Wall Street falt bredt tirsdag, drevet av teknologisektorens svakhet, geopolitisk uro og usikkerhet før Fed-møtet. Nvidia-sjef Jensen Huang avviste AI-skepsis, men markedet lot seg ikke overbevise. Trump og Putin enes om energiinfrastruktur, men ikke våpenhvile. I Tyskland presses en gigantisk utgiftsplan gjennom, mens JD Vance erklærer globaliseringens intellektuelle fallitt.
To skritt frem, ett skritt tilbake. Etter to strake dager med oppgang, rykket de amerikanske aksjemarkedene tirsdag nesten tilbake til start. Det ble bredt salg av teknologiselskaper på edag preget av usikkerhet i forkant av Federal Reserves rentebeslutning og oppdatering av økonomiske prognoser. Nvidia-sjef Jensen Huang lyktes ikke å få opp stemningen, selv om han gikk på talerstolen med skinnjakken på. En tentativ våpenhvileavtale mellom Trump og Putin inspirerte heller ikke til optimisme, mens visepresident JD Vance leverte en dyster dom over globaliseringens intellektuelle fallitt og uthulingen av amerikansk økonomi.
- S&P 500: Ned 1,1 % til 5 614,66
- Nasdaq Composite: Ned 1,7 % til 17 504,12
- Dow Jones Industrial Average: Ned 0,6 % til 41 581,31
- Statsobligasjoner: Toårsrenten på stedet hvil på 4,05 %. Tiårsrenten med marginale bevegelser rundt 4,30 %.
- 10-årig tysk Bund-rente: Trakk seg tilbake noen punkter til 2,80 %, etter at den nye regjeringen skyndet seg å få gjennomslag for en utgiftsplan på €1 000 milliarder i Forbundsdagen før den gamle forsamlingen ble byttet ut med den nye, som ville gjort en godkjennelse vanskeligere. Hadde det vært Trump som gjorde noe lignende ville vi vel fått høre om demokratiets fall. Men nå som Europa skal rustes opp til krig er det ikke tid til den slags innsigelser.
- EUR/USD: Euroen styrket seg noe mot dollaren etter Tysklands budsjettvedtak, handles nå for 1,0939.
- Bitcoin (BTC): Falt på sedvanlig vis som en sten da New York-børsen åpnet, til like over $81 000 på det laveste. Hentet seg inn utover kvelden. I skrivende stund rundt $83 000 og dermed lite endret det siste døgnet. Kyptohvalen som hadde en gigantisk $500-milloners short-posisjon i Bitcoin skal ha lukket denne, og gått long deler av gevinsten i Ether.
Teknologisektoren tynger, kun Buffett holder seg tørr
- Nvidia (NVDA): Sank 3,4 % til $115,43, til tross for Jensen Huangs keynote under GTC, hvor han avviste bekymringer om at DeepSeek-Vision vil redusere etterspørselen etter AI-prosessering, og hevdet at nye AI-gjennombrudd snarere øker behovet for regnekraft.
- Tesla (TSLA): Falt 5,3 % til $225,31. Henter seg opp en prosent i etterhandelen etter nyheten om initiell godkjennelse for Robotaxi California.
- Alphabet (GOOG): Ned 2,2 % til $162,67, etter å ha kunngjort et oppkjøp på $32 milliarder av nettsikkerhetsselskapet Wiz, det største oppkjøpet i selskapets historie. Oppkjøpsprisen verdsetter Wiz til 64x annualisert omsetning og 32x projisert 2025-omsetning.
- Meta Platforms (META): Falt 3,7 % til $582,36, på en dag med bred svekkelse i teknologisektoren.
- Palantir Technologies (PLTR): Falt 5,3 % til $83,89, da investorene tok innover seg tirsdagens store innside-salg.
- Apple (AAPL): Holdt seg best av de store teknologikjempene, ned 0,6 % til $212,69.
- Berkshire Hathaway (BRK.B): Flat på $523,14, holdt seg stabil til tross for markedsvolatilitet.
- Royal Caribbean (RCL): Droppet 7,3 % til $203,38, etter å ha brutt en fire-dagers oppgangsrekke.
Jensen Huangs keynote: Markedet misforstår AI-fremtiden
Nvidia-sjef Jensen Huang inntok scenen under GTC-konferansen, hvor han avduket neste generasjons AI-brikker og kunngjorde nye samarbeid med General Motors for utvikling av selvkjørende kjøretøy. Markedets reaksjon var imidlertid lunken, og aksjen falt 3,4 %.
