IN Live

Ni personer som mistenkes for hvitvasking av penger gjennom kryptovaluta er blitt pågrepet i flere ulike europeiske land.

Til sammen har nettverket svindlet ofre for over 600 millioner euro – drøyt 7 milliarder norske kroner, skriver Eurojust.

Franske, belgiske, kypriotiske spanske og tyske myndigheter samarbeidet gjennom EU-samarbeidet Eurojust for å pågripe de ni, som holdt til i Kypros, Spania og Tyskland.

I tillegg til pågripelsene den 27. og 29. oktober ble det også foretatt ransakelser som førte til beslag av store pengesummer: 800.000 euro i banker, 415.000 euro i kryptovaluta og 300.000 euro i kontanter.

De mistenkte skal ha laget falske kryptoinvesteringsplattformer og lovet bort store gevinster. Ofrene som ble lokket inn investerte kryptovaluta til plattformene, men så dem aldri igjen. Deretter ble summene hvitvasket i kryptoverdenen.

(©NTB)

Et klart flertall på Stortinget sier ja til å stille Etikkrådet i bero inntil et nytt etisk rammeverk er på plass.

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble tirsdag vedtatt med 85 mot 17 stemmer.

Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og KrF stilte seg bak Ap-forslaget.

Som ventet falt forslaget fra SV om å trekke oljefondet ut av selskaper som FN har identifisert som medvirkende til grove menneske- eller folkerettsbrudd. 15 representanter stemte for, mens 87 stemte imot.

Ap fikk på sin side klart flertall for forslagene om at regjeringen må sikre at Norge ikke bryter folkerettslige forpliktelser gjennom investeringene i oljefondet, og at regjeringen må gjennomgå det etiske rammeverket for fondet.

Også finansminister Jens Stoltenberg (Ap) var i salen da Stortinget diskuterte saken.

På forhånd hadde han advart mot at dersom de etiske retningslinjene som oljefondet følger, hindrer investeringer i noen av verdens største selskaper, vil det føre til at verdien av fondet faller.

– Så er vi ikke lenger et bredt globalt indeksfond. Da er vi et fond med lavere avkastning, eller høyere risiko, og det undergraver hele ideen med pensjonsfondet og var ikke hensikten da retningslinjene i sin tid ble vedtatt, sa Stoltenberg da han møtte SV-leder Kirsti Bergstø til debatt i NRKs Politisk kvarter tirsdag morgen.

Den norske Helsingforskomiteen reagerer på hastebehandlingen av saken. Ap-forslaget om å sette Etikkrådet på pause ble først delt med de andre partiene mandag kveld.

– I beskrivelsen til finansministeren høres det ut som at dersom de store tek-selskapene opptrer uetisk, er problemet at fondet kan tape penger. Utfordringen er jo heller at noen selskaper opptrer uetisk. I en verden der demokratiet er i tilbakegang og folkeretten er under press, er det i Norges interesse å motvirke dette, sier generalsekretær Berit Lindeman.

Hun er også urolig for vedtaket om å sette Etikkrådet på pause.

– Oljefondet kan ikke være uten et operativt etikkråd i påvente av at nytt etisk regelverk utarbeides. Vi trenger et uavhengig råd som på en effektiv måte kan sette selskaper til observasjon og foreslå uttrekk, sier Lindeman.

Det samme sier leder for LOs internasjonale avdeling, Liv Tørres.

– Vi har lenge ment at Etikkrådet må styrkes, ikke settes i bero, sier hun.

Også Norsk Folkehjelp og Fagforbundet har kommet med kritikk av Stoltenberg-forslaget.

Representative markedskurser for valuta fra Norges Bank

Med sin nåværende klimapolitikk styrer verdens land mot 2,8 grader global oppvarming, ifølge en ny FN-rapport. Fjorårets utslippshopp var uvanlig kraftig.

