Utslippskappløpet er i gang. Europa strammer grepet rundt forurensende, skitten energi, og nye innstrammende EU-regler blir et stort skritt for å nå Europas klimamål. Europa har satt seg målet om å bli det første klimanøytrale kontinentet i 2050. For å klare å bli et kontinent med netto nullutslipp kreves det innovasjon, investeringer og selskap som jobber knallhardt for å hjelpe til med å nå disse målene.
TECO2030 er en gren på stammen til TECO Maritime Group, med 30 års erfaring fra den globale, maritime sektoren. Selskapene under TECO Maritime Group paraplyen er en bukett av selskap med allsidige kompetansefelt, og selskapene samarbeider tett med hverandre for å utnytte den diversifiserte kunnskapen mellom selskapene.
Gruppen som helhet har levert flere prosjekter til store kunder i den maritime sektoren globalt i snart 30 år. TECO er kanskje ikke så kjent blant norske investorer, men selskapet har et sterkt merkenavn internasjonalt blant flere store aktører. Eventyret startet i Norge i 1994, men siden har gruppen åpnet flere kontorer verden over, fra øst til vest og selskapet har blitt en anerkjent leverandør av sine tjenester til offshore- og maritimsektor.
TECO utvikler nå et nytt brenselscelle system for skip, TECO 2030 Fuel Cell Stack, og den 15. desember kunne selskapet annonsere en fysisk milepæl. I den forbindelse uttrykte Tore Enger sin takknemlighet til laget i TECO 2030.
"Det er utrolig å kunne fysisk ta på den første TECO 2030 brenselcellestabelen. Jeg vil takke alle teammedlemmene ved TECO 2030 og vår utviklingspartner AVL som har jobbet hardt for å sikre at dette prosjektet har gått i henhold til planen de siste månedene og årene, slik at vi kan fortsette med flere pilotprosjekter i løpet av 2023."
Tore Enger, Ceo Teco2030 Tweet
I en samtale med Investornytt før jul kunne TECO 2030s Director of Business Development, Fredrik Aarskog, fortelle oss, og leserne våre mer om dette spennende prosjektet. Veien videre for TECO 2030 er asfaltert og produktene vil i løpet av kort tid komme fra det gigantiske fabrikklokalet i Narvik. Fremtiden er lysende for selskapet ifølge Fredrik Aarskog.
Det virker som om milepælene har kommet som perler på en snor for TECO 2030 de siste månedene. Spesielt spennende var lanseringen av TECO 2030 Fuel Cell Stack.
-Takk. Vi har jobbet knall hardt med teknologien og utallige timer har gått med på usynlig arbeid, derfor er det ekstra godt å kunne fysisk ta på den første TECO 2030 Fuel Cell Stacken.
Kan du forklare konseptet bak fuel cell stacken, for oss som ikke er i bransjen og kanskje trenger å få ting inn med teskje?
-Produktet er en brenselscellemodul. Den tar inn hydrogen og konverterer det til strøm. Det kan sammenliknes med et batteri. Den store forskjellen er at med et batteri så blir energien lagret inne i batteriet og må lades opp med strøm fra for eksempel en stikkontakt. I en brenselscelle er energien lagret eksternt i hydrogengass i en tank, derfra forsyner man hydrogenet inn i modulen som kombinerer hydrogengass med oksygen fra luften for å lage strøm.
TECO 2030 overtok vel et stort fabrikklokale i Narvik i fjor. Er det her produksjonen av brenselscellene vil foregå?
-Fabrikklokalet vi overtok i Narvik er på 15 500 m2, og det er inne på denne fabrikken masseproduksjonen av brenselscellesystemene vil foregå. Vi har en avtale med thyssenkrupp som er en verdensledende aktør når det kommer til fabrikasjonslinjer. Planen er å kjøpe et komplett system fra thyssenkrupp som gjør alt av monteringsarbeidet og testing av systemene, tilpasset TECO 2030s produkter.
Hvor langt unna er vi før vi ser fabrikken i Narvik begynner å masseprodusere brenselscellene?
– Fabrikken i Narvik begynner så smått å produsere i 2023, og linjen fra thyssenkrupp skal være oppe å gå i første kvartal 2024. Da vil serieproduserte produkter komme ut fra Narvik i 2024. Neste år blir spennende for selskapet, og vi ser frem til et år med flere spennende milepæler foran oss i 2023.
