SV varsler at de vil ta for seg heving av trygder og ytelser i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene.
Tirsdag 23. mai setter finanspolitikerne fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV seg ned for å forhandle.
Regjeringen plusset på med 56 milliarder kroner fra oljefondet i forslaget til revidert statsbudsjett.
SV er tilfreds med at regjeringen legger til en prisjustering i offentlig sektor for å unngå kutt i velferden.
Men finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski mener det er nødvendig å gjøre mer også på omfordeling. Det innebærer at nivået på konkrete trygder og ytelser blir tema i forhandlingene.
– Vi må øke flere ytelser slik at vi sørger for at folk får bedre råd framover. Det er den måten vi kan begrense veksten i fattigdom på, sier Kaski til NTB.
Samtidig foreslår regjeringen å forlenge bostøttepakken, som SV og regjeringspartiene ble enige om i høstens budsjettforhandlinger. Støtten skulle vare til 1. juli, men den blir nå videreført ut året.
SV er skuffet over at budsjettet ikke har sterkere vektlegging av klimakutt og natur. Kaski etterlyser grep for å gjøre budsjettet grønnere.
– Det handler om å få omstilling vekk fra olje og over på grønne næringer, blant annet havvind. Og så handler det om å få på plass flere utslippskutt i industrien og i transportsektoren, sier hun.
Oljepengebruken stanger i taket av handlingsregelen på 3 prosent. Likevel er SV i liten grad bekymret for at pengebruken skal bidra til å legge press på renta.
Budsjettet som ble vedtatt i fjor høst, ville blitt langt mer innstrammende enn meningen var om man ikke hadde justert for det nå, påpeker Kaski.
– Med denne økningen vil budsjettet i realiteten være nøytralt i norsk økonomi. Da legger det ikke press på renta, sier hun.
Høyre er på sin side bekymret for den høye oljepengebruken.
– Det vi savner, er at regjeringen prioriterer strammere på de øvrige utgiftene i budsjettet og sørger for å holde oljepengebruken nede, sier partiets finanspolitiske talsperson, Helge Orten.
Han understreker at Høyre støtter prisjusteringen regjeringen legger opp til i budsjettet, men mener hans parti ville kjørt «strammere prosesser» i offentlig sektor dersom de satt med makten.
– Vi hadde jo en effektiviseringsreform som bidro til å redusere offentlige utgifter med et par milliarder i året. Over tid blir sånne beløp betydelige. Det har denne regjeringen valgt å ikke videreføre, og det mener vi er uheldig, sier Orten.
Høyre-toppen sier det er viktig at budsjettet ikke legger ytterligere press på renta og dermed øker kostnadene for folk.
– Da risikerer vi å komme i en type lønns- og prisspiral. I tillegg har vi en svak kronekurs som gjør det ekstra utfordrende, sier han.
Hovedlinjen er at regjeringen prøver å rette opp feil fra statsbudsjettet der de var altfor optimistiske, oppsummerer Frps finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi.
Svakheten med økt oljepengebruk er at det er en ensidig kompensasjon til offentlig virkelighet, men ikke noe til private. Ikke alle kan ta ut prisstigning i økte priser, påpeker Limi.
Venstre mener budsjettforslaget vil slå negativt ut for folks lommebok. Regjeringen øker risikoen for at boliglån blir enda dyrere og at det blir tøffere kår for bedriftene, mener nestleder Sveinung Rotevatn.
Rødt og MDG mener på sin side lite tyder på at budsjettet vil innebære økt press slik at Norges Bank vil heve styringsrenta mer enn rentebanen som er varslet.
– Jeg er mer bekymret for matkøene enn oljepengebruken. Hvis man gir litt mer til dem som har minst, er det ikke det som gjør at norsk økonomi overopphetes, sier Rødts finanspolitiske talsperson Marie Sneve Martinussen.
Også KrF mener budsjettforslaget nedprioriterer dem som har minst. Finanspolitisk talsmann Kjell-Ingolf Ropstad etterlyser også mer til ideelle organisasjoner og bistand.
(©NTB)