Det viser rapporten fra FNs miljøprogram (Unep), som ble lagt fram tirsdag i forkant av klimatoppmøtet i Brasil.

Hvis landene fastholder sine nåværende klimatiltak, blir resultatet trolig 2,8 graders global oppvarming innen 2100.

Hvis landene i tillegg gjennomfører planlagte og lovede klimatiltak, vil oppvarmingen bli på 2,3 til 2,5 grader over førindustriell tid, ifølge Emission Gap Report 2025.

Det er 0,3 grader lavere enn FN-anslaget som ble publisert for et år siden. Nedgangen skyldes at store utslippsland, deriblant Kina, i år har kunngjort nye planer om kutt.

Verdens land har satt som mål å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, men etter alt å dømme kommer temperaturstigningen til å overstige dette i løpet av det neste tiåret, ifølge FN-ekspertene.

De uttrykker håp om at temperaturen kan senkes igjen, dersom den går over 1,5 grader.

– Dette vil det bli vanskelig å snu, og det vil kreve raskere og større tilleggskutt av klimagassene for å begrense overskridelsen, skriver Unep.

Ifølge rapportens hovedforfatter, Anne Olhoff, er det mulig å forsinke overskridelsen hvis det gjennomføres store utslippskutt nå. Men å hindre den helt er umulig.

Verdens utslipp av klimagasser øker nesten hvert eneste år, og økningen i fjor på 2,3 prosent var uvanlig kraftig. Spesielt utslippene i India, Kina, Russland og Indonesia bidro til økningen.

– Ti år etter Parisavtalen er vi fortsatt milevis unna å levere på det vi har forpliktet oss til. Det er hjerteskjærende, sier generalsekretær i miljøorganisasjonen WWF, Karoline Andaur, i en uttalelse.

– Vi har ikke råd til å vente. Når verdens ledere møtes i Brasil de neste ukene, må de vise at de forstår alvoret og er klare til å finne tilbake til det drivet som ga oss Parisavtalen.

Ikke minst må Norge gjøre mer, mener hun.

– Norge må tørre å ta tak i den største forurenseren vi har, nemlig olje- og gassnæringen, få på plass en utfasingsplan og si nei til all ny leting. Internasjonalt må vi trappe opp samarbeidet med land som vil mer, slik som små øystater, og stå opp mot bøllete oppførsel fra USA, som aktivt motarbeider den globale klimadugnaden, sier Andaur.

Kina lovet i september at landet innen 2035 vil kutte utslippene med 7–10 prosent fra toppåret for utslipp. Analytikere viser til at Kina har en tendens til å gi forsiktige løfter for så å kutte mer enn de offisielt har kunngjort.

Selv om verden er på vei mot en temperaturøkning på 2,8 grader innen 2100 med klimatiltakene som allerede er iverksatt, så er det likevel gjort visse framskritt det siste tiåret. Da Parisavtalen ble signert i 2015, var verden på vei mot en temperaturøkning på rundt 4 grader sammenlignet med førindustriell tid.

I Parisavtalen satte verdens land som mål å stanse begrense den globale oppvarmingen til 2 grader, og aller helst stanse oppvarmingen ved 1,5 grader.

To personer ble kjørt til sykehus etter en front mot front-kollisjon i Ås i Akershus tirsdag ettermiddag. 500 liter kjemikalier rant ut etter ulykken.

Politiet meldte om ulykken på Nessetveien sør for Vinterbro klokken 13.29 i politiloggen.

– Nødetatene rykker ut til front mot front-ulykke mellom en bil og en mindre lastebil. Store materielle skader, men trolig ikke snakk om alvorlig personskade, skrev operasjonsleder Kjetil Elnan Ringseth i Øst politidistrikt.

Lastebilen var blant annet lastet med en beholder med 1000 liter felgrens. Halvparten av dette rant ut før brannvesenet kom til stedet og fikk stanset lekkasjen. Det er ikke kjent om noe av dette rant ut i Bunnefjorden noen meter fra veien.

