Det skal ikke mer enn en slurk brus eller en porsjon hermetisk lapskaus til før vi blir eksponert for kjemikalier som kan skade helsen vår.
Nye analyser fra NILU, senter for produktanalyse, avslører nemlig at bisfenoler, blant annet BPA, lekker fra innersiden av aluminiumsbokser og hermetikk. Dette i mengder som klart overstiger europeiske sikkerhetsgrenser.
Dette er en kommentar. Teksten gir uttrykk for skribentens egne meninger, og reflekterer ikke nødvendigvis Investornytts syn.
Hva er bisfenoler, og hvorfor er de i emballasje?
Bisfenol A (BPA) er et syntetisk organisk stoff som brukes i flere typer plast og epoxybelegg, spesielt innsiden av metallbokser. Det benyttes for å beskytte aluminium og hermetikk mot korrosjon, men stoffet er også kjent for å være hormonforstyrrende og kan skade både reproduksjonssystem og immunforsvar.
I tillegg finnes alternative bisfenoler (som BPF og BPS), som tidvis brukes som erstatning for BPA, men som kan ha tilsvarende negative effekter. Spesielt sårbare grupper som barn og kvinner i fertil alder, bør unngå eksponering.
Hva viste NILUs studie?
NILUs undersøkelse, i oppdrag fra Forbrukerrådet, testet ulike mat- og drikkemuligheter i forskjellige emballasjetyper – blant annet aluminiumsbokser, plastflasker, glass og kartong De mest slående funnene:
- BPA-nivåene i en 0,33 l brusboks var målt til 67 ng per liter. En voksen på 75 kg som drikker en slik boks får i seg 22 ng BPA, altså 0,29 ng per kg kroppsvekt og dermed over anbefalt grense for daglig inntak.
- En porsjon hermetisk lapskaus (500 g) inneholdt 3 350 ng BPA, noe som for en voksen (75 kg) betyr et inntak på 45 ng/kg – 223 ganger over grensen.
Forskerne bemerker også at innholdet i maten/drikken inneholder bisfenolene, ikke bare emballasjen, altså dobbelt fare.
Hva er sikkerhetsgrensene?
I desember 2024 vedtok EU via forordning 2024/3190 et nytt og sterkt redusert tolerabelt daglig inntak (TDI) av BPA: 0,2 nanogram per kilo kroppsvekt per dag. Det betyr:
- En voksen på 75 kg bør ikke overstige 15 ng BPA per dag
- Et barn på 25 kg bør ikke få mer enn 5 ng per dag
Til sammenligning inneholdt en enkelt porsjon lapskaus 45 ng/kg. Altså potensielt tusenvis av ganger mer enn trygt dersom matkilden inneholder høy konsentrasjon.
Hvorfor er bisfenoler farlige?
BPA og lignende bisfenoler virker som hormonforstyrrende stoffer. De etterligner kroppens egne hormoner og kan påvirke:
- Reproduksjonssystemet
- Immunsystemet
- Metabolisme og energiomsetning
Studier fra NTNU har også avdekket at plastkjemikalier forstyrrer andre reseptorer. For eksempel adenosinreseptor 1, som styrer cellenes døgnrytme på samme måte som koffein gjør. Resultatet kan være forsinkelser i biologiske klokker, noe som i verste fall kan påvirke søvnrytmen vår.
Hvordan harmonerer dette med andre funn?
Andre studier fra NTNU har avdekket tusenvis av kjemikalier i plastmaterialer brukt til matoppbevaring, opptil 9 936 ulike stoffer i ett plastprodukt. Hvorav mange har dokumentert hormonforstyrrende eller stoffskiftepåvirkende effekt.
En internasjonal studie peker på at kjemikalier som DEHP, et plastmykningsmiddel, kan ha bidratt til over 356 000 hjerterelaterte dødsfall i 2018 globalt. Selv om DEHP er forbudt i EU/Norge fra 2023, finnes stoffet fortsatt i mange produkter verden over.
Regulering og tiltak
Bruk av BPA i kontakt med barnemat har vært ulovlig i EU siden forordning 2018/213. I tillegg har EU nylig vedtatt forbud mot BPA og andre bisfenoler i emballasjematerialer, med en overgangsperiode på to år.
Forbrukerrådet og Naturvernforbundet har krevd strengere tiltak og gruppetilnærming til forbud mot alle bisfenoler, ikke bare BPA.
Mattilsynet valgte nylig ikke å trekke barnematprodukter fra markedet, selv etter rapporter fra NILU, fordi analysene benyttet en EU-uautorisert metode. Produsenter har imidlertid fått produktene vurdert og funnet dem innenfor grenseverdier, men kritikken fra Forbrukerrådet står fast
Hva kan forbrukere gjøre?
- Begrense inntak av drikke og hermetikk fra aluminium, særlig daglig bruk hos barn.
- Når mulig, velg PET-plast, glass, rustfritt stål eller kartong framfor aluminium
- Unngå unødvendig plastkontakt med mat, f.eks. unngå å varme opp mat i plastboks til mikrobølgeovn.
- Bytt ut plastredskaper med redskaper av tre.