Kinas AI-modell DeepSeek skaper panikk på børsene. Nvidia stuper 16,9 %, og Jevons paradoks ser ut til å utspille seg i sanntid. Er vi vitne til et digitalt våpenkappløp mellom USA og Kina som kan gjøre AI gratis? Og markerer dette starten på slutten for Nvidias dominans og superprofitt?
Den effisiente markedshypotesen ble hardt prøvd i mandagens handelsøkt på Wall Street. Gjennombruddet til den kinesiske ChatGPT-kopien DeepSeek, har gitt investorer mye å fordøye. Hva betyr Kinas AI-gjennombrudd? Er hele det AI-drevne børsrallyet på Wall Street dermed en saga blott?
Mandagens blodrøde tall reflekterer markedets umiddelbare reaksjon på trusselen fra DeepSeek. Nvidia og Broadcom fikk hardest medfart av de store, med dommedagsstup på henholdsvis 16,9 % og 17,3 %. Nvidia skrellet dermed av nesten $600 milliarder i markedsverdi, som er mer en verdien til oljeselskapet Exxon, som for ikke for mange år siden var verdens mest verdifulle selskap.
Apple og Meta viste derimot motstandskraft, og endte dagen 3,3 % og 1,9 % i pluss. Dette signaliserer at Kinas AI-gjennombrudd kan ramme amerikanske selskaper ulikt, avhengig av hvor tett de er bundet til Nvidia-teknologi, eller om de har mer å tjene på billigere AI-brikker.
- S&P 500: Gikk ned med omtrent 1,5 %, og sluttet på 6 012,28.
- Nasdaq Composite: Falt med cirka 3,1 %, og endte på 19 341,83.
- Dow Jones Industrial Average: I motsetning til den bredere markedstrenden steg den med 0,7 %, og endte på 44 713,58.
- Statsobligasjoner: 10-årsrenten gikk ned til 4,53 % fra 4,62 % på fredag.
- Bitcoin: Falt i takt med teknologisektoren til en bunn på under $98 000, før den hentet seg inn til rundt $102 000 mandag kveld.
DeepSeeks gjennombrudd: Tvinger investorene til å revurdere gårsdagens verden
DeepSeek har blitt omtalt som AIs Sputnik-øyeblikk av Marc Andreessen. Med en dynamisk og uforutsigbar utvikling har investorer og teknologieksperter blitt tvunget til å revurdere grunnleggende antagelser om AI-markedet.
Frem til fredag var markedets forutsetninger omtrent som følger: 1) At AI er fremtiden; 2) Amerikansk AI-dominans; 3) At Nvidia har en suveren strategisk posisjon som markedsleder for neste generasjons GPU-er for generativ AI; Og 4) At Nvidia GPU-er er den knappe faktoren, og at de som har mest penger (les: Apple, Amazon, Alphabet, Meta, Microsoft og Tesla) til å kjøpe flest Nvidia-GPUer, vinner kappløpet om fremtiden.
Det var før DeepSeek. Etter DeepSeek holder fortsatt den første hypotesen om at AI er fremtiden. Men alle andre forutsetninger revurderes: Har Kina tatt over ledelsen på AI fra USA? Er Nvidia toast? Og må markedsverdien på amerikanske AI-selskaper som OpenAI og Anthropic skrives kraftig ned?
Jevons paradoks: Jo billigere AI blir, desto mer vil etterspørselen øke
Et begrep som har blitt kastet rundt mye, er Jevons paradoks. Blant andre av Microsoft-toppsjef Satya Nadella.
Jevons paradoks postulerer at teknologiske fremskritt som øker effektiviteten i bruken av en ressurs har tendens til å øke, i stedet for å redusere, forbruket av ressursen.
Nevnte Andreessens venturefond, A16Z, har i flere år snakket om hvordan Jevons paradoks vil utspille seg for AI, blant annet i denne diskusjonen, denne WSJ-kronikken og denne artikkelen der fondet hevder at:
Stort sett tror vi at et fall i marginalkostnaden for skapelse vil drive etterspørselen massivt. Historisk sett viser Jevons-paradokset seg konsekvent sant: Når marginalkostnaden for en vare med elastisk etterspørsel (f.eks. datakraft eller distribusjon) går ned, øker etterspørselen mer enn for å kompensere [for prisnedgangen, journ.anm.]. Resultatet er flere arbeidsplasser, mer økonomisk ekspansjon og bedre varer for forbrukerne. Dette var tilfellet med mikrobrikken og Internett, og det vil også skje med generativ AI.
På spørsmålet om de bare gir næring til en ny hypeboble som ikke klarer å levere, svarer A16Z negativt:
Det tror vi ikke. Akkurat som mikrobrikken reduserte den marginale kostnaden for datakraft til null, og internett reduserte den marginale kostnaden for distribusjon til null, lover generativ AI å redusere den marginale kostnaden for skapelse til null.
Hvis AI blir råvare, hvordan kan verdien foredles?
Satt i kontekst til DeepSeek, ser Jevons paradoks ut til å holde. DeepSeek har tilsynelatende redusert marginalkostnaden for AI betraktelig. Etterspørselen har følgelig vokst voldsomt – som demonstrert av at DeepSeek skjøt rett opp til førsteplass som mest nedlastede applikasjon i Apples AppStore.