Begge førerne var alene i bilene, og de to ble kjørt til sykehuset Kalnes i Østfold.

Veien var stengt i begge retninger mens oppryddingsarbeidet pågikk. Blant annet strødde brannmannskapene absorberende pulver ut over kjemikaliene som fortsatt lå i veibanen.

(©NTB)

Nammo har undertegnet en intensjonsavtale med en ukrainsk industripartner for å styrke Ukrainas tilgang til ammunisjon og stridshoder.

Avtalen har to hovedpunkter. Det ene er at Nammo og den ukrainske partneren har som intensjon å etablere et joint venture-samarbeid som i fellesskap vil produsere, utvikle og selge ammunisjon i Ukraina.

Dette er avgjørende med tanke på utholdenhet og strategisk autonomi i en krigssituasjon, heter det i en pressemelding.

Den andre delen handler om ytterligere styrking og utvidelse av samarbeidet for å gjøre Ukraina selvforsynt i hele verdikjeden for ammunisjon.

En avtale fra 2024 som er finansiert av norske myndigheter, der Nammo deler teknologi og produksjonsmetoder, mens produktene produseres på lisens i Ukraina, har vært svært vellykket. Den ukrainske partneren skal nå få tilgang til flere produkter og mer teknologi i den nye avtalen.

– Teknologioverføringen fra Norge til Ukraina har vært usedvanlig vellykket. Den norske regjeringen er glad for å ha støttet dette initiativet. Jeg er glad for at Nammo nå ønsker å ta dette samarbeidet et steg videre, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

Han var til stede sammen med den ukrainske forsvarsministeren da kontrakten ble signert i Bodø tirsdag.

– Nammo og Norge sitt samarbeid med den ukrainske partneren har vært meget vellykket. Nå skal vi utvide det samarbeidsprogrammet betydelig. Det er vi veldig stolte av, sier konsernsjef Morten Brandtzæg i Nammo.

Norge og Ukraina har også inngått en avtale om gjensidig statlig kvalitetssikring av forsvarsmateriell. Avtalen bygger på Nato-standarder og skal sikre at forsvarsmateriell som kjøpes eller produseres i det ene landet, oppfyller krav til kvalitet og standarder fastsatt av begge parter.

På norsk side er det Forsvarsmateriell (FMA) som er ansvarlig myndighet for oppfølging og gjennomføring av avtalen. På ukrainsk side har Ukrainas forsvarsdepartement tilsvarende rolle.

(©NTB)

Dette er de viktigste nyhetene fra tirsdag 4. november så langt.

Arbeiderpartiet foreslår at oljefondets etikkråd skal pause alle råd om å utelukke selskaper fram til nye etiske regler er på plass. Forslaget får støtte fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet når Stortinget behandler saken tirsdag. Leder i finanskomiteen, Tuva Moflag (Ap), sier det er nødvendig å vurdere det etiske rammeverket når verden har endret seg.

Regjeringens samarbeidspartnere SV, Rødt og MDG støtter ikke endringene. SV-leder Kirsti Bergstø mener forslagene viser at Ap har tatt en høyredreining, og lover knallhard kamp i Stortinget. Rødts Marie Sneve Martinussen mener Norge må ta større ansvar for investeringer i en tid der flere land bryter folkeretten.

Finansminister Jens Stoltenberg frykter at strenge etiske retningslinjer kan hindre investeringer i store selskaper og føre til lavere avkastning. Han viser til NRK at globale spenninger og integrerte verdikjeder gjør det uklart hva som bidrar til ulovlig okkupasjon. I dag kommer én av fire kroner i statsbudsjettet fra oljefondet.

Oljefondet planlegger å stemme mot en lønnspakke til Tesla-sjef Elon Musk på opp mot ti tusen milliarder kroner over ti år. Fondet, som eier 1,1 prosent av Tesla, er bekymret over pakkens størrelse og mangel på risikoreduksjon, ifølge Reuters.

