Eller har du det? Oransjevin har begynt å dukke opp som egen kategori på polet, man har kanskje sett det på et vinkart, men har du smakt det selv? Om ikke får du en utfordring fra meg- vær klar til å bli overrasket over hva druer du egentlig kjenner godt til, likevel kan ha en helt annen «personlighet».
For å lage oransjevin, følger man rett og slett en lignende prosess som når man produserer rosévin-der man da tar røde druer og lar mosten maserere sammen med det røde skallet i et kortere tidsrom, gjør man her det samme med hvitvin. Der rosévinen får en fin, rosa farge da den korte tiden med skallkontakt kun rekker å avgi noen få fargepigmenter og egenskaper, skjer det samme når du lar hvitvinsmosten få et hyggelig besøk av sitt drueskall, og voilà- her har du oransjevin.
Men hvorfor gjør man det da? For det første, er dette egentlig ikke noe nytt, heller tvert om. Dette er den eldste metoden man har laget vin av hvite druer på. Rent vinteknisk vil en oransjevin være mer holdbar enn en hvitvin av samme druemateriale, da man gjennom skallet henter ut flere konserverende antioksidanter. Smaksmessig er det også en del bonuser å hente. Der den samme vinen uten skallkontakt ofte har et begrenset antall retter den vil matche med, vil den oransje broren være mye mer anvendelig. De forsiktige tanninene man henter ut fra drueskallet, vil gjøre det slik at vinen vil takle et mye mer komplekst smaksbilde på tallerkenen.
Ukens viner kommer fra henholdsvis Sør-Afrika og Sør-Frankrike, og i tillegg til å ha «sør» som fellesnevner, har de også et ekstra felles omdreiningspunkt. På den lille restauranten Bar Brutal i Barcelonas Barri Gòtic, kan du med ujevne mellomrom tilfeldig møte på disse vinmakerne og andre av samme kaliber- spesielt vinmaker Tom Lubbe som har laget vin nummer to denne uken. Han bor bare en kort togtur unna (dog i nabolandet Frankrike, men fullt og helt i Catalonia) og frekventerer stedet ofte. Ut ifra diverse vinmakeres kjærlighet for nettopp denne sjappen, har det altså kommet en hel linje av «Brutal»-viner. Og om du tar turen hit, kan du også se undertegnedes navn tagget på veggen med tilhørende illustrasjoner av vindrikkende mennesker.
Så- etter ukesvis med klassiske viner er det på tide med noe nytt, kjøp inn og drikk nå mens du tar deg en mental avstikker til Barcelonas hyggeligste restaurant og tenker på sommeren.
Bestillingsvare, inne på 7 pol
299,90 kr
Allerede på fargen kan du se at dette her er noe annet enn man er vant til. Ikke tro at det er noe feil med vinen selv om den ser ut som limonade, det skyldes bare de to ukene med skallkontakt før vinen fikk gjære videre i betongegg. Den er lys gul og cloudy og dufter som grapefrukt, sitroner, hvit fersken, epler og noe mineralsk. Smaksmessig er den frisk, livlig, fruktig, og gøy. Du finner hvit fersken, nektarin og grapefrukt her, høy syre og en massiv kompleksitet. Dette er den perfekte vinen til friske retter- hva med en liten kamskjellceviche med sitrusfileter og noe koriander og chili?
Matassa Cuvée Margeruite
Bestillingsvare, inne på 6 pol
359,90 kr
Da jeg smakte denne vinen for første gang for 10+ år siden, forandret smaken min seg. At en drue kan smake så mye, og i tillegg balansere perfekt mellom intensitet og fruktighet er utrolig- jeg fikk kun lyst på disse vinene i lang tid. Dette er vinen du vil drikke når du vil ha noe som lesker, men også når du vil ha noe som utfordrer deg. På fargen er den lys oker, tåkete akkurat som den forrige- du kan ikke se gjennom glasset ditt her. Aromamessig dufter den livlige ting som gjør deg glad. Tenk muskat, safran, pomelo og kandiserte appelsinskall- men ikke la deg lure, det er ikke en søt vin, den er bare superaromatisk. Den smaker pomelo, appelsin og yuzu. Den har kule tanniner som gjør vinen ekstremt matvennlig- god syre og lang ettersmak. Cuvée Margeruite funker til de sprøeste ting- jeg har prøv den til alt fra fritert kylling til tomater og sardiner, som attpåtil ble servert av vinmakeren selv.
