart sommerferien (som for de velstående er i september) er over og Wall Streets salgsapparat er tilbake i høygir; og valgseier for krypto-president Trump, kickstarte Bitcoins himmelferd til $100.000 innen nyttår? Vi kan ikke si annet enn Rudolf Blodstrupmoen: «Time vill sjåv!» Men vi holder en knapp på sistnevnte scenario.
Les mer:
Del I: Argumentene om at Bitcoin hverken har noen iboende verdi eller noen nytteverdi.
Del II: Argumentene om at Bitcoin har feilet som valuta, ikke er desentralisert, men er en klimaversting, som kan utslettes av reguleringer og angrep.
Del III: Argumentene om at Bitcoin har blitt kapret av Wall Street, og at Bitcoin står i fare for å bli underminert av “Papir-bitcoin”.
Markus N. Reitan
Utvandret serie-gründer, strategirådgiver, skribent og investor. Utdannet innen tradisjonell finans, men forlengst mistet troen på vestlige statsfinansers bærekraft og sentralbankenes styringsevne. Tror Bitcoin vil spille en stadig større rolle i fremtidens finansielle system. @MNReitan på X. markus.reitan@gmail.com