Lønnspakken forventes likevel å bli vedtatt med bred støtte blant aksjonærer. Musk må nå en rekke mål, inkludert 20 millioner leverte biler og økt selskapsverdi, for å motta betalingen. Pakken vil øke hans eierandel fra 12 til 25 prosent, skriver CNBC.

I fjor avlyste Musk sin deltakelse på oljefondets konferanse etter at fondet stemte mot en tidligere lønnspakke. Elon Musk har ikke vært i kontakt med oljefondet eller sjef Nicolai Tangen i forbindelse med årets avstemning, opplyser fondet til NTB.

Klimagassutslippene i Norge har gått ned med cirka 13 prosent fra 1990 til i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er langt unna målet i Parisavtalen om minst 55 prosent kutt innen 2030. Nedgangen skyldes hovedsakelig mer utslippsreduserende teknologi i industrien, elektrifisering av olje- og gassproduksjon, biodrivstoff og innfasing av elbiler.

Fra 2023 til i fjor falt utslippene med 4 prosent, noe klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) mener viser at klimapolitikken virker. Olje- og gassnæringen har redusert utslippene med 25 prosent siden 2015, mens veitrafikken har kuttet 27 prosent i samme periode. Utslippene fra veitrafikken er nå tilbake på 1990-nivå.

Opposisjonspartiene er kritiske til utviklingen. Venstres Grunde Almeland mener Norge er på kollisjonskurs med egne klimamål, mens MDGs Frøya Skjold Sjursæther sier regjeringens klimapolitikk kutter utslippene i sneglefart. SVs Lars Haltbrekken frykter at kuttene på klimatiltak i statsbudsjettet vil stanse nedgangen i utslipp.

Norges fotballkvinner skal møte Tyskland, Østerrike og Slovenia i kvalifiseringen til VM i Brasil i 2027. Det ble klart etter trekningen i Nyon i Sveits tirsdag. Norge havnet i gruppe A4, og kun gruppevinneren er sikret direkteplass til sluttspillet.

Skulle Norge ikke vinne gruppen, får de en ny sjanse gjennom omspill. I alt 32 nasjoner skal delta i omspillsrunden, der åtte lag går videre. De sju best rangerte av disse får VM-billett, mens nummer åtte må ut i ytterligere kvalifisering.

Norge har kvalifisert seg til alle de ni tidligere VM-sluttspillene for kvinner. Under forrige VM i New Zealand og Australia røk laget ut i åttedelsfinalen. VM-sluttspillet i Brasil spilles fra 24. juni til 25. juli 2027.

Norske myndigheter har gjennomgått kontrollen og sikkerheten langs grensen til Russland og funnet behov for modernisering. EU bevilger 191 millioner kroner gjennom grense- og visumfondet BMVI til en betydelig oppgradering av grenseovervåkingen langs yttergrensen, opplyser Politidirektoratet.

Moderniseringen starter ved Skafferhullet, den tidligere grenseovergangen ved Pasvikelva i Sør-Varanger kommune som ble stengt i 1965. Prosjektet skal teste nye master og alternative sensorer for deteksjon og overvåking, og er et samarbeid mellom politiet, forsvaret og flere etater.

USAs kontroversielle visepresident Dick Cheney døde mandag, 84 år gammel, bekrefter familien ifølge CNN. Republikaneren fra Wyoming var visepresident under George W. Bush fra 2001 til 2009 og regnes som arkitekten bak «krigen mot terror».

Cheney var en klar forkjemper for invasjonen av Irak i 2003 og advarte gjentatte ganger om masseødeleggelsesvåpen, noe som senere viste seg å ikke stemme. Han forsvarte ekstraordinær overvåking og forvaring av mistenkte etter terrorangrepene 11. september 2001, og tok i praksis rollen som øverstkommanderende over det amerikanske militæret.