– Vi har nylig har fått approval in principle fra DNV som selskapet har jobbet tett med i løpet av store deler av prosessen. Den første stacken er bygget og vi utvikler også containeriserte modulløsninger som er skalerbare etter behov. Disse containerne blir da klassifisert som godkjente maskinrom, og kan plasseres på dekk på en enkel og sikker måte. En container er en lastbærer og det er enkelt å løfte enheten om bord, og lett å installere. Konseptet til TECO 2030 er at produktet skal være standardisert slik at godkjenningsprosessen blir så sømløst som mulig, og dokumentasjonspakken på containernivå blir lik. Det er klart at det blir tilpasninger alt etter hvilket skip man er på, luftinntak, utløp, kjølevann, strøm og styringskabler, men det skal være så standardisert som mulig. Containerenhetene kan produseres på fabrikken i Narvik og installasjonsarbeidet som gjøres om bord blir da en smidig prosess.
Hvor mange brenselsceller går inn i en container?
– Det er noen hundre celler i en stack, og det er fire stacks i en fuel cell modul. Man bruker flere av disse modulene i en standard container.
Hva er fordelen med produktene TECO leverer kontra andre konkurrenter på markedet?
– Løsningen til TECO er mer kompakt enn det andre konkurrenter på markedet kan tilby. Lavere vekt, lavere volum på systeminstallsjonen, og på et skip er plassbesparelse et nøkkelord. Våre produkter er designet fra bunnen av til å være et maritimt system, vi har ikke tilpasset landtransportsystem til å stå i et marinesystem for eksempel.
Fornybar satsning er uten tvil et stort marked og det vil bare vokse fremover. Hvor stort er markedet til TECOs teknologi?
-Det er et stort marked og vi ser aktører posisjonerer seg for overgangen som utvilsomt kommer. Det er strengere krav til utslipp og det blir dyrere for rederier med nye EU-regelverk som gjør at utslipp skal inn i et kvotesystem. På cruiseliner er det fokus på nullutslipp når skipet går inn i en havn, nullutslipp under havneoppholdet og når det seiler ut av havnen. For å bevare fjordene så er det også et ønske om utslippsfri seiling i fjorder. Mye av transporten i Europa skjer via elvenettet og der vil også disse kravene komme inn. Hvis vi snakker om deep sea segmentet er det mer snakk om å bytte ut hjelpemotorer slik at man kan få utslippsfri strøm om bord og utslippsfri strøm mens de ligger i havn. Så markedet er med andre ord veldig stort for TECOs del.
Har fuel cellene andre bruksområder enn maritimt?
-De fuel cellene som vi produserer vil også fungere ypperlig til å produsere landstrøm til havner med dårlig tilgang på nett. Andre potensielle områder som ofte er off the grid er rurale områder som har svakt- eller ingen nettilgang, som anleggsplasser dypt inne i en skog eller høyt oppe i fjellet. Hvis man har muligheten til å koble seg på nett så gjør man gjerne det, men på enkelte byggeprosjekter er ikke dette en mulighet. Når man bruker fuel celle moduler får man strøm uten å bygge ut dyr infrastruktur, og det kommer krav fra myndighetene om å kutte ned på utslipp fra byggeplasser. Da er ikke et gammelt dieselaggregat som putrer og går en optimal løsning. Der har vi et potensielt voksende marked.
Hvordan jobbes det for å øke kundebasen til TECO?
Det er en kontinuerlig jobb, og vi ser økende interesse rundt våre produkter. TECO vant nylig en kontrakt i et EU-prosjekt med Ektank AB, Shell Shipping and Maritime, og Neste. Der skal det demonstreres en retrofit løsning på et tankskip. Idéen er å sette på et fuel cell system og koble det inn i hovedtavlen på skipet slik at man kan forsyne strøm til forbruk på skipet, og strøm til skipets fremdrift. Det blir et spennende prosjekt som vi gleder oss til å utføre sammen med våre samarbeidspartnere. Andre spennende utsikter i selskapet er at det er flere fylkeskommuner som har gått sammen for å betale TECO 2030 for å gjennomføre godkjenningsløpet av hydrogendrevet hurtigbåt, dette gjøres i samarbeid med Umoe Mandal som tidligere har bygget båter for den norske marinen. Neste år blir det utlyst en konkurranse om å faktisk bygge hurtigbåten, der er TECO 2030 en av tre kandidater som er kvalifisert til å by på den.
