Er vi en ulydig befolkning? - Kaloriteorien (med oppskrift)

Et budskap som du sikker har hørt ofte er at vi spiser for mye og beveger oss for lite. At vi inntar for mye kaloririk mat. Siden over 70 % av den voksne norske befolkningen i dag lider av overvekt/fedme, er vi da en ulydig befolkning som bare burde skjerpe oss?

Teorien om kalorier inn og kalorier ut gjentas til det kjedsommelige. Spiser du mindre enn du forbrenner, går du ned i vekt, spiser du mer enn du forbrenner, går du opp i vekt – dette er enkel matematikk som vi lærte allerede på barneskolen, pluss og minus. Utfordringen med etablerte sannheter er at det ofte ikke stilles spørsmål ved disse, fordi alle «vet» at det er slik.

Det er menneskelig at vi ikke tar til oss ny kunnskap hvis vi tror at vi allerede har svaret. Argumenter som brukes i den offentlige debatten, innledes ofte med «alle vet jo at». Ekspertene står på sitt, dette handler om et kaloriregnskap, og folk gjør ikke som de får beskjed om! De spiser for mye og beveger seg for lite.

Vi får råd om hvor mange kalorier vi bør innta per dag, men er det da likegyldig om kaloriene kommer fra egg eller sjokolade? En studie som belyser dette på en god måte, er frokoststudien High glycemic index foods, overeating, and obesity. En gruppe med unge overvektige gutter ble delt i to grupper.

De ble alle servert frokost med like mange kalorier. Den ene gruppen fikk servert omelett med ost og skinke, altså en frokost som stort sett besto av fett og proteiner, mens den andre gruppen fikk frokostblanding med melk, altså mye karbohydrater.

Gruppen som hadde spist frokostblanding med melk, fikk et raskt stigende blodsukker etter måltidet, som deretter sank fort igjen. Guttene slet med konsentrasjonen, følte seg trøtte og var sultne igjen lenge før lunsj.

Den andre gruppen som hadde spist omelett, hadde et jevnt blodsukker, var konsentrerte, opplagte og mette fram til lunsj. Da begge gruppene skulle spise lunsj, fikk de lov til å forsyne seg med hva de ville, og hvor mye de ville fra et koldtbord. Gruppen som hadde spist frokostblanding med melk, inntok hele 81 % flere kalorier enn gruppen som hadde spist omelett til frokost. Dette til tross for at de to gruppenes frokost besto av like mange kalorier.

Mat vil ha ulik innvirkning på hormonene våre, noe som igjen påvirker hva vi spiser. Insulin er som et fettlagringshormon, og produksjonen stimuleres primært av karbohydrater (sukker, korn/mel, poteter, juice, brus, yoghurt, syltetøy, godteri osv).

Vi ser ofte at forbrenningshastigheten synker i takt med et lavere kaloriinntak. Tilsvarende finnes det studier som viser at når kaloriinntaket økes, så økes forbrenningen tilsvarende.

Å spise mer gjør oss ikke nødvendigvis overvektige, men å være overvektig får oss til å spise mer på grunn av blant annet ubalanse i hormonene våre.

La meg ta deg med på et spennende regnestykke:

La oss si at du i løpet av en periode på ti år legger på deg ti kilo, ikke et usannsynlig scenario. I så fall kan vi anslå at 70 % av dette er fett. Sju kilo fett utgjør ca. 63 000 kcal, fordelt på ti år. I løpet av ti år utgjør dette under 18 kcal per dag, det er ikke engang to mandler eller åtte cherrytomater for mye.

Er kaloriregnskapet virkelig så hårfint?

Så lenge vi tror at det er for mye kalorier som er problemet, blir også løsningen vi får servert, å redusere antall kalorier og bevege oss mer for å forbrenne mer. Men hva om problemet ligger i sammensetningen av maten, og hva denne gjør med hormonene våre? Ulik mat gir kroppen ulik forutsetning for å forbrenne, det er ikke ett fett hva vi spiser, og en kalori er ikke en kalori. Det å overspise er ikke nødvendigvis et atferdsproblem, men et hormonelt problem.

Det er rett og slett hormonene dine som ikke spiller på lag med deg, sulthormonet som heter ghrelin er i overflod, og metthetshormonet som heter leptin fungerer ikke som det skal. Ingen klarer å gå sultne over tid, og en gode nyheten – det er helt unødvendig.

I neste uke vil jeg gi deg tips til hvordan du kan sette sammen maten din så du spiller på lag med dine hormoner. Dette slik at du kan være mett og allikevel ikke streve med vekten om du har en utfordring med dette.

Ukens oppskrift:

I Norge har vi en sterk tradisjon for brødmat. Det å spise mye brød er ikke nødvendigvis det som gir oss mest næring, det vil stimulere kroppen din til å produsere insulin, kunne gi deg svingende blodsukker og øke vekten om du har anlegg for det. Derfor deler jeg en oppskrift til hva du i stedet kan spise f.eks. til frokost eller lunsj/matpakke.