Huang adresserte også markedets bekymringer om DeepSeek Vision, Kinas nyeste multimodale AI-modell, og dens potensielle innvirkning på etterspørselen etter AI-maskinvare.
Jensen avviste disse bekymringene og sa at «nesten hele verden» tok feil om at nye AI-gjennombrudd ville redusere behovet for regnekraft – tvert imot øker de det. AI-agenter og AI-resonnement driver 100 ganger mer etterspørsel etter AI-databehandling enn de forventet for ett år siden, sa Nvidia-sjefen.
Dette var et direkte stikk (eller subtweet) til alle som spådde Nvidias undergang da DeepSeeks gjennombrudd skremte vettet av investorer i AI-sektoren i januar, før markedet hadde forstått Jevons paradoks – som Jensen åpenbart mener at markedet fortsatt ikke har.
Trump-Putin-samtaler: Ingen våpenhvile, men enighet om energiinfrastruktur
Tirsdagens telefonsamtale mellom Donald Trump og Vladimir Putin resulterte i en 30-dagers pause i angrep på energiinfrastruktur i Ukraina, men lyktes ikke i å oppnå en bredere våpenhvile. Trump understreket behovet for å stabilisere de globale energimarkedene, mens Putin sto fast ved Russlands strategiske mål, og krevde ukrainske innrømmelser som en betingelse for en større avtale.
Mens Det hvite hus beskrev samtalene som «konstruktive, men ufullstendige», signaliserte russiske myndigheter at de ikke forventer store endringer i krigens utvikling. Oljeprisen falt innledningsvis i håp om færre angrep på energiinfrastruktur, men steg raskt igjen da skepsisen til avtalens varighet økte.
Må Trump jekke opp sanksjonsregimet til “Maximum Pressure”?
Mens distingverte utenrikspolitiske eksperter som Fredrik Græsvik sverger til hypotesen om at Putin har noe på Trump, og at Trump derfor vil gi Russland en seier over Ukraina, delte finansminister Scott Bessent mer edruelige perspektiver i et intervju med Fox Business.
Bessent uttalte at Trump har instruert ham til å revurdere USAs eksisterende sanksjonsregime, som han beskrev som late sanksjoner, som bare sitter der til liten effekt – samtidig som det over tid underminerer dollarens status som verdens reservevaluta.
Bessent vil heller ha et dynamisk sanksjonsregime som treffer raskt, hardt og tungt. Han kritiserte Biden-administrasjonen for en selvmotsigende tilnærming med finansiell og militær støtte til Ukraina, kombinert med veldig mangelfulle sanksjoner på Russlands petroleumseksport. Han anslo at den utgående administrasjonen til slutt jekket opp trykket på sanksjonene fra 3 til 6 på en skala til 10.
Ifølge Bessent har USA kapabiliteten til å strupe petroleumsinntektene til land som Russland eller Iran hvis sanksjonene trappes opp til maksimum press. Han understreket at Trump-administrasjonen heller ikke vil nøle med å gjøre det, hvis det blir nødvendig for å lokke Russland til forhandlingsbordet.
Tysk Bundestag godkjenner utgiftsplan på €1 000 milliarder med slu parlamentarisk manøver
Den tyske Forbundsdagen godkjente en historisk utgiftsplan på €1 000 milliarder, rettet mot å styrke industriell konkurranseevne og modernisere infrastruktur. Planen, som ble fremmet av påtroppende forbundskansler Friedrich Merz – på tross av valgløfter om det motsatte – inkluderer opptil €400 milliarder i økte forsvarsutgifter, samt store investeringer i grønn energi, halvlederproduksjon og AI-drevet automatisering.
Mens tilhengerne omtaler det som et «historisk moderniseringsløft,» advarer kritikere om stigende gjeld og inflasjonsrisiko. En av de skarpeste kritikerne av tyske og europeiske planer om å forgjelde seg for å ruste opp til proxy-krig mot Russland, er den tidligere greske finansministeren Yanous Varoufakis, som mener at ambisjonene ikke henger på greip med økonomiske og finansielle realiteter.
Forventninger til Federal Reserves økonomiske prognoser
Det er duket for ukens store høydepunkt. Markedene forbereder seg på Federal Reserves rentemøte, hvor den amerikanske sentralbanken også vil oppdatere sine økonomiske prognoser (SEP). Mens Fed tidligere har signalisert tre rentekutt i 2025, kan vedvarende inflasjon føre til en mer forsiktig holdning.