Til tross for sin konservative bakgrunn, overrasket Cheney i fjor da han kunngjorde at han ville stemme på Kamala Harris i presidentvalget. Han kalte Donald Trump for den største faren mot republikken i USAs historie og beskrev ham som en feiging.

Nord-Koreas leder Kim Jong-un er villig til å møte USAs president Donald Trump, melder flere sørkoreanske medier som siterer landets etterretningsbyrå. Et mulig møte kan finne sted i mars 2026, etter at USA og Sør-Korea har gjennomført felles militærøvelser.

Sør-Koreas etterretningstjeneste opplyser at det er flere tegn på at Nord-Korea forbereder dialog med USA bak kulissene, til tross for at et planlagt møte under Apec-toppmøtet ikke ble noe av. Trump sa nylig at han gjerne ville møte Kim, men at de ikke fikk timingen til å passe.

De to lederne møttes flere ganger under Trumps første presidentperiode, men har ikke hatt noen møter siden Trump begynte sin andre periode i januar i år.

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) kaller det uakseptabelt at bankkunder med verge får lavere rente enn andre.

Flere større banker ga inntil nylig mye lavere rente på populære spareprodukter til kunder med verge enn det andre kunder fikk, avdekket Dagens Næringsliv forrige måned.

Avisen avdekket da at personer med verge har over 24,6 milliarder kroner plassert i særskilt godkjente banker. Etter avsløringen har sju banker har varslet heving av sine renter den siste måneden.

Sakene har ført til kraftige reaksjoner både fra politisk hold og i finansmiljøet. Nå kommer også justisministeren på banen.

– Det er uakseptabelt at bankkunder med verge får lavere rente enn andre med tilsvarende plassering, skriver Aas-Hansen i et svar til Stortinget, ifølge avisen.

– Jeg mener at både bankene og vergemålsmyndigheten har ansvaret for å følge opp dette, skriver justisministeren.

Finansdepartementet har varslet at de skal vurdere om det er behov for å stille tydeligere forventninger til bankenes rådgivning og veiledning, noe som er vanlig i flere andre land.

(©NTB)

Mobilkunder i Møre og Romsdal er rammet av et utfall på linjene til Telia, som rammer både 4G og 5G-nettet.

Telia har redusert til ingen dekning i Møre og Romsdal fylke. Spesielt rammet er kommunene Ørsta, Sula, Ulstein, Herøy, Sande, Vanylven, Sykkylven og Volda, skriver Møre og Romsdal politidistrikt på politiloggen.

Ifølge dekningskartet til Telia jobbes det med å rette opp feilen, men det er noe usikkert hvor lang tid dette vil ta.

– Vi jobber med å rette feilen og beklager ulempene du opplever, heter det. Feilen sørger for utfall både i 4G-nettet og 5G-nettet.

Politiet understreker at så lenge det er dekning fra minst én mobiloperatør i et område, er det mulig å ringe nødnumrene via andre operatører som har dekning.

Dersom bredbånd fungerer og man har wifi-nett, kan man med de fleste smarttelefoner ringe over wifi.

(©NTB)

Høyre sier ja til Arbeiderpartiets forslag i Stortinget om å ta en pause for oljefondets etikkarbeid mens man ser på nye retningslinjer.

– Regjeringen har havnet i en situasjon hvor de må styre et av verdens største fond gjennom hastverk i Stortinget, sier Høyres nestleder Henrik Asheim i en pressemelding.

Han sier at partiet allerede i juni sa det er et behov for å endre retningslinjene for forvaltning av fondet, men det ble den gangen avvist av finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

– Nå har finansministeren selv slått fast at dette ikke er tilfelle. Det reiser spørsmål ved om han og departementet har fulgt godt nok med på fondet, sier Asheim.

Stortinget skal tirsdag behandle og debattere flere forslag om etikkregler i oljefondet.

(©NTB)