Mennesker som trener mye vises ofte stor respekt og samfunnet oppfatter disse som sunne og friske. Men er all trening av det gode?
Se for deg Olav som på julaften ikke har tid til å hjelpe til med å forberede juleselskapet fordi han bare må gå fem mil på ski først, ja selv på julaften. På ferier er han avkoblet familien fordi han prioriterer treningen først, alltid. Og konfirmasjonen til hans nevø deltar han ikke på fordi han må på en sykkelferie på Mallorca. Han trener også til tross for at han har dratt på seg treningskader. Tenker du fortsatt at dette høres sunt og friskt ut?
Vi kan dele avhengighet inn i to ulike kategorier, inntaksrelatert avhengighet og prosessrelatert avhengighet. Dette kalles for ulike «utløp» eller «uttrykk» for avhengighet.
Eksempler på inntaksrelatert avhengighet kan være:
- nikotin
- narkotika
- piller (opiater og benzodiazepiner)
- koffein
- sukker og andre raffinerte karbohydrater
- alkohol
Eksempler på prosessrelatert avhengighet kan være:
- spill (både med og uten penger)
- arbeidsnarkomani – klarer ikke å begrense jobbingen
- overtrening
- sex og relasjoner
- shopping
- internett og skjerm
- oppmerksomhet (søker bekreftelser og oppmerksomhet hele tiden f.eks. i sosial medier)
Mennesker med et følsomt belønningssenter kan utvikle avhengighet både til substanser, altså ting vi inntar, og til prosesser, handlinger vi utfører. Overtrening, spill eller shopping kan dermed påvirke belønningssenteret på samme måte som rusmidler når det er utviklet en avhengighet.
AID
Avhengighet er avhengighet, uansett om du har en avhengighet til alkohol eller spill. Vi har kun et belønningssenter. Mange av utløpene eksisterer ikke bare sammen, men samhandler og forsterker hverandre – vi kaller det gjerne for addiction interaction disorder (AID).
Forskning viser at over 90 % av de som har utviklet avhengighet, har en kombinasjon av flere utløp.
Med denne kunnskapen kan vi få et nytt syn på TV-programmer som Luksusfellen. Et interessant spørsmål til disse som potensielt har et utløp på shopping, er hvilket forhold de har til mat/sukker, alkohol, trening, spill osv. Kan det tenkes at det å rydde opp i deres økonomi kun blir en kortsiktig løsning, at problemet deres er av større og mer alvorlig karakter?
Men hvordan kan man vite om man har en avhengighet?
Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert 6 kriterier for avhengighet:
Et sterkt ønske om eller trang til å ta rusmiddelet (eller det aktuelle utløpet)
Problemer med å kontrollere bruk, tid, mengde eller å avslutte når man har startet
Fysiologiske abstinenser når man forsøker å slutte
Toleranseøkning, trenger etterhvert større mengde
Økende forsømmelse av andre interesseområder til fordel for å bruke tid på rusmiddelet, stadig mer tid brukt på å anvende rusmiddelet eller på å hente seg inn etter anvendelse
Fortsatt bruk av rusmiddelet til tross for åpenbart negative konsekvenser
Kjenner du deg igjen i noen av disse punktene? Da kan det være lurt å søke hjelp for å finne ut av om du har utviklet en avhengighet.
Alle kjenner vi noen som alltid blir ekstra beruset på julebordet, ja det er ofte de samme hver gang. Mange opplever å få blackout når de drikker. Dette er da et tegn man skal være oppmerksom på. I starten av en avhengighet trenger det ikke å være så store mengder, mengde kommer senere i takt med toleranseutviklingen. Det er hva som skjer i kontakt med rusmiddelet eller utløpet som er interessant.
De fleste som har utviklet en avhengighet til alkohol beskriver at de fikk et kjempekick første gang de drakk alkohol. Når hjernen erfarer at noe gir en sterk stimuli, vil den søke å oppleve dette gjentatte ganger, og til slutt kan en avhengighet være etablert.
Mange som er avruset spesielt fra alkohol oppsøker så vår hjelp i Frisk uten sukker fordi de erfarer at de opplever nøyaktig det samme med sukker og mat som de gjorde med alkohol. De mister kontrollen, de blir tankebesatte, de spiser i smug og fortsetter til tross for åpenbare negative konsekvenser. Og i motsetning til alkohol hvor samfunnet forstår at det er snakk om en reell avhengighet, heier på vedkommende som vil avstå og legger til rette for dette. Så møter de ikke den samme forståelsen rundt sukker og samfunnet svømmer jo bokstavelig talt over av sukker, og dessuten er det tilsatt sukker i ca 80 % av maten vår.
Vi trenger en ny forståelse og helhetsbehandling av avhengighet. Det kan ikke sees på og behandles som et isolert problem eller utløp som du nå har lært at det heter. Vi må forstå og behandle det som det helhetlige problemet det er, slik at man ikke risikerer at de som får hjelp med et nytt utløp bare erstatter med et annet. For uten kunnskap og bevissthet, vil belønningssenteret søke seg nye veien.
Visste du at et sukkerfritt fus-kosthold (Frisk uten sukker) vil hjelpe ved alle utløp for avhengighet? Derfor er et fus-kosthold gunstig uansett utløp fordi det roer ned belønningssenteret, forebygger tilbakefall, samt det å bytte utløp.
I neste uke vil jeg skrive om vi trenger mellommåltider og om faste kan ha noe for seg.
Denne uken ønsker jeg å dele en ny sukkerfri oppskrift jeg håper du får glede av.
Ukens oppskrift:
KYLLINGFILET FYLT MED GRØNNSAKER
INGREDIENSER:
- 4 kyllingfileter
- 1 squash, i tynne skiver
- 2 paprika, i strimler
- 1 rødløk
- 100 g revet ost
- Salt og pepper
- 2 ts paprikapulver (gjerne røkt)
- 1 ss frisk rosmarin
FREMGANGSMÅTE:
Skjær ca. 5 snitt i hver kyllingfilet. Krydre kyllingen med salt, pepper og paprikapulver.
Legg en grønnsaksskive og litt rosmarin i hvert snitt i kyllingen. Ha på revet ost.
Krydre gjerne litt ekstra på toppen.
Stekes i ovn på 220° C i ca. 25 min til kyllingen er gjennomstekt.
TIPS:
Server gjerne med blomkålris som du steker i smør og tilsetter sukkererter og soltørket tomat.
Du kan også steke grønnsakene du ikke får plass til i kyllingen. Kutt resten av squashen, rødløken og paprikaen i terninger og stek i smør.