Basert på ferske data kan Fed heve sin inflasjonsprognose for 2025 (desember-prognosen var 2,5 % for både kjerne- og totalinflasjon) samtidig som vekstanslaget senkes fra 2,1 %.
Investorene vil følge nøye med på dot-plottet for å se om sentralbanken justerer rentebanen oppover, noe som kan utsette eventuelle lettelser. Fed-sjef Jerome Powell vil avholde sin sedvanlige pressekonferanse etter møtet, der markedene vil søke svar på hvorvidt inflasjon og økonomisk motstandskraft kan påvirke pengepolitikken videre.
Motstridende inflasjonssignaler: Markedet vs Fagøkonomene
Bloombergs sjeføkonom mot spekulasjoner om en «Fed put,» og hevdet at de siste ukenes markedsnedgang neppe vil få sentralbanken til å endre kurs, ettersom Fed fortsatt prioriterer inflasjonskontroll fremfor markedsbevegelser.
Den amerikanske sentralbanken rapporterte tirsdag at industriproduksjonen økte med 0,7 % i februar, høyere enn økonomers forventning på 0,3 %. Økningen var i stor grad drevet av en 8,5 % oppgang i bilproduksjon og bildeler, som hentet seg inn etter et fall på 5,3 % i januar. Denne sterke rapporten bidrog til å dempe bekymringene om en resesjon, samtidig som den ikke bidrog til å styrke saken for nye rentekutt.
Inflasjonsbildet er langt fra entydig. På den ene siden sanntidsdata gir indikasjoner på en rask avtagning i prispresset, og blant annet eggprisene stuper. På den annen side viser en undersøkelse at “ledende akademiske økonomer” oppjusterer sine inflasjonsprognoser for inneværende år, samtidig som de kutter vekstestimatene sine. Så får vi se på onsdag kveld om Jay Powell og hans kollegium av økonomiske vismenn slutter seg til markedet eller fagøkonomene.
JD Vances tale på American Dynamism Summit: Globaliseringens feilslutninger
På American Dynamism Summit, arrangert av venturekapitalfondet A16Z, leverte visepresident JD Vance en skarp kritikk av globaliseringen av verdensøkonomien, hvor han hevdet at to grunnleggende antakelser har feilet.
Den første feilslutningen den vestlige lederklassen (i politikken og næringslivet) har begått, er ifølge Vance ideen om at design og produksjon av ting kunne separeres. Troen på at Vesten kunne outsource produksjonen av ting til lavinntektsland, og forbli på toppen av næringskjeden, uten risiko for at de fattige og underutviklede landene ville lære seg å produsere tingene på egenhånd, uten å måtte gi fra seg mesteparten av profitten til sine overherrer i Vesten.
Den andre feilslutningen Vance fremholdt var ideen om at billig arbeidskraft alltid er et gode. Tvert om hevdet visepresidenten at billig arbeidskraft er en bjørnetjeneste, som på sikt hemmer innovasjon. At billig arbeidskraft ble en hvilepute, som gjorde at fokuset havnet på å lage produkter billigere, på bekostning av fokus på å innovere for å lage bedre produkter.
Vance, som selv stammer fra en hillbilly-bakgrunn med sterkt innslag av rusproblemer, sammenlignet billig arbeidskraft som et rusmiddel som for mange amerikanske bedrifter ble avhengige av. Enten det var i form av offshoring av fabrikker til land med billig arbeidskraft eller import av billig arbeidskraft gjennom immigrasjonssystemet – ble billig arbeidskraft et narkotikum for vestlige økonomier.
Vance argumenterte for at tiår med utflytting av industri har uthult USAs produksjonskapasitet, og gjort landet overdrevent avhengig av utenlandske forsyningskjeder. Han etterlyste en aggressiv tilbakeflytting av industri, inkludert en statlig støttet industripolitikk for å gjenopprette teknologisk og militær overlegenhet over konkurrenter som Kina.
Hans uttalelser ble godt mottatt i venturekapital- og forsvarsteknologisektoren, og styrket oppfatningen av at offentlig-privat samarbeid er avgjørende for amerikansk konkurransekraft. En som trolig trakk lurt på smilebåndet til Vances tordentale, er den avdøde investoren Sir James Goldsmith, som allerede på midten av 90-tallet advarte dystert om at globalisering og hemningsløs frihandel ville bli Vestens økonomiske undergang.