Salesforce-gründer Marc Benioff tolker (kanskje ikke helt uten egeninteresse) at DeepSeek har klart denne bragden, uten behov for Nvidia-superdatamaskiner eller 100 millioner dollar, som at AI-modeller har blitt råvarer. Mens den virkelige skatten i AI ligger i data og metadata, oksygenet som driver AI-potensialet.
Kanskje han har et poeng. Tross DeepSeeks imponerende funksjonalitet, er ikke modellen til mye hjelp om du spør om Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass eller andre sensitive hendelser fra et kinesisk maktperspektiv.
Et lignende argument ble lagt frem av ventureinvestor Bill Gurley i et intervju før helgen. Ifølge han vil fokuset innen AI nå skifte fra rå prestasjon, til optimering og effektivisering.
Nvidias superprofitt: kan markedsdominansen vare?
Hvis DeepSeek bidrar til å gjøre AI tilnærmet gratis, er det flere forretningsmodeller som må revurderes. Personlig betaler jeg $200 for ChatGPT Pro. Er det noen vits hvis DeepSeek er både gratis og bedre?
Hva med Nvidias kunder? Disse selskapene betaler i dyre dommer for Nvidias mest avanserte AI-akseleratorer som H100. Men hva skjer hvis DeepSeek faktisk klarer å levere toppmoderne AI-funksjonalitet på mindre avansert, rimeligere maskinvare? Hvis dette stemmer, kan det utfordre hele Nvidias forretningsmodell, som er bygget rundt salg av kostbar, høyytelses maskinvare til datasentre. En slik utvikling kan redusere etterspørselen etter Nvidias mest lønnsomme produkter og dermed sette selskapets 90 % bruttomarginer under press.
En toneangivende artikkel for mandagens 17 prosents barbering av Nvidias aksjekurs, er «The Short Case for Nvidia Stock». Skrevet av Jeffrey Emanuel, tidligere fondsforvalter og softwareingeniør. Han ser med kritisk blikk på prisingen av Nvidias aksje og påpeker at selskapets tilsynelatende uovervinnelige forretningsmodell er under press på flere fronter, både innen software og hardware.
Emanuel hevder at Nvidias vanvittig høye 90 %+ bruttomarginer på sine mest avanserte, datasenterorienterte produkter, har stor nedside. Hele verden står og sikler på Nvidias superprofitt. Emanuel fremholder at markedene alltid finner en måte knekke monopolisters markedsmakt. De finner alternative, radikalt innovative nye tilnærminger til å bygge maskinvare som utnytter helt nye ideer for å omgå barrierene som støtter opp om Nvidias strategiske vollgrav – slik det ser ut som at DeepSeek nå har lyktes med.
Usikkerhet rundt DeepSeek: Gamechanger eller overdrevet hype?
Ikke alle er overbevist om at DeepSeek er spikeren i kista for Nvidia. Ikke minst selskapet selv, som i en uttalelse lovpriser DeepSeeks gjennombrudd.
Det er hovedsakelig to store usikkerhetsmomenter i historien om DeepSeek. For det første, stemmer det at det kinesiske selskapet bare har belaget seg på eldre og mindre avanserte AI-brikker fra Nvidia? Og for det andre, stemmer rapportene som sirkulerer om at DeepSeeks V3-modell bare kostet $5-6 millioner å utvikle?
I et intervju i Davos forrige uke påstod Alexandr Wang, CEO i amerikanske Scale AI, at DeepSeek har 50 000 av Nvidias avanserte H100-brikker i skjul for amerikanske eksportrestriksjoner. En påstand som har fått gehør fra blant andre Elon Musk.
Tae Kim, forfatter av boken The Nvidia Way, har ingen tro på sannhetsgehalten i kostnadsanslaget på $5 millioner. Han viser til Kinas handlingsplan for AI, som har satt til side $137 milliarder i utviklingskostnader over fem år. I beste fall er tallet på $5 millioner høyst selektivt, da andre konservative anslag tilsier minimum $60-80 millioner dollar – og det regner ikke med andre oppstarts- eller driftskostnader DeepSeek har påløpt.
Kim minner også om at DeepSeek-sjef Liang Wenfeng på et møte den 20. januar fortalte Kinas statsminister at selv om kinesiske selskaper jobbet for å ta igjen USAs AI-forsprang, var amerikanske restriksjoner på eksport av avanserte AI-brikker til Kina fortsatt en flaskehals, ifølge rapporter i The Wall Street Journal.
Hva betyr DeepSeek for fremtiden til AI?
DeepSeek markerer kanskje starten på et nytt kapittel i AI-historien. For Nvidia og andre teknologigiganter betyr dette økt konkurranse og potensielt press på marginer. For investorer og bransjeaktører vil fremtiden avhenge av hvem som best kan tilpasse seg en verden der AI stadig blir billigere – og etterspørselen uendelig større. Hvordan dette kappløpet mellom Kina og USA utspiller seg, vil definere teknologilandskapet i tiårene som kommer.
Investornytt kan foreløpig ikke love noen fasitsvar, men vi skal gjøre som Regjeringen Støre: Fortsette å følge situasjonen nøye.