Kan TECOs teknologi brukes i lastebiltransport?
-Ja, det er spennende prosjekter på gang hos den Østeriske giganten AVL. Vi har solgt fire stacks til AVL som har et annet brennselcelleprodukt som er spesialtilpasset for lastebil. AVL skal da bruke våre stacks i deres lastebilmodul. Hvis alt går etter planen, vil man kunne se demo-lastebilen på veien neste sommer. AVL er et enormt utviklingssenter som bruker mye penger på R&D, men selskapet produserer ikke noe selv og er derfor avhengig av partnere som kan produserer det de ønsker. I dette tilfelle kjøper AVL et tomt lastebilchassis, og installerer brenselcellemodul, batteri og elektronikk i lastebilen, deretter gjenstår det å få lastebilen sertifisert før den kommer på veien til sommeren for å bevise at dette konseptet fungerer. Resultatet fra dette kan være at det kommer inn en stor aktør og kjøper en industrialisert variant av demobilen.
Nye regelverk fra EU, IMO og andre organisasjoner gjør at skip må redusere sine utslipp og det kommer krav fra EU om at utslipp fra skip skal inn i et kvotesystem noe som gjør det dyrere å slippe ut CO2. Andre krav som å bruke landstrøm eller brenselsceller for skip i havner fra 2030 vil prege bransjen, det samme gjelder krav om nullutslipp ved inn- og utseiling av havner.
Det vil selvsagt være forskjellige krav, alt etter som hvor man befinner seg i verden, men det er masse som skjer på utslipps- og CO2-utslippsiden. Det er her TECO 2030 posisjonerer seg for bruke sine innovative krefter til å utvikle nyskapende teknologi for å hjelpe shippingbransjen med å etterleve kravene fra EU.
Det virker som om TECO 2030 har truffet på timingen på det de driver med. Kloden er moden for ny teknologi og verdensbefolkning skriker etter grønnere energi.
Investorinteressen rundt hydrogen har vært dalende i en kort periode, men i det siste har vi sett interessen rundt dette segmentet øke igjen. Det er fremdeles muligheter for investorer å finne selskap som er rabatterte i forhold til toppen.
Russlands invasjon av Ukraina var en energivekker for Europa, og kontinentet må på sikt frigjøre seg fra avhengigheten av russisk energi. Investeringer i hydrogen og forskjellige hydrogenløsninger har havnet på EUs energisikkerhetsbudsjett.
Nå har hydrogen blitt en del av kjernen som Europa skal satse på for å bli energi-uavhengig fra Russland og lagring av energi i hydrogen muliggjør at Europa kan bli mer energiuavhengig. Europa satser tungt på hydrogen, og Biden administrasjonen sin Inflation Reduction Act har også en innvirkning på hydrogenmarkedet sett med et positivt fortegn.
Rent kostnadsmessig er det også en oppside med hydrogen kontra tradisjonell strøm. Ifølge beregninger fra Statkraft, som har erfaring med både hurtigladestasjoner og hydrogenproduksjon, er det billigere per kilometer å fylle en lastebil med hydrogen enn å hurtiglade en lastebil med strøm.
I kommersialiserings fasen ligger nok hydrogen teknologien noen år bak batteriutviklingen, der konkurrerer man mot en mer moden teknologi, men på sikt så spiser hydrogen seg innpå mer etablerte teknologier.
TECO 2030 har regnet seg frem til at en brenselscellesystem er billigere å produsere enn batterisystem med tilsvarende mengde energilagring og vi mener drivstoffkostnaden vil bli rimeligere. Samtidig blir hydrogensystemet mye lettere og mer kompakt enn et tilsvarende batterisystem
«Det skal bli godt å ha noen fysiske produkter etter å ha jobbet så hardt over lang tid. Det er nå vi høster godene fra all det harde arbeidet», sa den nybakte utviklings direktøren fra TECO 2030 til Investornytt.